– Jeg vet akkurat hvor god jeg er. Jeg har trent med mange av de beste i verden. Når jeg har en god dag, så er jeg en av verdens beste. Det kan man si hva man vil om, men jeg vet det, sier Meek selvsikkert til VG.
Meek sitter på Magnat treningssenter og har nettopp gjennomført sin siste «power»-økt for comebacket. Det er for øvrig dagens andre økt, for på morgenkvisten var det siste sparringrunde med Jack Hermansson og gjengen på Frontline Academy i Bogstadveien.
Kontrakten med UFC er avsluttet, og nå er det den franske organisasjonen Ares som blir utstillingsvinduet for 33-åringen.
– Jeg er i min beste alder. De fleste mesterne i UFC er født mellom 1986 og 1992, og det er ikke uten grunn. Jeg har aldri vært bedre enn jeg er nå, har mer kunnskap og er smartere sier, Meek, som er født i 1988, bestemt og legger til:
– Jeg skal gå kamper oftere, og kose meg. Derfor er Ares perfekt. Det ligger an til at det blir ny kamp allerede i januar, så får vi se hva det blir til etter det.
Meek understreker at absolutt alt handler om å prestere i Paris lørdag kveld, men han har tidligere antydet at PFL-turneringen, med én million dollar i premie, kan være et mål.
Møter danske
Av ulike grunner ble de to første motstanderne i Paris byttet ut. Nå er det klart at han skal møte Louis Glismann. Dansken står med åtte seirer og to tap, og har blant annet slått briten Craig White – med en fortid i Cage Warriors og UFC.
Helgens møte mellom Meek og Glismann kan du se her (koster 12.90 Euro).
– Glismann er solid, godt trent og har svart belte i brasiliansk jiu-jitsu. Det er en verdig motstander og han er farligere på bakken enn de jeg egentlig skulle møte.
– Gjør det noe med kampplanen din?
– Nei, jeg skulle kjøre mitt løp uansett. Jeg har hatt fokus på å bygge mer av meg selv og mine styrker – hva jeg selv vil forbedre, uavhengig av motstander.
– I UFC er fighterne så fryktelig gode, og alle har en X-faktor du må prøve å stoppe. Det gjør deg defensiv i oppkjøringen, men nå har jeg tenkt mer offensivt.
– Du er vel klar favoritt her – tåler du et tap til nå?
– Jeg har tenkt at dersom jeg taper denne kampen legger jeg opp, og har nok sagt det høyt også. Jeg skal ikke tape mot Glismann, så hvis det skjer er det enkelt å tenke at jeg ikke gidder dette mer.
– Men det er MMA og små marginer. Han kan ha sin beste dag, og han er god. Jeg tåler nok et tap til, men det er ikke det som er tanken ...
VG+: Les historien om MMA-utøver og Meeks venn Geir Kåre, som ble lam etter en stupeulykke i Oslo
«Gymrotte»
Personlig trener Blake Schaefering har guidet eleven igjennom noen korte, eksplosive styrkeøvelser. Treningsviljen til Meek har det aldri vært noe å si på. Det har kommet godt med, for det har blitt mye trening og lite kampaktivitet de siste årene.
– Det fysiske har aldri vært noe problem med Emil. Det har vært snakk om finjusteringer med tanke på skadeforebygging. Han er ei skikkelig «gymrotte» som legger ned masse hardt arbeid, roser Schaefering som har hatt hovedansvaret for Meeks fysiske trening i seks år.
– Er Emil mer tålmodig nå enn for seks år siden?
– Jeg vil heller si at han har mer forståelse for hele pakken, og hvordan han skal bruke verktøykassen si. Han er mye smartere nå i hvordan han trener.
Det store gjennombruddet
Den overraskende knockouttriumfen mot Rousimar Palhares i mai 2016 skaffet ham kontrakt med gigantorganisasjonen UFC, og sørget for at MMA-interessen i Norge nådde helt nye høyder.
Den utadvendte showmannen Meek ble invitert på God Morgen Norge på TV 2 og røde løpere. Han ga en litt uglesett idrett et nytt, smilende ansikt.
– Du var vel den første som fikk MMA mainstream her i Norge?
– Ja, og det er jeg stolt av. Hadde jeg gitt meg i dag, så kunne jeg vært fornøyd. Jeg har fått til ting som egentlig ikke skulle være mulig med de forutsetningene.
Se dokumentarfilmen om Meeks møte med Palhares:
– Hvis jeg hadde lagt opp i dag hadde jeg sittet igjen med mange venner for livet, og veldig mye moro, sier Meek og smiler mens han klør seg i skjegget, som har vært et viktig varemerke helt siden det internasjonale gjennombruddet med seieren mot Palhares.
Med viking-looken, leke-øksen over skulderen og gliset på lur ble Meek fort en yndling også blant internasjonale MMA-journalister. UFCs mektige president Dana White hadde stor sans for nordmannen.
«Han er rå. Jeg elsker energien hans, jeg elsker innstillingen hans. Jeg digger det» sa White til VG kort tid før UFC-debuten.
10. desember 2016 vant Meek sin første UFC-kamp i Toronto mot Jordan Mein, og det så ut til at lille Norge hadde fått en internasjonal kampsportstjerne som ville skinne i mange år.
Men siden da har det vært mye stang ut, og han har faktisk ikke vunnet en kamp etter den iskalde kvelden i Canada. Det er altså fem år siden.
– Har de fem årene etterpå blitt slik du hadde tenkt?
– Nei, langt ifra. Det har vært mye rot. På mange måter en fantastisk reise, men jeg skulle jo ønske at det ble flere kamper. Kunne jeg valgt én ting annerledes, så skulle det vært flere kamper og mer aktivitet.
Gikk tiden ut mot superstjerne
Etter UFC-debuten gikk det 13 måneder før han var tilbake i buret. Motstander var Kamaru Usman med kallenavnet «The Nigerian Nightmare». Alle dommerne hadde Usman som seierherre i alle de tre rundene.
Igjen vanket det ros fra UFC-presidenten.
«Meek så bra ut i kveld, og han forsøkte så godt han kunne å holde kampen stående. Jeg liker fyren, og jeg liker de som kommer for å fighte.» sa White til VG.
Meek visste den gangen at han hadde møtt en ekstremt god utøver. Prestasjonene til Usman i ettertid bekrefter at Meek tross alt gjorde en meget god figur.
Usman har knust absolutt all motstand i weltervektklassen, tok tittelen fra Tyron Woodley i mars 2019 og har forsvart den fem ganger siden. Akkurat nå er han rangert som verdens beste i UFC uansett vektklasse.
– Er det tilfredsstillende at Usman har gjort det så bra?
– Selvfølgelig! Uansett om man vinner eller taper, så håper man at motstanderen skal gjøre det veldig godt i ettertid. Usman kunne ikke gjort det stort bedre, og det er klart jeg er stolt av at jeg møtte ham. Jeg ble ikke knust, og han har jo nærmest tatt livet av dem han har møtt siden.
– Én ræva kamp
Den store «feilen» Meek gjorde i UFC var å ta kampen mot brytespesialisten Bartosz Fabianski sommeren 2018. Meek var småskadet, og fikk ikke til noe mot polakken. Poengtapet førte til at han var lite aktuell for nye kamper på lang tid.
Da sjansen endelig kom igjen ble det et nytt poengtap mot Jake Matthews i New Zealand i februar 2020.
– Jeg hadde én «ræva» kamp i UFC – mot Fabianski. Hadde jeg vært litt skarpere mot Matthews ville den kampen vippet min vei. Jeg vant én av tre runder, og Matthews har gått to kamper i UFC etter det, sier Meek.
Denne dokumentarfilmen laget helt i starten av Meeks MMA-karriere:
– Hvis du går tre-fire år frem i tid – hva skal du ha oppnådd frem til da for å være fornøyd?
– Det er et godt og viktig spørsmål ... Jeg er klar på hva jeg vil nå. Jeg vil være aktiv, og jeg vil tjene penger. Jeg vil være en som er rå og se på, og som mange heier på. Jeg drømmer jo om å få tilbake den interessen som var i 2016.
– Det er en gave at jeg kan gjøre dette på fulltid, og at jeg har gode sponsorer som hjelper meg. Jeg har alltid vært flink med sponsorer og utnyttet populariteten jeg skaffet meg da jeg signerte for UFC.
– Samtidig skal jeg ikke bli han fyren som har gått for mange matcher, og jeg må gi meg når tiden er inne for det, sier Meek som for halvannet år siden fikk sønnen Atlas med samboer Andriane Lafayette Skentos.