– Jeg vil ikke si at jeg er redd, men jeg har enorm respekt. Du er mer nervøs før sesongens første hopp i skiflyging enn du er i noe annet hopp du gjør i løpet av ett år, beskriver Tande foran torsdagens to treningshopp og en mulig VM-kvalifisering i Vikersund.
Etter fire døgn i kunstig koma i Ljubljana søkte hopperen raskt opp sitt eget fall på mobilen mens han lå i sengen på sykehuset. Han husker absolutt ingen ting fra Planica, men har sett videoen av fallet mer enn 100 ganger.
– Jeg trakk armene inntil kroppen. Veldig mange begynner å veive med armene når de mister kontroll. Jeg kunne fått store skader på indre organer om armene hadde blitt trykt inn til kroppen. Venstrearmen hadde fort vært knust, sier han til VG foran VM på hjemmebane.
– Det kan ha reddet livet mitt, sier han.
Midt mellom en tårevåt seier i Holmenkollen søndag og årets store hopp-begivenhet i Norge de neste dagene. Så avsluttes hoppsesongen med to nye helger med skiflyging. Den siste i Planica.
– Jeg tenker ikke så altfor mye på det nå. Jeg reiser dit med hopputstyr og ser hva som skjer, sier Tande – med fire VM-titler fra hoppingens formel 1-øvelse.
Det bare 50 uker siden han fikk lufttrykket oppe på venstre ski og ble sendt som en filledukke nedover monsterbakken i Slovenia.
– Det var ikke så veldig mange feil jeg skulle gjort før jeg kunne ha strøket med, sier han. Tande takket mange års turntrening og «romorientering» i luften for at kroppen automatisk gjorde det sannsynligvis mest riktige i katastrofesituasjonen.
Han sliter med å forstå at det ikke gikk verre.
– Jeg skjønner ikke at jeg ikke knekte nakken. Jeg er en fleksibel type tydeligvis, sier han med et smil.
Skadene begrenset seg i ettertid til en fire små hjerneblødninger, en punktert lunge og to brudd i kragebeinet. Men hjertet stoppet i Planica. Etter et sted mellom tre og fem minutter smalt hjertestarteren i gang igjen pumpen i brystet.
– Det er merkelig å tenke på. Jeg så ingen kar med langt skjegg og gjeterstav og er blitt enda mer sikker på at det ikke finnes noe mer enn det jordiske livet, sier han med en stor latter. Galgenhumoren sitter løst i intervjuet med VG på Olympiatoppen i Oslo.
– Det er et mye større traume for lagkamerater, trenere, støtteapparat og familie enn det har vært for meg. Det er så absolutt ikke noe godt å høre hvordan de har opplevd det som skjedde, mener han. Det skriver Clas Brede Bråthen under på.
– Det er noen ting som nesten bare må få lov til å tale for seg selv. For jeg har ingen dekkende ord eller beskrivelser for det. Det er noe av det sterkeste jeg har opplevd. Det handler om hele historien, sier landslagssjefen.
– Daniel er en ekstremt spesiell idrettsutøver og skihopper som får til det her. Dette her er på nivå med det Aksel Lund Svindal fikk til da han kom tilbake fra sitt stygge fall, mener Bråthen.
Svindal holdt på å miste livet etter et fall på utfortrening i USA i 2007. 374 dager etter kom han tilbake og vant i Beaver Creek. 347 dager etter Planica-fallet vant Daniel-André Tande sitt første verdenscuprenn. Tårene kom både hos ham og Bråthen.
– Det er veldig naturlig for meg at det kommer noen tårer. Jeg har aldri lagt noe filter på meg selv. Jeg har aldri prøvd å spille en karakter, men har vært meg selv og gir mest mulig. Det tror jeg også gjør at folk synes det er ekstra morsomt å følge med på skihopping at de blir kjent med personene, sier Daniel-André Tande.
Han ble i 2018 dobbel verdensmester i skiflyging bare noen måneder etter at broren Håkon tok livet av seg. Han har senere vært åpen om familietragedien.
– For meg er det viktig å være åpen og prate om ting. Det er en forutsetning for å få hjelp. Spesielt rundt situasjonen med Håkon er et tabubelagt tema. Jeg er veldig for å snakke om slikt. Det er har blitt en del av min væremåte, sier han og snakker om hvordan lillebroren fortsatt er med ham i hvert eneste hopp i NRK-serien «Det perfekte fallet».
Tande sier at han kjenner på nervene foran møtet med Vikersund som har verdensrekorden (Stefan Kraft – 253,5 meter).
– Jeg kjenner ikke på frykt ennå, men jeg skal innrømme at jeg våkner med litt mer «tention» i kroppen for hver dag nå. Men jeg vet at hvis jeg gjør sånne hopp som i Kollen, så er det ikke noe problem i det hele tatt, sier han og fortsetter.
– Seieren i Holmenkollen betyr absolutt noe. Jeg pushet grensene litt der og det svarte så bra.
– Er du redd for å gjøre samme feil som i Planica?
– Nei.
– Tenker du på VM-gull?
– Jeg ingen ambisjoner å vinne. Den eneste jeg har er å slippe bommen i første treningshopp. Så tar vi det derfra.
– Men du er fire ganger verdensmester i skiflyging?
– Selvfølgelig hadde det vært kult å få være med både individuelt og særlig lagkonkurransen. Ingen har vunnet fire strake laggull i skiflygings-VM.
– Tenker du lengder før Vikersund?
– Selvfølgelig. Jeg ønsker å hoppe lengst mulig. Alle mann drømmer om å hoppe over 250 meter, sier Tande med 243,5 meter fra Planica og 243 fra Vikersund som bestenoteringer.
– Drømmer du om å sette verdensrekord?
– Selvfølgelig. Det har jeg gjort i alle år.