Oxford-forsker Alexander Budzier har studert budsjettene i Tokyo og andre OL-budsjetter bakover i tid.
– Prisen på det å arrangere OL har kommet helt ut av kontroll. Det er galskap, sier Budzier til VG.
VGs OL-studio: Få siste nytt her
Han er en av forfatterne bak en rapport kalt «Regression to the tail: Why the Olympics blow up».
Da Tokyo ble tildelt OL, i 2013, var et offisielle budsjettet på 7,3 milliarder dollar. Den summen har senere vokst jevnt og trutt. Og det er i hovedsak ikke på grunn av coronapandemien.
– Nå er de offisielle tallene 16,7 milliarder dollar (147 milliarder kroner). Men en statlig japansk revisjon av tallmaterialet fant for to år siden ut at en rekke utgifter som burde vært tatt av den lokale OL-arrangøren er spredt ut over flere statlige departementer, sier Budzier.
Den statlige gjennomgangen landet, ifølge forskeren, på en totalsum på 27 milliarder dollar. Siden den gang har det dukket opp enda flere utgifter – og tapte inntekter.
– Jeg vil anta at summen i dag er nærmere 30 milliarder dollar (264 milliarder kroner), sier Budzier.
«Slår» Sotsji
I så fall er det historiens dyreste OL som åpnes i Tokyo fredag kveld – til tross for at et flertall i den befolkningen mener lekene burde vært avlyst.
Alexander Budzier og hans kolleger ved Oxford-universitetet har gått gjennom budsjettene til ulike OL-arrangører bakover i tid. Bare vinter-OL i Sotsji kan måle seg med Tokyo, med sine 21 milliarder dollar.
Forskerne har utelatt kostnader knyttet til infrastruktur, slik som flyplasser og veinett. Kun utgifter direkte knyttet til det å avholde OL er med i regnestykket.
– Når det pågår offentlige debatter om OL-søknader, så prates alltid budsjettene ned. Realiteten kommer for en dag idet man er «på kroken». Da kan man ikke trekke seg. Faktum er at IOC tar null risiko: De er garantert både sponsor- og medieinntekter. Risikoen legges på den lokale arrangøren er nødt til å betale for overskridelsene, sier Budzier.
IOC har tidligere vært kritisk til bruken av tall i rapporten Budzier og hans kolleger ved Oxford.
Og da visepresident i IOC, John Coates, ble bedt om å kommentere rapporten i hjemlandet i fjor høst, svarte han:
– Jeg har kommet frem til at jeg har mer produktive ting å bruke tid på enn å analyse den rapporten og svare på spørsmål om den.
Kloster Aasen: Endring på gang
Nyvalgt styremedlem i IOC, Kristin Kloster Aasen (60), leder selv kommisjonen som holder i dialogen med mulige fremtidige arrangørland.
Onsdag denne uken falt valget for 2032 på Australia og Brisbane. Kloster Aasen forteller om en helt ny måte å velge OL-arrangører på enn tidligere, da det ble holdt avstemning i IOC syv år før lekene skulle finne sted:
– Nå er det en helt åpen prosess der alle som ønsker å ta et arrangøransvar tar kontakt med IOC og sier at «Vi er interessert og kan utarbeide et konsept som passer vårt land hva gjelder idrettsanlegg – men også utvikling av bebyggelse og infrastruktur», sier hun.
Kloster Aasen ny IOC-topp: – Kan øke sjansen for OL i Norge
Kloster Aasen forteller om hvordan Australia skal utvikle området rundt Brisbane frem mot 2040, og at OL bare inngår som en del av denne planen.
– Nå skal man ikke lenger bygge en rekke nye stadioner eller infrastruktur fordi man skal arrangere OL. Det er helt snudd på hodet. IOC er opptatt av å bli en relevant organisasjon som er rigget for fremtiden. Det er det disse reformene handler om, sier hun til VG i Tokyo.
Ifølge 60-åringen er prisen på Bisbanes OL-søknad 80 prosent lavere enn andre OL-søknader de siste årene.
Skeptisk
I England er ikke Alexander Budzier beroliget.
– Om du ønsker å bedre folkehelsen og har 264 milliarder kroner tilgjengelig: Arrangerer du da et OL, eller bygger du ut sykkelveiene i Oslo slik at man kommer opp på nivå med København? spør han.
– I Norge vil noen arrangere OL på den «norske måten», og med gjenbruk av anlegg. Er det fortsatt mulig?
– Jeg tror ikke det å bygge er billig i Norge. Argumentet som ofte brukes er gjenbruk av anlegg man allerede har. Men kravene for å avholde et OL er så skyhøye at det blir et tåpelig argument som ikke holder vann sett i lys av hva IOC krever.
Budzier lanserer i stedet ideen om et skandinavisk OL.
– Slike løsninger kan ha en fremtid dersom man ikke ønsker å gjøre OL fullstendig stasjonært, som i tidligere tider. Men IOC er neppe rigget for å gjøre det på den måten, tror han.
Smell på smell i Tokyo
Forskeren mener at Tokyo-OL er dobbelt så dyrt som både lekene i London (2012) og Rio de Janeiro (2016).
Da arenaen for fredagens åpningsseremoni skulle bygges, så ble den nå avdøde stjernearkitekten Zaha Hadid engasjert. Forslaget hennes ble skrotet da prislappen på 17,6 milliarder kroner kom på bordet.
Inn kom en annen arkitekt, Kengo Kuma, som lanserte en stadion bygget av stål og treverk til «bare» 12,3 milliarder kroner.
Og slik fortsatte det: Turnarenaen ble ifølge Business Insider mer enn dobbelt så dyr som planlagt og landet på 1,8 milliarder kroner. Svømmearenaen skal ha kostet 4,7 milliarder kroner – for å nevne noen.
Det kommende mesterskapet går uten tilskuere på tribunen. Det koster arrangøren angivelig 7,5 milliarder kroner. covid-19-pandemien er likevel ikke det som primært velter budsjettene i Japan om dagen.
Bach ikke bekymret
Samtidig er skepsisen mot OL stor i vertsnasjonen med 128 millioner innbyggere, ikke minst som en følge av den pågående coronapandemien.
På en pressekonferanse i forkant av lekene, fikk IOC-president Thomas Bach spørsmål om når entusiasmen kommer til å øke i Japan:
– Når den olympiske flammen skinner over Tokyo. Det er helt normalt, og vi kjenner det igjen fra tidligere leker. Men så starter idretten og utøverne skinner på den olympiske scenen, svarte tyskeren.