La oss spole tilbake til VM i Khanty-Mansijsk i Russland i 2011. Det er den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, og en purung Tarjei Bø viser at han er mann nok for oppgaven i sitt første verdensmesterskap.

22-åringen imponerer og tar sitt første individuelle gull på 20-kilometeren.

Siden har han prøvd å gjenta bragden seks ganger – uten hell. Skjønt, han kom hjem med bronse på distansen fra Östersund 2019.

–Jeg er litt skuffet over Norge som nasjon at vi ikke har klart å vinne normalen på 10 år. Johannes (Thingnes Bø) tok den i OL, så vi har en ferskere vinner, men i VM-sammenheng er det meg. Så har vel Martin Fourcade forsynt seg grovt de siste sesongene, sier Bø og har selvfølgelig helt rett: Fourcade har vunnet fire etter at eldstemann Bø tok sin første og eneste.

– Han var jo en legende på denne distansen, og det viser han som type. En iskald kar som var god på å prikke inn de blinkene. Vi må nok lære litt av ham skal vi mestre det i dag, sier Bø før onsdagens normal her i Pokljuka.

Det spesielle med tilfellet Tarjei Bø er at hans VM-debut for 10 år siden også er hans beste mesterskap.

Uslåelig mesterskapsstatistikk

Hans tre gull og to bronse ble til tre bronse etter at en russer ble fratatt medaljen på grunn av doping.

– Jeg hadde seks medaljer av seks mulige der. Plutselig ble jeg den første som tok alle medaljene. Det synes jeg er kult selv om den siste medaljen kom ti år etterpå i posten. Det var jo en drøm som gikk i oppfyllelse, og etter hvert som årene gikk så vokste jo den prestasjonen. Jeg hadde klart noe som ingen andre hadde klart før.

Der og da tenker de fleste at en 22-åring kan jo bare bli bedre med årene. Det er malen, men det er ingen automatikk i det. For Tarjei Bø ble det ikke slik – selv om han imponerte en hel verden med sitt fellesstart-gull i Nove Mesto i 2013 etter å ha hatt en forferdelig oppladning med sykdom.

– Du må ta muligheten når den er der, enten du er 20, 30 eller 40 år. I 2011 hadde jeg en gullsesong der alt fløt, og jeg tok vare på muligheten. Det er jeg veldig stolt av. Ser du på andre, så har mange av «supersesongene» kommet tidlig i karrieren. Du må ta «smashen» når du får den.

– Etter to oppløftende sesonger virker det som du har fått tilbake troen. Det må da bety noe?

– Det gir en ekstra trygghet at du er tilbake i verdenstoppen. De siste sesongene har vært bra. Det viser at jeg har noe å gjøre her. Vi får inn noen unge på laget som tar nivået og av og til er bedre enn meg, og det motiverer veldig. Samtidig er det kult å kjenne at jeg henger med og kan ta dem.

Og hvis noen overhode trodde at «unge» Bø ikke er som aldrende toppidrettsutøvere flest. Glem det.

– Det er like artig å gjøre det bra, så blir jeg fortsatt like frustrert når det går dårlig. Jeg tenker at det er egentlig svar på om du er motivert. Så selv om jeg er i mitt 9. VM så er det lite likegyldighet. Det kribler fortsatt, og det er derfor jeg håper å kunne oppleve noe stort før dette mesterskapet er over.

Lillebror Johannes Thingnes Bø – 18 år da Tarjei ble verdensmester – så storebror på TV-skjermen da han vant i 2011. Han husker alle detaljene. Nå er han egentlig klar til å gjøre noe med den sørgelige norske statistikken. Sølvet fra i fjor kan gjerne erstattes med et gull nå.

– Utfordringen er å ikke bli for ivrig på skytingen. Det må ikke gå for fort på standplass. Straffen på ett minutt for hver bom er så hard å ta igjen i sporet. Jeg kan klare meg med én bom, men den bør ikke komme for tidlig, sier Thingnes Bø før 20-kilometeren.

PS! Johannes Dale og Sturla Holm Lægreid er de øvrige norske til start på normalen klokken 14.30

Derfor har Wierer ikke vært til å kjenne igjen: