– Vi kommer ikke fremover i denne verden om vi ikke prøver. Jeg har ikke fasiten på hva som er riktig. Men at vi bør gjøre noe og kunne gjort noe, tror jeg absolutt, sier Klæbo i VG-intervju utenfor Kristiansten Festning.

Langrenn sliter med bredden internasjonalt, i Norge har seertallene vært dalende, Storbritannia har ikke råd til å lønne trenerne og vet ikke om de får gått alle konkurranser til vinteren. Derfor har britene startet en spleise-side, hvor Klæbo lover å bidra.

Trønderen er tydelig på at langrenn må videreutvikles. Han har flere løse ideer i hodet – som at langrenn kan hente inspirasjon fra sykkel.

Gjennom hans private sponsor Uno-X, som driver profflag i sykkel, har han fått et innblikk i sykkelverden. Der er det sponsor-eide lag med utøvere på tvers av land i de «hverdagslige» rittene, mens det i mesterskap konkurreres for nasjoner.

I langrenn går man for landslag i både verdenscupen og mesterskap.

– Vi må være åpne for nye forslag. Når vi sitter med et lag som Storbritannia som ikke har budsjett til å konkurrere, må det ringe noen bjeller. Så har ikke jeg svar på om man skal gå for en full modell som sykkel, men jeg synes vi alle bør leke med tanken. Deretter må ting tas steg for steg, sier Klæbo.

Han var til stede under klassikeren Flandern Rundt i Belgia, og drar paralleller mellom Belgia som sykkelnasjon og Norge som skinasjon.

– I Belgia er sykkel like stort som ski i Norge. De har belgiere på så å si alle profflag. Da får man utnyttet kompetansen de har i Belgia bredere. Kulturen i Norge er ski, og hadde man hatt en annen modell, eller hvert fall lekt med tanken, kunne man sagt at det var lettere å stille på likere kår. Flere nordmenn kunne også vært med i verdenscupen på ulike lag. Det er mange ulike aspekt og tanker man må lufte.

– Sykkel-tanken har nok slått meg mer og mer etter jeg har kommet inn i det og hører om hvordan det gjøres. Også med tanke på hvordan systemet fungerer med rekrutteringen. Henter profflag i sykkel utøvere fra en lokal klubb, betaler de klubbene de neste tre årene for at de skal få igjen noe. Det er en bra greie som igjen handler om rekruttering.

I GODT DRIV: Johannes Høsflot Klæbo (til høyre) i aksjon under mosjonistutgaven av Flandern rundt i år. Foto: WORDUP PROJECTS

Guri Knotten, ny sjef for nordiske grener og skiskyting i det sveitsiske skiforbundet, kom sist uke med et forslag om å standardisere mye mer på utstyrssiden.

– Nasjonene med mindre ressurser bruker store deler av sitt totalbudsjett på smøring og utstyr. Det går utover muligheten de har til å drive rekrutteringsarbeid og utvikling av utøvere. Kanskje bør man teste ut felles smøreopplegg for alle? Det er noe fint og rettferdig med rulleskirenn der alle ski er like og blir tildelt tilfeldig. Jeg tror vi kan eksperimentere mer i langrenn, sa Knotten til VG.

Klæbo applauderer «en del» av det Knotten foreslår.

– Det er veldig bra at det kommer nye tanker og ideer. At alle skal ha lik smøring, er jeg mer kritisk til fordi jeg synes smøringen er en del av underholdningen i langrenn. Jeg ville heller stilt spørsmål om man burde hatt faste budsjett når det kommer til smøring som gjorde at det ble likere. Man skal belønne kompetanse og kunnskap, men man ser i andre idretter at maks-budsjetter kan være en idé, sier Klæbo.

Han håper flere vil være med i debatten om hvordan langrenn kan få mer interesse.

– Vi trenger å få med flere nasjoner, og må sette tankene ned på papir sammen med folk som kan få tankene til å skje. Jeg regner med at flere sitter med tanker. Det overrasker og skremmer meg om ikke flere har tanker om hvordan vi kan få sporten til å videreutvikles.

Russland har vært en stor skinasjon, men har vært utestengt siden de gikk til krig i Ukraina. Finske Iivo Niskanen håper herrelangrenn fremdeles kan gi morsomme skirenn, og vil ikke svartmale fremtiden.

– Jeg håper noen unge svensker og finner kan vise seg frem. Jeg er ikke så redd for sportens fremtid. Folk tenker alltid for mye på det negative. Vi må stole på produktet, sier Niskanen.

TO AV DE BESTE: Iivo Niskanen foran Johannes Høsflot Klæbo under et verdenscuprenn i Lahti i vinter. Foto: KIMMO BRANDT / EPA

Emil Iversen synes forslaget til Knotten hørtes «litt spesielt ut».

– Det er toppidrett, og det skal ikke nødvendigvis være likt for alle. Det blir litt rart om det skal være barnas skidag. Det er toppidrett og det er mye som spiller inn. Smøring er en av bitene, sier Iversen.

Didrik Tønseth og Andrew Musgrave mener tanken til Knotten er god, men sliter med å se at det skal funke i praksis.

– Men det hadde vært digg om alle stilte til start på like ski og den beste vant, sånn er det ikke alltid nå, sier Musgrave.

– Tanken er god, men det må kunne gjennomføres på et ordentlig vis. Jeg kan ikke mye om skismøring, men jeg kan litt, og nå ser jeg ikke helt hvordan det skulle vært løst, sier Tønseth.