Etter opprykk, et nylig cuppgull og en god start i Eliteserien snakker man om «høyoktan-fotball» i Bergen. På sidelinjen står Eirik Horneland (48) og liker mye av det han ser.

– Jeg vet ikke hva jeg skal kalle stilen. Vi ser på oss som proaktiv i fotballspill og i angrepsspill. Vi ønsker å angripe hurtig, vinne ballen hurtig igjen og vi skal være spillførende. På det beste ser det bra ut, når vi ikke er på beste, ser det tynt ut. Vi har vår måte å gjøre ting på og har fått utvikling over tid, sier Brann-treneren.

Det var det siste som kostet han jobben i Rosenborg, kveldens motstander på stadion.

Etter to tap og en uavgjort var Horneland historie i RBK i slutten av juni 2020. Det var helt og holdent min feil, har han sagt om årsaken til bruddet - men han fikk ikke sparken.

DEN GANG DA: Eirik Horneland under tiden som RBK-trener. Her med Anders Konradsen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

I et portrettintervju med Aftenposten i vår sa Horneland om RBK-jobben at han kom inn i et mer krevende miljø med litt for liten CV. Han fikk ikke autoriteten inn fra starten.

– Jeg fjernet meg fra meg selv og tapte energi. Jeg ble frustrert over at jeg ikke klarte å være 100 prosent meg selv. Til slutt ble jeg drittlei og gikk til styrelederen og sa «dette gidder jeg ikke mer». Jeg ble ikke sparket. Jeg sa at jeg ikke var den rette. Jeg var gått tom. Det var et nederlag, men føltes rett overfor klubben, fortalte 48-åringen.

Han har vært i samme situasjon som RBK-trener Kjetil Rekdal er nå med forventninger som ikke innfris og et voldsomt trykk fra omgivelsene.

– Det er klart at det er høye forventinger til RBK, og det skal det være. Så tror jeg det er veldig viktig at de jobber seg gjennom dette. De var jo på gang i fjor høst, så mistet de målpoeng så det holdt (salget av blant annet Casper Tengstedt). Så vet alle at det er ikke bare å erstatte de på treningsfeltet på én vinter. Det tar mer tid.

FORVENTNINGER: Horneland merket godt at det var høye forventninger i Trondheim. Foto: Ole Martin Wold / NTB

Eirik Horneland mener toget ikke har gått for Rosenborg.

– Jeg tror RBK allerede i år kan få en bra plassering selv om det har vært en variabel start. Det jobbes godt der i hverdagen og det er bare spørsmål om når de lykkes.

– Er det spesielt for deg å møte nettopp Rosenborg?

– Ikke mer spesielt enn at det er alltid kjekt å møte klubben. Det er den største klubben i Norge. Jeg har mange gode venner i Trondheim og RBK er en fantastisk flott klubb - en klubb som kommer tilbake på et eller annet tidspunkt.

Eirik Horneland hadde flere grunner til at han forlot Rosenborg. Han tåler ikke å tape fotballkamper. Han føler skam når laget taper. Smertene river i kroppen.

GAMLE KUNSTER: Horneland er selv tidligere fotballspiller. Mesteparten av karrieren var han i Haugesund. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Det er helt forferdelig å tape fotballkamper. Det gjør ulidelig vondt. Sånn føles det. Sånn har det alltid vært. Det er fordi jeg er et konkurransemenneske. Fotballen er altoppslukende.

– Det høres ikke helt sunt ut?

– Jeg tror det er sunt å drive med noe som du er lidenskapelig opptatt av. Det er sunt å jobbe med mennesker hver eneste dag, å få til et godt samspill. Så tror jeg sikkert det er mer fornuftige ting å gjøre som medfører mindre stress, meg jeg lever greit med det. Oppsiden er større enn nedsiden.

– Hvor mange timer av døgnet bruker du på fotball?

– Det vet jeg ikke. Alle som er hovedtrener i Eliteserien kan si at det er ikke noe klart skille mellom fritid og jobb. Fotballen tar en stor plass i livet, samtidig får en mye energi av jobben.

CUPGULL: Brann vant nylig cupfinalen da de slo Lillestrøm 2–0 – foran tusenvis av ekstatiske bergensere som hadde tatt turen til Ullevaal i Oslo. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Når han skal ut av fotballboblen er det kona Tine som har grepene.

Hun er spesialpedagog hjemme i Haugesund, mens Brann-treneren bor i Bergen.

– Hun har vært vanvittig flink til å ta seg av alt med familie, hus og hjem. Hun har vært fantastisk til å holde familien samlet. Vi har to unger sammen og hun har gjort den største jobben. Hun er den som kjenner meg aller best og får meg ut av boblen når jeg trenger det. Blir jeg for fraværende henter hun meg ut og får meg til et annet fokus. Hun er veldig flink til å lese meg, sier Eirik Horneland.

Han er klar på at han har ikke noe å bevise etter det som skjedde i Rosenborg og nedrykket med Brann.

– Jeg tenker ikke sånn. Det viktigste for meg er at Brann er i utvikling. Det er det eneste jeg er opptatt av. Det er det det handler om for meg. Vi har fått et cupmesterskap, og kommet OK i gang i serien, men vi har mye jobb foran oss. Her er det ingen som tar av på noen som helst måte.

– Hvordan er det å være Bergens nye «messias»?

– Jeg ser ikke på meg selv som det. Jeg er en trener som får lov til å være med i et sterkt kollektiv. Ting blir veldig personifisert rundt hovedtrenere, sånn er det i denne bransjen. Jeg ser på dette som et skikkelig lagarbeid som jeg får lov til å ta stor del i, og det er et miljø som jeg trives godt i. Det er det viktigste for meg.

– Hva er prisen? Hvor stor påkjenning er det å lede et lag i en fotballgal by som Bergen?

– Det er ingen stor påkjenning. Det er en stor oppgave å være eliteserietrener med mye oppmerksomhet på deg som person. Jeg lever veldig godt mer resultatene og er avslappet til det. Jeg har vist alle at jeg kan håndtere medgang og motgang. Det er ikke noe stress.

– Du har tidligere fortalt at du måtte overtales til å fortsette etter nachspiel-skandalen i klubben, hvorfor?

– Det var en del følelser knyttet til den perioden der. En del ting gikk i feil retning og da tenkte jeg «dette gidder jeg ikke». Når vi fikk det slik vi ønsket, kom oss dit ville og kunne se fremtidshåpene er jeg glad for at ting ble som de ble, fastslår Brann-sjefen.