– Jeg har jo et huslån som må nedbetales, så det var press før sesongen, spøker 29-åringen og VM-kongen Thingnes Bø.

Han er klar på at pengesummene som følger med å være verdenscupleder og VM-konge er en stor motivasjon, i en kort karriere og et langt liv. Pengene investeres i hus, rulleskimølle og andre ting han bruker tiden sin på.

29-åringen og de andre på landslaget er klar på at de føler seg privilegert over å drive med en idrett som er såpass godt betalt.

For de beste norske utøverne er et gull verdt langt mer enn premiepengene på 275.000 kroner. De har gode bonusavtaler som for mange innebærer like store inntekter fra private sponsorer.

Det betyr at et individuelt gull i realiteten er verdt minst 500.000 kroner, ifølge VGs beregninger.

For Thingnes Bø, som har de feteste avtalene, er gullet trolig verdt enda mer. Og med tre individuelle gull og fem totalt, ble det penger av dette VM-et for Johannes Thingnes Bø.

Medaljepress

Stryningen Thingnes Bø roser det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) for å gi premiepenger helt ned til 30. plass, og tror det er god motivasjon for den yngre garde.

– Jeg tror på mange måter jeg tilpasser livsstil og vaner ut fra hvor mye penger man tjener. Det viktigste for min del er å bruke penger på bra mat og kosthold, ellers har jeg ikke så høyt forbruk, sier han om eget forhold til penger.

Storebror Tarjei Bø (34) har brukt pengene på å bygge hus og hytte, og sier det var mest uvant i starten – da de gikk fra ingenting til å gå inn en god del penger på konto.

– Vi har vært heldig med valg av idrett. Jeg prøver å investere litt i egen livskvalitet. Hytta på Skeikampen og huset i Oslo har vært dyrt nok, så jeg må ta flere medaljer.

Klokker og symaskin

Vetle Sjåstad Christiansen (30) – som gikk inn 315.000 kroner i VM – sier de fleste på laget har vært flinke til å bruke penger på andre interesser, og utdyper litt hva han har brukt penger på:

– Jeg ble veldig interessert i interiør, og få det hjemmekoselig i leiligheten. Da jeg var ferdig innredet, ble det kunst og norske (gate)kunstnere. Så fikk jeg alle de bildene på veggen, så det ble det litt klokker og armbåndsur etter hvert, sier Geilo-gutten – som med det bringer videre farfarens tradisjoner videre, han var urmaker.

Han sier selvsikkert at gutta på laget virkelig går «all in» når de går for noe, men mener likevel ikke at hans dyreste klokke har en «svimlende prislapp».

Sturla Holm Lægreid (25) har opprettet eget aksjeselskap, som han styrer idretten fra. I tillegg investerer han i utvalgte fond – gjerne indeksfond, slik at det å følge med på børsen ikke tar fokus vekk fra de prestasjonene han skal gjøre i løypa.

– Men det har bare gått dårlig siden det investerte! Jeg håper at det blir en god investering om ti år, sier 25-åringen.

Ingen «money spender»

I excel-arket sitt har han full oversikt over hvor mye han skal skatte hvor. Ettersom han kjøpte seg drømmegitaren for noen år tilbake, er hans største ønske nå mer nøkternt: Symaskin!

– Det er de gutta her som er dårlig innflytelse på meg, så jeg har kanskje kommet litt ut av sporet, men jeg er ikke den som sløser mest, eller trenger de dyreste klærne, sier bæringen.

Ingrid Landmark Tandrevold (26), med gull på blandet stafett og sølv fellesstarten, sier hun ikke tenker så mye på pengepremiene, og sammenligner det med lønnen «vanlige» arbeidstagere mottar.

– Det er veldig lett å se oppslag på nettet om at den og den har tjent så mye, men så kommer det ikke fram at man kanskje har levd veldig sparsommelig frem til det. Ikke alle som driver med det her er millionærer, selv om det kan virke sånn av og til, sier hun – og sier hun ikke føler seg som noen «money spender».

Marte Olsbu Røiseland (32) er klar på at penger ikke er drivkraften bak satsingen hennes.

– Men det er jo inntekten vår, og uten hadde det vært vanskelig å satse. Før måtte man ha jobb ved siden av, og det er jeg glad for at vi slipper, sier hun.