– Mitt fokus er at vi hele tiden skal vokse og øke verdien til alpint og det gode produktet vi har. At vi i tillegg passerer langrenn som fortsatt har en sterk posisjon er jeg veldig fornøyd med, sier Ryste til VG.

Han forteller at alpint for sesongen 2022 har inntekter på 78 millioner kroner. Det inkluderer også såkalte postmidler, eller øremerkede midler, fra Norges Idrettsforbund.

Men fra 2023 går inntektene vesentlig opp.

– Da har vi rundt 87 millioner kroner i inntekter. Av disse er 77 millioner rene kommersielle inntekter, sier Ryste.

Dermed ender alpint på 75 millioner kroner i rene sponsorkroner når to millioner kroner i barteravtaler er trukket fra. En barteravtale er en slags byttehandel og anskaffelse av gode i bytte mot for eksempel en annen tjeneste, i dette tilfellet profilering.

– Vi har økt jevnt og trutt i 12 år – og nå er vi på rekordnivå, sier Ryste.

FORKLARER INNTEKTSØKNINGEN: Sportssjef i alpint, Claus Ryste, her under verdenscupåpningen i Sölden i oktober. Foto: Lise Åserud / NTB

Nasjonalsporten langrenn, som har mistet flere av sine store profiler de siste sesongene, har alltid vært den grenen som har håvet inn mest. Nå er ting i ferd med å endre seg.

Langrennssjef Espen Bjervig opplyser til VG at de for 2022 har 81 millioner kroner i samarbeidsavtaler. Av disse er syv millioner barteravtaler.

Dermed ender langrenn på cirka 74 millioner kroner.

For 2023 skal langrenn reforhandle om cirka 30 millioner kroner, forteller Bjervig, som regner med at de kommersielle inntektene blir forholdsvis likt som i år.

Langrennssjef Espen Bjervig, her sammen med landslagsløper Anne Kjersti Kalvå. Foto: Heiko Junge / NTB

– Aldri vært i nærheten

I kombinert forteller sportssjef Ivar Stuan at sponsorinntektene har mer enn doblet seg siden han kom inn i 2016.

Den gangen hadde de inntekter på 8-10 millioner kroner, hvorav to tredjedeler var sponsorkroner.

I 2022 og 2023 har de sponsorinntekter på 13-14 millioner kroner og et totalbudsjett på 21 millioner.

Det ser i det hele tatt lyst ut for kombinert som har de største avtalene løpende frem til OL 2026.

– Vi har aldri vært i nærheten av det vi er i nå. Vi blir sterkere og sterkere. Vi har jobbet hardt og bra. Og så har vi fått en ny dimensjon med damelaget vårt. De har vært helt avgjørende for at vi er der vi er nå, sier Stuan.

Kombinertlandslaget ble presentert i mai 2022. Bak fra venstre Thomas Kjelbotn, Jan Schmid, Jens Lurås Oftebro, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, trener Tom Hilde og sportssjef Ivar Stuan. Foran fra venstre Ida Marie Hagen, Mari Leinan Lund, Jarl Magnus Riiber, Jørgen Graabak, Gyda Westvold Hansen og Marte Leinan Lund. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I hopp forteller tidligere sportssjef Ståle Villumstad at grenen – som i år har slitt stort med å skaffe nok sponsormidler – har budsjettert med rundt 17 millioner kroner i inntekter.

Av disse er nesten 11 millioner kroner sponsorinntekter.

Det er med andre ord alpint som har størst grunn til å juble og sportssjef Ryste forklarer at det er flere grunner til at alpint nå vil nå rekordnivåer.

  • Kontinuitet med samarbeidspartnerne. Siden han selv begynte i 2010 er svært få byttet ut. Lange kontrakter og en økning av antall sponsorer i år gir økte inntekter, sier Ryste, og bruker Telenor som eksempel. De har vært med siden 2003.

  • Ryste påpeker at selv om alpint har mistet enorme profiler i både Svindal og Jansrud, så har vi fått og skapt flere nye og sterke profiler. Ikke bare på herresiden, men også på para- og damesiden, og i flere disipliner.

HERJET I PARALYMPICS: Paraalpint-utøver Jesper Saltvik Pedersen hentet hele fire gull og ett sølv under paralympics i Beijing sist vinter. Foto: Joel Marklund for OIS / NTB

Dette er nøklene til alpinsuksess

Han er imidlertid klokkeklar på at inntektene er helt nødvendige med vekst i opplegget på teknikk- og fartslag hos begge kjønn, det samme på rekrutt- og parasatsingen, der de forsøker å lage verdens beste opplegg for flere av verdens beste alpinister, samt ansette de aller beste trenerne i verden.

Sammenlignet med hovedkonkurrentene våre er vi fremdeles under halvparten av budsjettene deres, så vi må fortsette med å jobbe hardest og smartest, sier Ryste.

På spørsmål om hva slags krav som stilles til utøverne når sponsoratene forhandles, svarer alpinsportssjefen at det ikke er noe spesielt fra andre grener. Men han trekker frem landslagskulturen rundt det å stille opp for media og sponsorer.

Sportssjefen humrer godt, men bruker Kjetil Jansrud som et godt eksempel fra den gangen fartsfantomet stilte opp halvnaken sammen med hunder i en reklamefilm for en av sponsorene.

– Først og fremst handler dette om gode resultater over tid. Og deretter om hvordan vi bruke klærne med logoene på i aktiviteten vi driver med, hvordan vi stiller opp når sponsorene vil gjøre «uttak» i reklamefilmer. Og det handler om å være tilgjengelige og stille opp i media.