Ifølge rapporten blir omkomne migrantarbeidere i Qatar sjelden undersøkt av myndighetene. Hele 70 prosent av dødsfallene får merkelappen «naturlig død» eller «hjerteproblemer».
– Eksperter forteller oss at det er jevngodt med å si at «en person er død», sier John Peder Egenæs til VG.
Han er generalsekretær i Amnesty Norge og har lenge engasjert i spørsmål knyttet til arbeidsforhold i Qatar.
– Når vi vet at det er farlig å jobbe i så høye temperaturer, og så høy luftfuktighet som det er i Qatar, så mistenker vi at mange av disse mennene omkommer som følge av den jobben de gjør i landet, sier Egenæs.
The Guardian publiserte i februar en artikkel som fortalte om 6500 dødsfall blant fremmedarbeidere i Qatar siden landet ble tildelt fotball-VM i 2010. Enkelte stilte spørsmål ved tallmaterialet i saken.
I artikkelen ble det hevdet at 69 prosent av dødsfallene var av uforklarlig art. Det samsvarer i praksis med det tallet - 70 - som Amnesty nå presenterer.
– Myndighetene i Qatar unndrar seg selv og arbeidsgiverne ansvar for disse menneskene når vi vet at de kanskje har omkommet på jobben. Og det må vi til bunns i, mener Egenæs.
Artikkelen i februar var med på å sparke i gang en omfattende norsk debatt om mulig boikott av fotball-VM. Norsk fotball vendte tommelen ned for dette under et ekstraordinært forbundsting før sommeren.
Professor Dan Atar ved Universitetet i Oslo sa i et VG-intervju i mars at blant gjestearbeidere som har dødd av heteslag i stekende varme i Qatar, kunne trolig flere hundre slike dødsfall vært unngått siden landet ble tildelt fotball-VM i 2010
Forventning til NFF
Allerede onsdag i neste uke venter Nederland på Ullevaal for Ståle Solbakken og det norske landslaget.
– Jeg forventer at NFF løfter Qatar-spørsmålet til FIFA, og stiller krav til myndigheten i Qatar, sier Egenæs.
Han forteller at myndighetene i Qatar har kommet med lovendringer til det bedre, senest i mai i år. Men det gjenstår fortsatt mye.
Amnesty-toppen ber om lovpålagte arbeidspauser for arbeiderne, økt beskyttelse mot varme og fuktighet utendørs, samt at alle dødsfall må granskes.
– Dersom noen dør på jobben, så må familien i hjemlandet kompenseres. I dag har vi i stedet eksempler på at de sitter igjen med gjelden som arbeideren pådro seg for å ha råd til å reise til Qatar, sier Egenæs.
Han er opptatt av å holde trykket oppe mot qatarske mynidgheter frem mot fotball-VM i 2022.
Frykter tiden etter VM
Et annet sted i verden sitter Malcolm Bidali, som fikk mye oppmerksomhet da han ble bortført og satt i forvaring av myndighetene i Qatar i vår. Fremmedarbeideren Bidali hadde blogget kritisk om arbeidsforholdene han opplevde i landet.
Nå er han fri og har skrevet et nytt innlegg om de 12 ukene han satt i forvaring.
– Jeg kan ikke unngå å tenke på hva som venter migrantarbeiderne etter fotball-VM. Om arbeiderne fortsatt kommer til å bo under fryktelige forhold, om de går måneder uten å få lønn, om de ikke kan bytte jobb som de vil eller om arbeidere ikke opplever rettssikkerhet: Hva skjer når ingen følger med lenger? spør Bidali.
Og:
– Dersom jeg ble urettferdig arrestert og fikk bot på urettferdig grunnlag - mens alles øyne var rettet mot Qatar, hva skjer da når ingen ser på lenger?
Qatar bestrider rapportens innhold
– Vi er verken enig eller støtter Amnestys standpunkt mot Qatar, skriver en talsmann i kommunikasjonsavdelingen til staten Qatar til VG.
Qatar hevder at reformene som er innført siden de ble tildelt VM har kommet mer enn én million mennesker til gode – og sikter til at de har hatt positive ringvirkninger i regionen.
– I motsetning til det Amnesty rapporterer, er skade- og dødelighetsstatistikken som Qatar benytter i tråd med internasjonal praksis og de har satt en ny standard for regionen. Det at Amnesty insisterer på at Qatar skal strekke seg lengre enn dette mangler sidestykke.
– Qatar vil [...] ikke la seg påvirke av organisasjoner som ønsker å diskreditere fremskrittene vi har gjort.