De to rivalene ligger helt likt i poeng foran det siste Grand Prix-løpet i 2021.

Det har sjelden vært spennende å følge Formel 1-mesterskapet til siste runde de siste årene. Men i 2021 opplever vi en magisk duell mellom Red Bulls Verstappen og Mercedes’ Hamilton.

Tidligere Formel 1-avslutninger har handlet om teamordre, om torpederinger, om trolldom bak rattet, om motorhavari, om hevngjerrighet og om knuste drømmer.

Her er noen høydepunkter fra sesongfinaler gjennom årene:

DUELL: Emerson Fittipaldi (t.v.) og Clay Regazzoni før det avgjørende løpet i 1974. Foto: Anonymous / AP

1974: Også likt

Dette er andre gang i VM-historien det er helt likt i poeng mellom to førere foran sesongens siste løp. Sist var i 1974 da Clay Regazzoni og Emerson Fittipaldi kjempet om tittelen.

Sveitseren Regazzoni fikk trøbbel med sin Ferrari i det siste løpet i New York, og Fittipaldis 4. plass holdt til gull for McLaren og Brasil.

LEGENDE: Niki Lauda. Foto: PATRICK BAZ / AFP

1984: Gull med et halvt poeng

Den mest marginale VM-seieren noen gang sto nå avdøde Niki Lauda for i 1984 da han var et halvt poeng bedre enn Alain Prost og dermed sikret seg sin tredje VM-tittel.

Begge kjørte for McLaren, og unge Prost var en nøtt for Lauda. Men østerrikeren vant VM takket være at han plukket så mange poeng i andre halvdel av sesongen. Lauda ble nummer én eller to i seks av de syv siste løpene.

Prosts seier i sesongavslutningen hjalp ikke - så lenge Lauda ble nummer to.

FØRSTE VM-GULL: Lewis Hamilton feirer Formel 1-triumfen i 2008. Foto: Rui Vieira / PA Wire

2008: Hamiltons triumf

Lewis Hamilton (23) ble den - til da - yngste VM-vinneren i historien da han endte ett poeng foran Felipe Massa (Ferrari).

Før sesongavslutningen i Brasil var stillingen klar: Hvis Massa vant løpet, måtte Hamilton bli nummer fem eller bedre. Før den siste runden lå han på 6. plass. Men Hamilton passerte Timo Glock på den siste runden og ble dermed VM-mester med 98 poeng, ett mer enn Massa.

SLÅTT: Lewis Hamilton gratulerer Kimi Räikkönen (t.h.) med VM-tittelen. Foto: Ricardo Mazalan / AP

2007: Hamiltons nederlag

Avslutningen på 2007-sesongen var ganske enestående, fordi tre mann kunne ta gullet. Kimi Räikkönen i Ferrari ble verdensmester med 110 poeng, mens McLaren-førerne Hamilton og Fernando Alonso begge endte på 109 - men Hamilton tok sølvet med flere 2. plasser.

Hamilton ledet foran avslutningsløpet i Brasil (107 poeng mot Alonsos 107 og Räikkönens 100), men briten fikk trøbbel med girkassen og endte på 7. plass i løpet. Finnen hadde ni pallplasser de siste ti løpene. Räikkönen ledet faktisk poengstillingen bare etter første og siste løp. Han var 26 poeng bak Hamilton etter syv løp (og den gang var det 10 poeng for seier).

RIVALER: Ayrton Senna (t.v.) og Alain Prost var bitre rivaler - uansett om de kjørte i samme eller ulike team. Foto: AFP

1989: Prost vs. Senna 1.0

Alain Prost og Ayrton Senna var stallkamerater i McLaren, men bitre rivaler på banen. Duellen mellom dem var sesongens høydepunkt.

Japans Grand Prix var årets nest siste løp. Prost hadde 76 poeng og Senna 60. Senna hadde beste startposisjon med Prost om nummer to. Prost tok likevel starten, og Senna jaget febrilsk franskmannen, men klarte ikke å komme forbi.

Seks runder før mål prøvde Senna å kjøre forbi på det eneste stedet på banen der det kunne være mulig. Brasilianeren var på god vei til å fullbyrde et mesterverk da Prost «stengte døren». Det endte med at de ble stående med hjulene låst i hverandre, noe som hindret dem i å komme videre. Prost var overbevist om at han var verdensmester, mens Senna signaliserte at han trengte hjelp. Han kom seg på banen og først i mål - men ble siden diskvalifisert fordi han kom seg ut på banen på feil sted. lDermed var VM-tittelen allerede klar til Prost - ut fra datidens regler.

1990: Prost vs. Senna 2.0

Nok en gang handlet det om Japans Grand Prix, som også i 1990 var nest siste løp. Denne gang kjørte Prost for Ferrari og Senna for McLaren-Honda. På forhånd ledet Senna VM med 78 poeng mot franskmannens 69.

De krasjet allerede i første sving, og begge snurret ut i sandfellen. Med datidens regler betydde det at Senna allerede var verdensmester før det siste løpet. Det var ni poeng for seier og bare de ni beste lølpene telte.

Etterpå haglet selvfølgelig beskyldningene. Senna mente at kollisjonen skyldtes at Prost «stengte døren».

OMSTRIDT: Michael Schumacher i Australia i 1994. Foto: MELCHERT HARRY / DPA FILE

1994: Schumachers krasjseier

Michael Schumacher tok sin første VM-tittel med bare ett poengs forsprang til Damon Hill.

I en sesong der både Ayrton Senna og Roland Ratzenberg så tragisk mistet livet på Formel 1-banen, kulminerte kampen om gullet i en dramatisk siste løpsdag.

Schumacher i Benetton dominerte starten av sesongen, men ble så diskvalifisert i to løp og utelukket fra de to neste - og Hill i Williams-bil benyttet muligheten til å knappe inn på forspranget, så det var på bare ett poeng før sesongavslutningen i Australia.

Løpet ble en voldsom duell mellom de to. De krasjet på den 35. runden, slik at begge måtte kaste inn håndkleet. Williams-teamet var klare på at det var Schumachers skyld, men fikk ikke juryens medhold. Dermed vant Michael Schumacher sitt første VM - med ett poengs margin.

LEGENDER: James Hunt (t.v.) og Niki Lauda fotografert den 24. oktober 1976. Foto: Nuck Ut / TT NYHETSBYRÅN

1976: Dramaet som ble film

James Hunt (McLaren) ble verdensmester i 1976. Han endte ett poeng foran Niki Lauda (Ferrari).

Dramaet om tittelen i 1976 har blitt film. Det var en ekstraordinær sesong der Hunt tok sitt eneste VM-gull. Hunt sikret mesterskapet med 3. plass i sesongavslutningen i Japan.

Foruten en rekke diskvalifikasjoner - og protester mot dem - huskes best Laudas forferdelige krasj i Tysklands Grand Prix. Det kunne se ut som om Lauda skulle bukke under for skadene, men utrolig nok overlevde han og mistet bare to VM-runder.

Det regnet ekstremt under det siste løpet, og førerne ba om at løpet måtte stoppes. Lauda fryktet for sin sikkerhet og dra tilbake til depotet etter bare to runder. Og så lenge Lauda ikke tok poeng, holdt Hunts pallplass til å vinne tittelen.

HER SKJER DET: Michael Schumacher dundrer inn i Jacques Villeneuve. Foto: HO / RTL

1997: Tysk torpedo

Michael Schumacher hang overraskende godt med i sin Ferrari i 1997. Sesongen skulle avsluttes på Jerez-banen. Renault hadde invitert drøssevis av gjester for å feire VM-gull.

Schumacher tok teten, men Villeneuve i Williams-Renault holdt åpenbart høyere tempo. Tyskeren mistet trolig hodet, for han prøvde å torpedere Villeneuve - foran øynene på millioner av tv-seere verden rundt. Men det gikk ikke som han hadde tenkt seg: Schumacher måtte bryte, mens Villeneuve med ødelagt bil klarte å fullføre løpet til 3. plass og VM-tittel.

Etterpå ble Schumacher innkalt på teppet hos FIA. Det endte med at han ble fratatt alle poengene han tok i 1997-sesongen.

1981: Nelson Piquet avbildet på Silverstone-banen. Foto: AP

1981: Ett poengsseier

Også i 1981 ble det mesterskap med ett poengs margin, denne gang til Nelson Piquet (Brabham) over Carlos Reutemann (Williams). Med andre ord var det en brasilianer og en argentiner som kjempet om gullet. Og med australske Alan Jones på 3. plass. Altså en av veldig få sesonger uten europeere på pallen.

Det var en ekstremt jevn sesong der bare syv poeng skilte de fem beste (vinneren i hvert løp fikk ni poeng, og de seks beste fikk poeng).

Piquet lå ett poeng bak Reutemann foran avslutningsløpet. 5. plass i Las Vegas var nok til å ta tittelen, etter som Reutemann ikke tok poeng.

FINSK SISU: Mika Häkkinen avgjorde i det siste løpet - og ble så glad. Foto: KAY NIETFELD / DPA

1999: Finnen knuste Ferrari-drømmen

Mika Häkkinen lå fire poeng bak Ferraris Eddie Irvine inn til siste løp - men der vant finnen på Suzuka-banen og tok dermed tittelen med to poengs forsprang til nordiren. Dermed knuste han Ferrari-førerens overraskende drøm om å vinne VM.

Häkkinen kopierte sitt gull fra året før - begge med McLaren-Mercedes.

Michael Schumacher? Han brakk beinet i en voldsom krasj på Silverstone.

1986: Slik så Alain Prosts McLaren-bil ut i 1986. Bildet er fra Monaco Grand Prix. Foto: MICHEL LIPCHITZ / TT NYHETSBYRÅN

1986: Tre-mannsdrama

Det er ikke så ofte kampen om VM-tittelen fortsatt står mellom tre mann inn i den siste Grand Prix-helgen. Men det var tilfelle i 1986 - med tre legender: Alain Prost, Nigel Mansell og Nelson Piquet.

Prost ble den første siden Jack Brabham i 1960 til å ta VM-tittelen to år på rad etter en dramatisk sesongfinale i Adelaide. Mansells venstre bakdekk eksploderte, og Prost vant gullet med to poengs forsprang til briten.

RIVALER: Michael Schumacher i Ferrari (øverst) og Mika Häkkinen i McLaren-Mercedes. Foto: OLIVER MULTHAUP / DPA

1998: Motor-stopp

Etter som han lå bare fire VM-poeng bak Häkkinen hadde Schumacher fortsatt mulighet til å kapre VM-tittelen før F1-avslutningen på Suzuka-banen i 1998.

Michael Schumacher ordnet beste startspor, men på startstreken stoppet tyskerens ti-sylindrede motor. Ifølge regelverket ble han plassert bakerst i starten, og alt syntes tapt. Men han avanserte fram til 2.plass bak Häkkinen. Spenningen var der - helt til Schumacher punkterte og måtte gi opp.

FEIRINGEN: Ferrari-teamet løftet Schumacher på gullstol etter gullet i 2003. Foto: OLIVER MULTHAUP / DPA

2003: Utfordret Ferrari

Etter to år med Ferrari-dominanse, utfordret Kimi Räikkönen (McLaren) og Juan-Pablo Montoya (Williams) Michael Schumacher i 2003.

«Mr. Iceman» fra Finland kjørte jevnt hele sesongen, mens Schumacher tok seks seirer. 8. plass i sesongavslutningen i Japan var nok for Schumacher. Han tok gull med to poengs margin til Räikkönen.

CHAMPIS-SPRUT: Nelson Piquet (foran) og Alain Prost etter Monaco Grand Prix. Foto: Michel Lipchitz / AP

1983: For en sluttspurt

Nelson Piquet ble verdensmester med to poengs forsprang til Alain Prost - til tross for at han hadde ligget 14 poeng bak da det gjensto bare tre løp (ni poeng for seier på denne tiden).

Prost i Renault ble stående uten poeng i tre av de fire siste løpene. Dermed røk VM-tittelen. Piquet kjørte for Brabham.

LEGENDE: John Surtees ligger først i Grand Prix-løpet i Syracuse i 1964. Foto: GIROLAMO DI MAJO / AP

1964: Ferraris teamordre

Bare de seks beste fikk poeng, og bare de seks beste løpene telte da John Surtees vant med ett poengs margin til Graham Hill (faren til Damon Hill).

Hill hentet flere poeng totalt - men det var altså bare de seks beste løpene som telte da mesteren skulle kåres. Jim Clark ble nummer tre.

«Teamordre» er et begrep i Formel 1-sporten. Da Ferrari-teamet skjønte at Surtees kunne ta gullet, fikk lagkameraten Lorenzo Bandini beskjed om å «roe ned» og la Surtees overta hans 2. plass i sesongfinalen i Mexico.