– I 2020 kjørte vi en del ritt sammen, da hadde han ikke skint så mye enda. Han har alltid vært et fysisk unikum, men han har hatt litt utfordringer med tanke på nerver. Det synes jeg er veldig gøy å se måten han nå utstråler og hvordan han er, med tanke på det å være leder. Det er en helt annen Jonas enn for et par år siden, forteller Tobias Foss til VG.

– Det er en helt egen aura rundt ham, legger han til.

I 2020 ble de to lagkamerater i det nederlandske laget Jumbo-Visma. Da hadde de to 25-åringene flere ganger kjempet mot hverandre i skandinaviske og aldersbestemte ritt ute i Europa.

Nå har Vingegaard, etter 18 av 21 etapper, en ledelse på tre minutter og 26 sekunder ned til de siste to års vinner av Tour de France, Tadej Pogacar.

– Du ser hvor skarp Jonas er med en gang Pogacar løfter på rumpa. Han er rett på og det er ingen nøling. Han viser Pogacar at her er det bare å kaste inn håndkle, han dreper litt den moralen når han er så på. Det virker som han har stålkontroll og at det bare er krasj eller noe sånt tull som kan stoppe ham, sier Foss.

I DISTANSEN: Jonas Vingegaard kjørte fra Tadej Pogacar (i gult) opp til Col du Granon og tok den gule trøyen fra sloveneren. I front, Romain Bardet. Foto: MARCO BERTORELLO / AFP

Torsdag var rytterne gjennom den siste fjelletappen, og etter en dramatisk etappe vant til slutt Vingegaard i ensom majestet på toppen av Hautacam - en stigning som har en helt spesiell plass i dansk sykkelhistorie.

16. juli 1996 sendte Bjarne Riis «sjokkbølger» gjennom sykkelverdenen da han parkerte Miguel Indurain, som hadde vunnet Tour de France fem år på rad, opp fjellet Hautacam i Pyreneene.

Dansken – som senere innrømmet å ha dopet seg i forbindelse med rittet – viste at hans spanske motstander var langt fra uslåelig. Fem dager senere var det han som mottok hyllesten fra toppen av podiet på Champs-Élysées som vinner av rittet sammenlagt det året. Selv om dansken i 2007 innrømmet å blant annet ha brukt det forbudet stoffet EPO i perioden 1993 til 1998, står Riis som den offisielle vinneren av rittet.

26 år senere var det en ny danske som viste konkurrentene ryggen opp Hautacam.

DANSK JUBEL: I 1996 var det Bjarne Riis som kunne juble for seier sammenlagt i Tour de France, blant annet etter en sterk etappe opp til Hautacam, selv om han i ettertid innrømmet å ha dopet seg. I motsetning til Lance Armstrong, som mistet Tour de France-seirene sine etter å ha innrømmet dopingbruk, står fremdeles Riis igjen i historiebøkene som Tour de France-vinner. Foto: ROBERT PRATTA / REUTERS

Danske Christian Foget Andersen én av dem som har fulgt karrieren til Vingegaard tett. Andersen er nå sportsdirektør i det norske profflaget Uno-X Pro Cycling. Tidligere var han sportssjef i det danske laget Team ColoQuick.

Der sørget han i 2016 for å sikre seg signaturen til en da 19 år gammel Vingegaard.

– Jeg sa da vi skrev kontrakt at han kunne komme på podiet i en Grand Tour, men at han skulle vinne Touren nå, det hadde jeg ikke forventet. Nå har han ikke vunnet enda, men han er i alle fall minimum ett år foran tidsskjemaet jeg hadde forventet, forteller Andersen.

Men selv om dansken med norsk arbeidsgiver ikke hadde sett for seg triumf i Tour de France før neste år, så han noe allerede i 2016.

– Da han kom, så vi at han hadde noe ekstra. Det første året han var med oss ble han nummer to i Tour of China sammenlagt, forteller Andersen.

ARIEL: Jonas Vingegaard på åpningstempoen i København. I bakgrunn, Den Lille Havfrue. Foto: Daniel Cole / AP

Litt lenger ned på resultatlisten til Tour of China det året, på en 9. plass, endte nordmannen Frederik Wilmann. 37-åringen syklet i løpt av karrieren i flere utenlandske lag og syklet det året sammen med Vingegaard i ColoQuick.

– Vi satt sammen og kjempet i toppen i sammendraget, så jeg så hva han var god for. Jeg tenkte at hvis han fikk riktig utvikling og kom seg videre, så kunne dette bli noe, sier Wilmann til VG om den talentfulle dansken og fortsetter:

– I 2016 var han en stille, rolig og beskjeden gutt som ikke gjorde mye ut av seg. Veldig trivelig kar, vi delte rom ofte og jeg likte meg veldig godt med Jonas. Han var fin type å være på reisefot med.

TIDLIGERE LAGKAMERAT: Frederik Wilmann, her fra tiden i det danske laget Christina Watches, var lagkamerat med Jonas Vingegaard da han ble signert til ColoQuick. Foto: Geir Otto Johansen / VG

Vingegaard kjørte i alt tre sesonger for det danske kontinentallaget før han i 2019 meldte overgang til Jumbo-Visma.

Året etter fikk han nordmannen Tobias Foss som lagkamerat.

– Det er bunnsolid. Så føler jeg også at Jumbo har vist at de helt klart er det beste laget i Touren i år. Og så klarer Jonas å toppe kaken noe voldsomt. Det er artig, sier Foss om det Vingegaard har prestert så langt.

Vingegaard er én 40 kilometer lang tempo og to flate etapper unna sin største seier noensinne.

DUELLANTENE: Tour de France 2022 har handlet om to mann, Tadej Pogacar i hvitt og Jonas Vingegaard i gult. Foto: PAPON BERNARD / Reuters

Det etter å ha stått imot en rekke angrep fra rivalen Pogacar på mesterlig vis, både i Alpene og Pyreneene. Faktisk er det ingenting som har bitt på dansken, hverken fysisk eller psykisk. Slik har det ikke alltid vært.

– Hvis han kunne vinne noe stort, så kunne han ha vanskelig for å kontrollerer nervene, sier Andersen, og forklarer at problemene vedvarte en god stund.

– Første gang jeg så at han gå klar av nervene, det var faktisk i fjor i Coppi e Bartali. Han vant rittet og vant et par etapper, og han gjorde det fullstendig suverent. Så kjørte han noen andre ritt hvor han gjør det godt, før han ble nummer to i Tour de France i fjor, hvor han også taklet presset.

SKRYTER: Tobias Foss er mektig imponert over det hans lagkamerat Vingegaard har levert i årets Tour de France. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

I årets Tour de France virker Vingegaard rolig som «skjæra på tunet».

Det kombinert med stegene dansken har tatt fysisk, her beskrevet av Andersen:

– Han har lagt lag på lag på lag. Fysikken har bare blitt bedre og bedre, også med tanke på den kroppslige utviklingen. Han har vært en veldig spinkel type, han er ikke stor nå, men han har vært veldig tynn og tynnere tidligere. Nå har han bygget seg opp en voksen kropp. Nå har han den fysikken som trengs.

Og ifølge Foss har han nå også blitt en god leder.

– Han er en veldig ålreit type. En familiekar. Han passer godt på familien sin og bruker masse tid med kona og ungen sin. En veldig jordnær, stille og fin fyr. Veldig skandinavisk preg, en lett fyr å omgås med. Og det er derfor han er en bra leder nå, forteller Foss.