Den sveitsiske byen Zug har bare rundt 30.000 innbyggere, men likevel stoppes Dan Remy Tangnes daglig av fans som vil ta en prat. Når han spiser ute med sin tolv år gamle datter og kona, er det stadig noen som kommer bort for å snakke om det han har fått til.
Oppmerksomheten er voldsom, men nordmannen føler det stort sett er positivt. Det er et tegn på at man har gjort noe bra. Han har fått en helt unik posisjon i europeisk idrett.
Overfor Aftenposten forklarer 43-åringen hvordan han har skapt et norsk-sveitsisk eventyr.
«Et av Europas største trenerhåp»
Forrige uke ble Tangnes kåret til årets ishockeytrener i Europa på prisseremonien til interesseorganisasjonen European Hockey Clubs Alliance.
Utmerkelsen kom etter at han ledet EV Zug, Sveits’ beste ishockeylag, til triumf i landets sluttspill for andre år på rad. Da de vant i fjor, var det klubbens første sluttspilltittel på 23 år.
«Et av Europas største trenerhåp,» skrev avisen Neue Zürcher Zeitung etterpå.
Tangnes’ bragder som trener er uten sidestykke i norsk ishockeyhistorie.
Skader stoppet hans egen iskarriere tidlig. Mesteparten av årene som spiller tilbrakte han i Sverige. Det var også der han prøvde ut trenerlivet, etter at han la opp.
Tangnes trivdes med oppgavene. Etter opphold i Rögle og Linköping kom plutselig telefonen fra Sveits, der verdens fjerde beste hockeyliga befinner seg.
Da Tangnes signerte for Zug i 2018, var flere supportere og eksperter skeptiske. Norge pleier ikke å eksportere trenere til de store utenlandske ligaene.
Nå trykker de ham til brystet. Etter den siste seieren ble Tangnes og laget hyllet av mange tusen ekstatiske supportere.
Årets sluttspillseier satt langt inne. Zug tapte de tre første kampene i finaleseieren mot ZSC Lions. Et ellevilt comeback i form av fire strake seiere sikret imidlertid Tangnes’ mannskap tittelen.
– Jeg må si jeg er stolt av å vinne andre året på rad. At vi gjør det etter 0–3, tyder på at vi har klart å skape gode vaner og selvtillit i laget. Som trener er noe av det vanskeligste å få til, å ha sterke resultater og suksess år etter år. Å vinne én gang er vanskelig. Som regel er det enda vanskeligere å gjøre det om igjen. Det er vi stolte over å ha klart, sier Tangnes.
Han kobles stadig til en trenerjobb i amerikanske NHL, den største ligaen i verden.
Ønsker spillere som stiller spørsmål
En norsk trener dro altså til Sveits, møtte skeptikerne og er nå ett av ishockeyens heteste trenernavn i Europa.
En nøkkel til suksessen har vært å bygge en helt spesiell kultur i Zug. I Sveits er idrettsutøvere gjerne oppfostret med at de skal gjøre som de får beskjed om. De tenker ofte innenfor boksene de er opplært til å tenke i.
For Tangnes var det viktig at valgene spillerne gjorde på banen, var deres egne.
– I den sveitsiske skolen har de lært mye om hva de skal gjøre, men kanskje ikke så mye av hvordan og hvorfor. Vi begynte med å få dem til å tenke over hvorfor. «Hvorfor gjør vi dette på denne måten?» Da får man en dypere forståelse individuelt også, slik at folk skjønner: «Aha, det er derfor han maser om dette hele tiden.»
Han synes ikke det er noe revolusjonerende over metoden. Det handler enkelt og greit om å stille spillerne spørsmål. Hvorfor gikk pucken dit? Hvorfor lyktes ikke det angrepet?
– Da får man ofte spillerne til å tenke selv. Vi trenere skal være der som en guide, istedenfor å ta beslutninger for dem. Det gjelder i andre yrker og. Hvis du som journalist har en redaktør som alltid forteller hvilke spørsmål du skal stille og hvordan du bør gjøre intervjuer, blir du drittlei.
Dan Remy Tangnes kobles stadig til enda større klubber. Enn så lenge trives han i Zug, der han har kontrakt til sommeren 2024.
Han prøver å være en motvekt når det er sterke følelser i sving hos spillerne, men innrømmer at også han lar seg rive med iblant.
På evig jakt etter inspirasjon
Resultatene viser at Tangnes har lykkes i det han prøver på. Selv gir han gode spillere og assistenttrenere mye av æren for suksessen. De har alle vært med på å skape kulturen som har gjort Zug til et bra lag.
Men han vet hvor fort det hele kan rives ned, dersom man ikke er på tå hev.
– Jeg tror at alle som har fått smaken på suksess og det å vinne titler bare blir mer sultne av å lykkes. Min største frykt er at alle skal være passe fornøyd. Jeg vil være best. Det er det som motiverer meg og laget hver dag. Det gjelder å finne inspirasjon i folk rundt omkring.
Treneren som vokste opp bare noen hundre meter unna Jordal Amfi i Oslo, leter ofte bredt for å finne inspirasjon. Tangnes leser mye. Det går i biografier, gjerne om nåtidens største entreprenører eller tidligere statsledere fra for eksempel andre verdenskrig.
– Jeg prøver å forstå hvordan folk lar seg inspirere og blir påvirket av noen få mennesker, på godt og vondt. Som trener er kommunikasjon det viktigste verktøyet jeg har. Det prøver jeg hele tiden å finslipe, både det interne som går direkte til spillerne, og det indirekte som går via dere i mediene, sponsorer og andre, før det igjen kommer tilbake til spillerne.
På Mallorca-ferien er imidlertid ingen bok med i reisesekken. All energi vies familien. Det er på sin plass etter en lang og tidkrevende sesong.
– Jeg skal gi dem så mye oppmerksomhet som mulig, men det blir nok noen bøker når vi kommer hjem. Det tar som oftest bare en uke, så er de drittlei at jeg er rundt beina deres hele tiden. Det er de ikke vant til, sier en lattermild Dan Remy Tangnes fra en strand på Mallorca.