Fire måneder før OL ligger de norske alpingutta i hardtrening og gjør alt de kan for å prikke inn formen.

– Jeg gleder meg. Jeg håper å gå inn i OL som en av favorittene, og jeg tror den som setter mest press på meg – er meg selv, sier Sebastian Foss-Solevåg til VG.

Spjelkavik-løperen hadde en fantastisk fjorårssesong, hvor han tok sin første verdenscupseier i Flachau, før han toppet det hele med to VM-gull i Cortina i februar.

– Jeg er en av medaljekandidatene nå, og det er jo en fordel å være favoritt, for da har man gjort noe bra, sier Foss-Solevåg.

Men det er ingen som har innehatt tittelen som både regjerende verdens- og olympisk mester i slalåm, siden svenske Ingemar Stenmark vant OL-gullet i Lake Placid 1980 og VM-gullet i Schladming 1982.

– Det må vi gjøre noe med. Vi har lagt opp mye til OL, og legger mye tid og energi til å være klar til det rennet, sier den regjerende verdensmesteren.

Aleksander Aamodt Kilde er også en av de aller største favorittene til å komme seg raskest ned fjellsidene i Kina. Bærumsgutten vant verdenscupen sammenlagt i 2019/20-sesongen og ledet samme cup i fjor, frem til han måtte bryte sesongen da han røk korsbåndet i januar.

– Jeg kjenner selvfølgelig på presset. Samtidig føler jeg at jeg har satt meg i en «underdog-posisjon», og det er litt deilig, sier Kilde til VG med et stort glis om munnen.

Den er det nok veldig få som kjøper. Fartskanonen må finne seg i at det forventes at han skal ta sin første mesterskapsmedalje. For til tross for at han har sin styrke i fartsdisiplinene, har han medaljemulighet i hele fem disipliner.

– Det blir fartsrennene som blir hovedfokus for meg i OL. Og hvis jeg kommer dit at jeg ikke har sjans på en medalje i storslalåm, og en annen på laget er nærmere, så stiller selvfølgelig han og ikke jeg, sier bærumsløperen.

– Dere har vel gullfavoritter i alle disiplinene?

Kilde ler litt før han svarer ydmykt:

– Da fremstår vi ganske «cocky», om vi skulle si det. Vi har mange medaljekandidater, og det er selvfølgelig veldig positivt. Så får vi se hvordan sesongen utvikler seg.

– Jentene har også et sterkt lag som kan kjempe om medaljer. Så totalt sett tror jeg det kan bli et ganske bra mesterskap, legger han til fort og skryter av den kvinnelige delen av alpinlandslaget.

Landslaget har kun lov til å ta ut fire løpere til hvert renn, noe som vil skape stor konkurranse innad i laget om de gjeve OL-billettene.

– Det blir nesten vanskeligere å kvalifisere seg enn å vinne OL, sier Atle Lie McGrath til VG.

Det er lett å tenke at det skaper usikkerhet og misnøye når det er såpass få plasser – og at garantien for at noen blir skuffet er hundre prosent – men det gjelder tilsynelatende ikke for det norske alpinlandslaget.

– Jeg synes det er drit fett. Vi var i litt den samme situasjonen til VM i fjor, men så ble det så mange skader at vi endte med å ikke fylle kvoten engang. Så jeg håper egentlig at det blir et problem med å ta ut laget nå, sier McGrath mens han ler.

I sesongåpningen i Sölden sist helg imponerte Lucas Braathen i finaleomgangen og suste ned til 7. plass i storslalåm. Rasmus Windingstad ble nummer 10, mens Henrik Kristoffersen ikke fikk den starten på OL-sesongen som han ønsket: Han falt fra 11. til 14. plass i finaleomgangen.

VM-GULL OG BRONSE: Sebastian Foss-Solevåg og Henrik Kristoffersen sikret to medaljer under VM-slalåmen i Cortina. Foto: Torstein Bøe

VG har analysert herrenes alpinlandslag og kommet frem til følgende medaljekandidater i Beijing:

Slalåm:

Sebastian Foss-Solevåg: Regjerende verdensmester fra VM i Cortina 2021. Tok også sin første verdenscupseier samme sesong i Flachau.

Henrik Kristoffersen: Tidenes beste norske slalåmkjører med 19 verdenscupseire i disiplinen. Har vunnet slalåmcupen i 2016 og 2020 og har bronse fra både VM i Cortina (2021) og OL i Sotsji (2014).

Lucas Braathen: Har en fjerdeplass som beste i slalåm, da han ledet etter førsteomgang. Har vist en toppfart helt i toppen i verdenscupen.

Timon Haugan: Slo for virkelig gjennom med en annenplass i Chamonix i 2020. Hadde en litt svakere 20/21-sesong, men har en toppfart som kan føre til medalje.

Storslalåm:

FØRSTE SEIER: Lucas Braathen vant sin første verdenscupseier i sesongåpningen i Sölden forrige sesong. Foto: JOHANN GRODER / APA

Henrik Kristoffersen: Har vunnet fire verdenscuprenn i storslalåm, senest i desember 2019 i Alta Badia. Vant også VM-gull i åre 2019.

Aleksander Aamodt Kilde: Fartskanonen har litt ut av det blå utviklet seg til å bli en meget habil storslalåmkjører. Har to fjerdeplasser i verdenscupen som beste resultat.

Lucas Braathen: Startet fjorårssesongen på best tenkelige måte med å ta sin første verdenscupseier i Sölden. Regnes som verdens største alpintalent sammen med bestekompisen McGrath.

Atle Lie McGrath: Kom som en kanon ut av «intet» for folk flest i fjor. Noterte seg med en annenplass i debutsesongen, og er virkelig en å holde øynene åpne for. Vant også storslalåm- og sammenlagtcupen i europacupen (nivå to) året før.

Leif Kristian Nestvold-Haugen: En rutinert traver i verdenscupsirkuset. Har tre pallplasser i verdenscupen og en VM-bronse å skilte med i storslalåm.

Rasmus Windingstad: Slet mye med skader i 2020/21-sesongen, men viste året før at han virkelig er å regne med når han er i form. Har en annenplass som beste resultat i verdenscupen.

Super-G:

FARTSKANONER: Aleksander Aamodt Kilde og Kjetil Jansrud var begge på pallen under super-G rennet i Val Gardena 2020. Foto: Alessandro Trovati / AP

Aleksander Aamodt Kilde: «Hulken» er storfavoritt med sine elleve pallplasser i verdenscupen, hvor tre av de er seire. Kilde mangler en mesterskapsmedalje, og han en fjerdeplass som beste resultat fra St. Moritz (2017).

Kjetil Jansrud: 13 verdenscupseiere, ett OL-gull, en OL-bronse og ett VM-sølv sier sitt. Men Jansrud hadde en vanskelig fjorårssesong, med kun én tredjeplass Val Gardena som beste resultat.

Adrian Smiseth Sejersted: Fartskanonen har én annenplass fra Val d’Isere fra i fjor som beste resultat. Sejersted har slitt mye med skader, men om han er i form vil han være en het kandidat.

Utfor:

DOBBELT NORSK: Under forrige OL i Pyeongchang ble det dobbelt norsk på utforen. Aksel Lund Svindal tok gullet foran Kjetil Jansrud. Foto: LEONHARD FOEGER / X00360

Aleksander Aamodt Kilde: Som i super-G har han tre verdenscupseire i utfor. Han er litt svakere i utfor enn i super-G, men har absolutt et nivå som kan føre til medalje og i beste fall gull.

Kjetil Jansrud: Åtte verdenscupseiere, VM-gull, OL-sølv og bronse er fasiten på Jansruds utforkarriere så langt. Fartskanonen fra Vinstra kjører sitt siste OL, og er nok veldig sulten på å avslutte med stil.

Adrian Smiseth Sejersted: Har mye å revansjere fra 2018, da han ikke ble tatt ut til OL grunnet en svak forsesong. Har som i super-G et enormt toppnivå, og er nok veldig innbitt på å vise seg frem i Beijing.

Henrik Røa: Heming-gutten kom som ett skudd fra klar himmel i fjor, da han debuterte med en 16. plass i Kitzbühel. Han toppet sesongen med 10.-plass i VM og er en outsider til å kjempe om medaljene i Beijing.

Kombinasjon:

GOD I «ALT»: Aleksander Aamodt Kilde er en av få løpere som er medaljekandidater i nesten alle grenene det skal kjøres i Beijing. Her avbildet fra da han kom på tredjeplass i kombinasjonsrennet i Hinterstoder 2020. Foto: CHRISTIAN BRUNA / EPA

Aleksander Aamodt Kilde: Tre pallplasser i verdenscupen, senest i Hinterstoder i mars 2020. Kilde vil være en av favorittene i Beijing.

Adrian Smiseth Sejersted: Ingen typisk kombinasjonskjører, men Sejersted vil dra fordel av at de som er raskest på fartsdelen starter først på slalåmen. Han har en 16.-plass fra VM i Åre 2019 som beste resultat.

Henrik Røa: Har aldri kjørt kombinasjon i verdenscupen, ettersom det gikk ut av kalenderen året før han debuterte, men kjørte inn til 19. plass i VM i Cortina 2021. Det vil være større fordel for fartsløperne i Beijing, noe som vil spille i Røas favør.

Parallell/lagkonkurransen:

LAGGULL: Det norske landslaget tok VM-gull i lagkonkurransen i Cortina. Da var det Thea Louise Stjernesund, Kristina Riis-Johannessen, Sebastian Foss Solevåg og Fabian Wilkens Solheim som kjørte for det norske laget. Foto: Torstein Bøe

Aleksander Aamodt Kilde: Har en fjerdeplass fra Alta Badia som karrierebeste. Kan på en god dag kjempe helt i toppen og komme seg til en finale.

Henrik Kristoffersen: Teknikeren har to annenplasser i verdenscupen som sine beste resultater, og er en favoritt i Beijing.

Lucas Braathen: Har en femteplass fra Alta Badia 2019 som beste plassering. Har kun kjørt tre parallell-renn, men kan bli en overraskelse i Beijing.

Leif Kristian Nestvold-Haugen: Har to fjerdeplasser fra Alta Badia 2016 og 2019 som sine beste resultater. Han var også på bronselaget fra Pyeongchang.

Rasmus Windingstad: Har sin eneste verdenscupseier i disiplinen fra Alta Badia i 2019, og er en outsider til å ta medalje i Beijing.

Fabian Wilkens Solheim: Vant alle sine heat i lagkonkurransen i VM, da Norge tok gull. Klarer han å kjøre like bra i Beijing er én medalje innen rekkevidde.

Sebastian Foss-Solevåg: VM-gull (2021) og OL-bronse (2018) i lagkonkurransen. Har vist et enormt toppnivå i parallell, og kan absolutt være med å kjempe i Beijing også.