Fagermo peker ut kursen, og Herolind Shala ler. Blir 2020 året Fotball-Norge slutter å le av Vålerenga? Fagermo peker ut kursen, og Herolind Shala ler. Blir 2020 året Fotball-Norge slutter å le av Vålerenga? Foto: Stein J. Bjørge

«Kan vi slutte å le av Vålerenga?»

KOMMENTAR: Er det mulig å ta Vålerenga helt på alvor? Ja, i år kanskje. Av to grunner.

Foto: Stein J. Bjørge

Da kan vi begynne med den triveligste, håpet om sportslig utvikling.

Stallen ser ikke spesielt bedre ut enn tidligere, ifølge folk som pleier å følge med oppe på Valle (en slik sammenligning er uansett ganske vrien, for på Valle har spillere flakset ut og inn som trekkfugler både vår og høst), men klubben fikk til slutt ordnet en trener som det bruser av.

Etter at VIF de siste årene har hatt trenere (Rekdal og Deila) som noen har ment at har lagt mange forklaringer på forgjengeren og ellers har syntes mye synd på seg selv, har klubben nå en trener (Dag-Eilev Fagermo) som ikke gidder slikt.

«Kan vi slutte å le av Vålerenga?» spør kommentator Ola Bernhus. Foto: Vegard Grøtt

Solid og bestemt

Fagermo er ikke spesielt interessert i å være populær, heller, det får komme med resultatene. Dem har han fått i Odd.

Mens VIF har vekslet store ord inn i dårlige resultater, har Odd i årene med Fagermo hatt klare og distinkte mål. Det Odd har fått til, må imponere alle.

Med unge telemarkinger som stamme har Skien-klubben i ro og mak bygd en prestasjonsgruppe som ingen motstander kan ta lett på, mens kontorpersonalet på Valle har brukt det meste av tiden til å fylle ut skjemaer på nye folk. Ustanselig, fra inn- og utland, øst og vest.

Vis fakta ↓
Vålerenga siste ti år

Tammere og tammere

VIFs ambisjoner har gjerne hatt litt mening i begynnelsen av sesongen, på et nivå man må kunne kreve av hovedstadens fremste lag. Utover sommeren er ambisjonene falmet til «øverste halvdel».

Og Fotball-Norge har flirt litt. Eller mye. Vi er ikke likere her til lands enn at vi godter oss når de store fomler. Og Vålerenga burde absolutt vært blant de store. Hvert år.

Det er ikke like lett å flire av et lag som Fagermo trener.

Arven etter Fagermo kan gjøre Odd til et bedre lag enn Vålerenga i år også, for det tar tid å endre et lag og en klubb. Men Fagermo kan ikke vente lenge før styrkeforholdet er snudd, for da vil de i hvert fall flire i det fylket han forlot.

Odd står for noe. Laget er til å kjenne igjen, fast i fisken, tydelig i alt som gjøres. Nå er det håp om at også VIF skal få fast grunn under knottene. Den som skulle prøve å beskrive hva Vålerenga har stått for under sine siste trenere, skal være en svært erfaren kampobservatør.

Et fotballag skal ikke være en gåte. Selskapsleker er ikke Fagermos stil.

Jo, Vålerenga blir spennende i år. Hvis økonomien holder.

«Selskapsleker er ikke Fagermos stil», skriver Ola Bernhus. Foto: Stein J. Bjørge

Det skranter

Men det var det, da. Der ligger den andre grunnen til å følge Vålerenga med stor spenning utover sommeren.

Det ligger et tungt alvor over Intility Arena. Det må skaffes likvide midler og det fort.

Praten går om en eier (Tor Olav Trøim) som skal være bankerott, og da risikerer klubben å være det også. Klubben står ikke ut juli, blir det hvisket.

Det gjør den nok, men slik prat er alltid ødeleggende – selv om det pleier å løse seg til slutt. Vålerenga får merke ulempen ved å ha én eier av elitesatsingen. Denne eieren har vært raus med nødlån tidligere, men stemmer det at han ikke har økonomiske muskler lenger?

Hvem kan da komme inn og sørge for at regninger blir betalt og folk får lønnen sin?

Det er i hvert fall ingen grunn til å flire av Vålerenga for tiden, hverken av den ene eller annen grunn.