– Det er en seig og monoton gjeng jeg er på lag med på distanse. Men jeg har litt andre styrker enn mange av dem, det har jeg tenkt å ta litt tak i igjen. Nå kom en gylden mulighet til å bli med hit og bryte opp i det jeg bruker å gjøre, sier han til VG.

Da var han akkurat ferdig med en nesten to timers lang økt der hovedingrediensen var såkalt «elghufs» – det vil si intervaller med staver i både kupert terreng og motbakke – i strålende høstvær på morgenkvisten i Molde.

GODT FORNØYD ETTER INTERVALL: Emil Iversen (venstre) steppet inn som «hosptitant» på sprintlandslaget i Johannes Høsflot Klæbos fravær. Her sammen med Håvard Solås Taugbøl, Pål Golberg, Erik Valnes, trener Arild Monsen, Even Northug og Sindre Bjørnestad Skar. Foto: Mikal Aaserud, VG

Under samlingen har han også fått kjenne på skikkelig fart under en ren sprintøkt. Det trives han åpenbart godt med.

– Distanselaget er jo det særeste laget i hele verden. Vi har jo diskutert litt trening der, men det er skremmende sært og lite rom for endring, sier han og utdyper:

– Da var det bedre å bare bli med hit til Molde i stedet for å komme med et ønske om å for eksempel endre intervaller på laget. Det er ikke lett å bli enig om ting på laget vårt. Nevner du du kortere drag på intervallene til dem, så flekker de tennene.

– Kunne godt vært her

Samtidig er hans opprinnelige lag på samling i hovedstaden. Harald Østberg Amundsen, lagkamerat på distanselaget, sier følgende om Iversens valg:

– Jeg vet ikke om han er der (i Molde på sprintsamling) for å få trent sprint eller om han er der fordi det går roligere på langturer. Jeg synes han godt kunne vært her for å få kjørt litt kapasitet-trening, sier Harald Østberg Amundsen.

Sprintlandslagstrener Arild Monsen er godt fornøyd med at Iversen er med på samling. Han forteller at distansetrener Eirik Myhr Nossum informerte om ønsket.

Iversen har som kjent en svært dårlig nyere historikk på sprintrenn.

Han røk blant annet ut i tre av tre prologer, det vil si før kvart-, semi- og finale, i renn før jul i det som endte som en marerittsesong i 2021/2022.

– Han føler vel at han er ved et veiskille. Skal han gi opp sprinten, eller skal han holde tak i det. Emil har en bra CV på sprint, men ikke av nyere dato, sier Monsen – og fortsetter:

– Da ville han bli med oss hit. På denne samlingen her dro vi til med en sprintøkt med en gang. Der var han veldig med, ble en i mengden og ikke kraftig slått.

– Men har det egentlig noe å si å være med på en sprintsamling, eller bare en sprintøkt som i dette tilfellet?

– Fysisk er det nok begrenset hva det har å si. Men mentalt er det noe annet. Han føler han kjenner og prøver seg på dem. Da tar han det med seg videre.

INSTRUERER: Sprintlandslagstrener Arild Monsen (til høyre) får beskjed av Pål Golberg om hvordan laget bør løpe på de bratte grusveiene opp til toppen av alpinanlegget i Molde. Emil Iversen med ryggen til. Foto: Mikal Aaserud, VG

Når VG spør Iversen om han ikke skal ta opp en mulig endring i trening med laget, svarer han at det ikke er vits.

– Her har jeg en gjeng som er bra distanse- og sprintmessig. Det er mye å lære herfra. Det viktigste er å dyrke sine styrker i skisporet og jobbe med svakhetene. Men det er styrkene som skal gi resultater.

– Jeg fikk meg en vekker i fjor. Jeg må være mye mer nøye. Jeg ble for preget av andre, intervaller og trening gikk ikke som jeg planla. Kanskje jeg ikke var god nok for å være med på det, eller det ble for hardt. Jeg må bli mer nøye, sier han.