I et virrvarr av sjanser, offsidemål, VAR-annulleringer og tårer allerede før avspark, måtte thrilleren som følge av sin egen naturlige dramaturgi bli avgjort etter uvanlig lang straffesparkkonkurranse. Etter nesten tre timers finalespill kunne Liverpool-kaptein Jordan Henderson heve ligacuptrofeet mens gullkonfettien drysset over Wembleys ærestribune.
Dermed overvant tyske Jürgen Klopp endelig den engelske nasjonalarenaen. Der har han tapt sine finaler både med Borussia Dortmund (2013) og Liverpool (2016), og han måtte vente lenge og se mye før hans første trofé tatt på Wembley var i boks.
For ligacupfinalen i 2022 var fotballkampen som aldri ville ta slutt: 0–0 etter 120 minutter, 5–5 på de 10 første straffene, 5–5 også på de 10 neste – før den nær uslåelige avslutningen: Keeper mot keeper. Der tok ukjente Caoimhin Kelleher, kjøpt for drøyt 350.000 kroner fra enda mer ukjente Ringmahon Rovers, rotta på Kepa Arrizabalaga – verdens dyreste keeper.
– Dette var relativt spennende. Når du kjenner historien til disse to lagene, vet du at det ikke vil bli 8–0 til en av oss. Vi går på hverandre. De starter best, så er vi best, så er de best igjen, så er det oss, oppsummerer en oppglødd Jürgen Klopp overfor Liverpools tv-kanal.
– Det kunne blitt 5–5, legger han til.
Mot slutten av 2. ekstraomgang gjorde Chelseas vanligvis taktisk kløkte manager Thomas Tuchel det som vil huskes som en feil: Han tok ut Edouard Mendy etter en kanonmatch og satte inn Kepa for straffesparkkonkurransen. Spanjolen har stått på veien til finalen og vært «cupmålvakt», men på Wembley var 750-millionerskjøpet fra 2018 verdiløs:
Han tok ingen av Liverpools 11 straffer, heller ikke den fra keeperkollega Kelleher, og til slutt blåste Kepa kampens siste forsøk høyt over mål.
– Det er jeg som tar avgjørelsene. Vi vet ikke hva som hadde skjedd om vi hadde latt Mendy være på banen. Ikke skyld på ham, skyld på meg, forklarer Tuchel på pressekonferansen etterpå. Han sier Kepa trener mer på straffer enn Mendy og at dette er gjort før.
– Det er tøft å misse på den eneste straffen, men det er ikke han (Kepa) som skal ha skylden, fortsetter Tuchel.
Klopp gjorde motsatt av landsmannen i det som var begge de tyske trenerprofilenes 10. store finale: Liverpool-sjefen lot stjernen Alisson være på benken og beholdt den 23-årige cupkeeperen Kelleher i elleveren.
Iren har riktignok prøvd seg mot Chelsea før på sine 16 A-kamper over tre år i Liverpool-drakten, men har ellers stort sett spilt mot Shrewsbury, Cardiff og Midtjylland. Og selv om det er et stykke fra Herning til Wembley-finale og 90.000 på tribunen, viste Kelleher seg modig og moden nok for oppgaven allerede etter fem og et halvt minutt: Chelsea-offensiven Christian Pulisic kunne avslutte alene etter en perfekt Cesar Azpilicueta-pasning, men 23-åringen var på pletten og reddet.
Liverpool måtte klare seg uten midtbanespiller Thiago, som måtte ut av startoppstillingen etter ha fått trøbbel under oppvarmingen. Han gråt da finalen ble blåst i gang, men kunne tørke tårene da lagkameratene var i ferd med å overta initiativet etter Chelseas gode start.
Trent Alexander-Arnold begynte å treffe med pasningene, Luis Diaz med driblingene – og at midtspissvikar Sadio Mané ikke overlistet landsmannen Edouard Mendy etter en halvtime var ikke til å tro.
Naby Keita smalt avgårde en markkryper fra utenfor 16-meteren, Mendy var nede og parerte. Returen trillet som en gave for Mané, og plutselig var Liverpool-offensiven ansikt til ansikt med keeperen han sto skulder til skulder ved i forrige finaleopptreden: Da duoen var hovedpersonene for Senegals historiske tittel i Afrikamesterskapets straffedrama for tre uker siden. Mendy kastet opp armene på Manés forsøk og fikk slått ballen over.
Liverpool fortsatte å føre, men Chelseas kontringer kom med sting. Akademiproduktet Mason Mount var centimeter på gal side av stolpen da Kai Havertz spilte ham opp til en megasjanse rett før pause, og da samme Mount fikk en nær identisk mulighet rett etter, hadde han tilsynelatende ikke justert skuddfoten nok under garderobehvilen. Denne gangen rammet han innsiden av stolpen – og det var stadig målløst.
Så trodde alle at Liverpool endelig hadde sprukket finalenullen. Alexander-Arnold skrudde et frispark over feltet, Mané headet tilbake på tvers av femmeteren, og i blindsiden til Chelsea-stopper Thiago Silva snek svære Joel Matip seg frem. Liverpools kameruner headet dødballtrekket i nettet, Wembley-brølet kunne omsider la seg høre, men greide ikke overdøve VAR-rommets beskjed til dommer Stuart Attwell om at situasjonen måtte dobbeltsjekkes på monitor.
Der kom han frem til at Matips stoppermakker Virgil van Dijk var litt for røff med Reece James idet ballen gikk og at det påvirket spillet nok til at det var straffbar offside. Det hjalp ikke at van Dijks personlige videodømming via Wembleys storskjerm kom til motsatt konklusjon. Dueller mot dommeren taper selv digre van Dijk, og nederlenderen ble faktisk også for veik da han fikk Liverpools siste sjanse i ordinær tid. Midtstopperens hodestøt etter corner ble stoppet med et tigersprang av Mendy.
Chelseas siste fikk Romelu Lukaku. Chelsea-angriperen var på benken igjen fra start, men fikk snaut halve 2. omgang av Tuchel og kunne på hysterisk vis blitt matchvinner på en bare passe engasjert hælflikk. Men Kelleher var like påskrudd som i åpningen, og Klopps keepervalg stoppet ballen med en benparade.
Om den avslutningen fremsto uinspirert, fyrte Lukaku på fulle sylindre i første ekstraomgang. I en offsidesituasjon så marginal at bare VAR kunne ha ønske om å vurdere den, snurret han bort Ibrahima Konate og banket kveldens tredje ikke-tellende ball i nettet. Assistentdommeren fulgte tungt flagg-prinsippet og avventet, mens videorommets nådeløse oppmerkning av linjene plasserte også belgieren i offside.
Det gjentok seg for Kai Havertz i andre ekstraomgang, som også fikk annullert en scoring for offside, tyskerens andre for dagen og den fjerde i kampen. Dermed ble det straffespark.
PS! Også for tre år siden var Kepa Arrizabalaga en slags hovedperson i ligacupfinalen. Den gangen skulle han byttes ut i finalen mot Manchester City – som også da gikk til straffesparkkonkurranse. Men han nektet å adlyde daværende Chelsea-trener Mauricio Sarri, ble på banen, sto i straffesparkkonkurransen – og tapte også den gangen.