Begge damelandslagstrenerne slutter. Therese Johaug legger opp. Det er bråk om dårlig kommunikasjon mellom løpere og trenere og ledelse. Dersom Johaug ikke hadde gått i OL så hadde ikke norske langrennsdamer tatt én medalje. De hadde ikke vært i nærheten heller.

– Hva er grunnen til at de ikke er fornøyd? Er det en systemfeil? Er det andre sitt ansvar? Er det deilig å ha noen å skylde på? spør Jacobsen.

Jacobsen var på landslaget i 13 år og er en av dem som kjenner langrennslandslaget aller best, men etter ett OL-gull og tre VM-gull la hun opp for to år siden. Nå er hun turnuslege på Stokmarknes i Vesterålen. 35-åringen poengterer at hun ikke har innsikt i detaljer om interne saker de to siste årene.

Under OL i Kina så hun idretten hun elsker gå fra den ene kommunikasjonssmellen til den neste. Og bak Johaug på distanse gikk resultatene fra elendig til enda mer elendig.

– Manglende resultater kan være for dårlig opplegg fra trenere og ledere, men det kan også ligge hos utøverne. Som oftest er det vel en kombinasjon, sier Jacobsen til VG.

VM-GULL: Maiken Caspersen Falla (fra venstre), Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Marit Bjørgen var best på VM-stafetten i Lahti i 2017. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Maiken Caspersen Falla sa under OL at de ikke var godt nok forberedt. Ragnhild Haga kom inn som OL-reserve på grunn av coronasmitte, og klaget på dårlig kommunikasjon og støtte. Anne Kjersti Kalvå sang ut om dårlig behandling fra landslagsledelsen da hun ikke fikk beskjed om at hun ikke skulle reise til Beijing, selv om hun var tatt ut.

I tillegg har både herre- og dameløpere reagert kraftig i sosiale medier på at de ikke har fått noen forklaring på uttak til verdenscuprenn.

Jacobsen mener landslagsløperne kan ta mer ansvar selv.

– Therese trenger høydetrening, så hun drar på private opphold. Det er ikke umulig for de andre å få til heller, sier Jacobsen.

Dette svarte Johaug da hun fikk spørsmål om hun kan bli landslagstrener for Sverige i fremtiden:

35-åringen mener at ledelse og løpere virkelig må ta tak i sesongevalueringen, for kommunikasjonen må bli bedre.

Den tidligere landslagsprofilen mener det blir en nærmest umulig å oppgave å være langrennssjef Espen Bjervig. Det samme gjelder landslagstrenerne.

– De er kneblet som arbeidsgiver. Mens løperne kan si og uttale seg om det de mener, så blir skiforbundet den store stygge ulven og alt blir unyansert. Noen løpere velger å bruke mediene for å vinne folkets sympati. Men ledelsen i skiforbundet kan ikke gå ut å fortelle om interne konflikter, de er ansvarlig og kan ikke henge ut noen. Ingen ansvarlig ledelse i en bedrift kan gjøre det, og godt er det, sier Jacobsen.

Samtidig gir hun ledelsen stryk i kommunikasjon. Det toppet seg under OL da Emil Iversen gikk ut og sa at han hadde fått beskjed om at han skulle gå 15-kilometeren, men så fikk han kontrabeskjed og var ute av laget.

– Men uansett hvordan man vrir og vender på det, så er alt et symptom på at kommunikasjonen har et forbedringspotensial når flere utøvere føler seg dårlig ivaretatt, sier Jacobsen.

Og nå må damelaget ha to nye trenere, siden både Ole Morten Iversen og Ola Vigen Hattestad gir seg. Jacobsen mener trenerjakten blir alt annet enn enkel.

– Det er kanskje mange som tror de kan fylle den jobben, men det er få som kan det på en god måte, sier Jacobsen.

35-åringen mener det er mange spørsmål som må få svar før de kan ansette nye trenere.

– Hvordan skal de satse på damelangrenn? Skal de ha mange på rekruttlag? Eget sprintlag? Vi ser at det ikke flommer over av talenter, de er der, men ingen har tatt steget opp enn så lenge. Gullalderen har nå gitt seg, det skal bygges en ny generasjon. Hvilken trener passer til å lede den gruppen som er der? Når de har svaret på alt dette, så kan de se etter trener, sier Jacobsen.

Hun har en lang liste med krav som bør stilles til de nye trenerne.

– De må være treningsfaglig sterke, gode med mennesker og kommunikasjon, gode på personalhåndtering, logistikk og koordinering, være gode på strategi og utvikling og alt som handler om skirenn. I tillegg må en landslagstrener være ydmyk, lite stolt og jobbe mye på ugunstige tidspunkter, på toppen er det dårlig betalt i forhold til hvor mye de jobber, sier Jacobsen.

OL-GULL: Norge vant stafetten i Pyeongchang i 2018 foran Sverige og Russland, for Norge gikk fra venstre: Marit Bjørgen, Ragnhild Haga, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ingvild Flugstad Østberg. Foto: Erik Johansen / NTB

Jacobsen mener at jobben til Ole Morten Iversen ble tilnærmet umulig. De fleste landslagsløperne har personlige trenere og var lite interessert i å diskutere treningsopplegget sitt med Iversen. Han ble en logistikkmann.

– I tillegg skal en landslagstrener forstå markedskreftene og sponsorene, det norske folk og mediene. Og man kan ikke komme inn å gjøre noe helt vilt og nytt på treningsfronten, det går aldri bra, sier Jacobsen.

Tidligere landslagsløper Martin Johnsrud Sundby spår at dette blir en nykommer på landslaget:

Hun vil ikke si om hun har noen gode navn på blokken til landslagstrenerjobben. Men hennes gode venninne og tidligere landslagskollega Marthe Kristoffersen er nevnt av mange.

– Jeg håper den som kommer inn får tillit og litt spillerom. Relasjonsbygging blir viktig. De må ha en leder, for det er mange sterke personligheter på laget, sier Jacobsen.

NM i Harstad de siste dagene har vært preget av at mange landslagsløpere har vært syke. Men Therese Johaug vant 10-kilometeren og tremila i suveren stil. Akkurat som landslagsløper Eirik Valnes tok et overlegent sprint-gull mandag.

Eirik Myhr Nossum har bekreftet at han fortsetter som herretrener.