Bobby Hull spilte for Chicago Blackhawks (1957 til 1972) og Hartford Whalers (1979–80) i NHL og Winnipeg Jets (1972–79) i utbryterligaen WHA. Han fikk en million dollar for å signere kontrakten med Jets i 1972, noe som ble betegnet som absurd den gang.
Hull gjorde imidlertid stor suksess i en løper-rekke med svenskene Ulf Nilsson og Anders Hedberg (som «oppdaget» Mats Zuccarello). Konstellasjonen - som øste inn mål - ble kalt «The Hot Line».
Bobby Hull spilte over 1000 kamper i verdens beste liga, NHL. Han scoret 610 mål og la 560 målgivende pasninger i løpet av 1064 grunnseriekamper. Han scoret 303 mål i løpet av 411 WHA-grunnseriekamper, pluss 335 målgivende pasninger.
I 1966 ble han første NHL-spiller som har scoret over 50 mål i løpet av en grunnseriesesong (han scoret 50 på 70 kamper sesongen 1961/62). Han endte den sesongen med 54 mål etter 64 kamper. Han scoret 50 eller flere grunnseriemål i fem NHL-sesonger.
Han ble tatt ut til NHLs All Star-lag i 10 av sine 15 sesonger i NHL. Han vant NHL-sluttspillet Stanley Cup sesongen 1960/61 for Chicago Blackhawks, en av de seks opprinnelige NHL-klubbene (32 nå).
Han satte en annen rekord ved å score 77 mål på 78 kamper sesongen 1974/75 for Winnipeg Jets.
Bobby Hull spilte sammen med sin bror Dennis Hull i Chicago Blackhawks. Hulls sønn Brett Hull (58) - kalt «Golden Brett» - ble også en stjernespiller i NHL (1986 til 2006). Han scoret totalt 741 mål i løpet av sin karriere i verdens beste ishockeyliga.