– Jeg synes det slår feil ut, så ærlig må jeg være, sier Lyn-løperen, og vinneren av det siste verdenscuprennet før jul, til VG.

Han fortsetter:

– Jeg mener poengsystemet var mye mer rettferdig som det var. Nå belønnes man i stor grad for å stille opp på skirenn, fremfor å faktisk gå fort i de konkurransene man stiller opp i, sier Krüger, som er en del av den norske troppen som skal gå Tour de Ski i romjulen og inn i det nye året.

Han er ikke den eneste som har reagert.

Det samme gjorde den svenske stjerneduoen Frida Karlsson og Maja Dahlqvist for noen uker tilbake.

Endringen er kommet for å bli

Men det var en tanke bak endringen som kom våren 2022. Det var da FIS (Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet) besluttet å innføre det nå omdiskuterte nye poengsystemet (se faktaboks litt lenger opp i saken).

På sine egne nettsider skrev de at målet var å tette gapet mellom utøverne, samtidig som man ikke «devaluerte» toppresultater. FIS skrev også at endringen ville føre til at distanseløpere ville se verdien av å gå sprintrenn og motsatt.

I dag sier Michal Lamplot, renndirektør i FIS, at de også fikk tilbakemeldinger fra arrangørene om at manglende profiler førte til lavere oppslutning om rennene.

SVARER: Renndirektør i FIS, Michal Lamplot, her under verdenscupåpningen i Ruka, Finland, tidligere i år. Foto: Henrik Montgomery/TT

Han har dette å si til Krügers kritikk:

– Vi er ikke engang midt i sesongen. Da vil jeg ikke konkludere om det fungerer eller ikke, sier han.

Lamplot forstår at det å miste to-tre verdenscuphelger svir poengmessig. Det er potensielt 6–9 konkurranser og potensielt 600–900 poeng.

– Det er selvfølgelig et problem. Men hvis det handler om at de må stå over på grunn av sykdom eller andre grunner, så har jo dette skjedd før også.

– Men jeg forstår ham og hva han sier. Motivasjonen er å motivere utøvere til å stille til konkurransene. Vi evaluerer dette etter sesongen, men vi får først se effekten på hvordan utøvere prioriterer etter litt tid.

– Så dette systemet er kommet for å bli?

– Ja, det fortjener tid slik at vi får se hvordan det slår ut. Det hadde ikke vært bra å endre tilbake uten å ha brukt litt tid.

I STORFORM: Trioen Simen Hegstad Krüger (midten), Hans Christer Holund og Sjur Røthe sørget for helnorsk pall på 20 kilometeren i Davos i det siste rennet før jul. Foto: GIAN EHRENZELLER / AP

Krüger er på sin side klar på at den som skal vinne verdenscupen skal være stabil, men likevel «helt oppi der» og vinne skirenn. Det opplever han ikke er kravet nå.

– Selv om du vinner skirenn nå, så skal man ikke stå over mange skirenn før du blir sjanseløs. Det blir helt feil i mitt hode, sier han.

På både dame- og herresiden, selv uten russisk deltagelse, er det nå seks ulike nasjoner som er representert på topp ti-listen i verdenscupen sammenlagt.

Johannes Høsflot Klæbo sier til VG at han ennå ikke har gjort seg på en klar mening den ene eller andre veien. Men han har ingen problemer med å problematisere den nye ordningen.

Trønderen bruker Iivo Niskanen som eksempel. Finnen – som er verdens beste klassiskløper – ble smittet av corona tidlig denne sesongen og har stått over alle verdenscupkonkurranser i år.

USIKKER PÅ NYTT POENGSYSTEM: Johannes Høsflot Klæbo, her under verdenscupen i Davos for en drøy uke siden. Foto: GIAN EHRENZELLER / EPA

– Han er nesten sjanseløs på å vinne sammenlagt nå og når det er VM som gjelder, så kan vi miste ham i enda flere verdenscuphelger. Da er hele poenget borte. Du må belønne dem som vinner skirenn mer.

– Så du mener egentlig at det nye systemet slår feil ut?

– Det er såpass tidlig. Men Iivo er et godt eksempel på en utøver vi kan miste i mange verdenscuphelger. Det vil vi ikke. Det er vanskelig å trekke konklusjoner så tidlig, men det er positivt å belønne folk for å gå verdenscup. Så trengs det noen justeringer. Du må belønne det å komme topp fem med flere poeng, sier Klæbo.