– Personlig synes jeg stipendet kunne vært større. Det er utøverne som er hovedgrunnen til at vi har et stort lag, så er det selvsagt utrolig viktig med hele organisasjonen også, sier Harald Østberg Amundsen til VG.
– Det er ikke noen gullgruve å gå på ski, men på et tidspunkt tror jeg løperne fortjener en liten økning. Levekostnadene øker, svarer Martin Løwstrøm Nyenget.
– Er det på høy tid nå?
– Vi er hvert fall fryktelig nære, svarer Nyenget.
Langrennssjef Espen Bjervig forstår ønsket, slik «alle» vil ha bedre betalt for det de gjør.
– Så har vi faktisk gjort en del endringer etter etterspørsel fra utøverne, sier Bjervig.
I 2020 gjorde nemlig Skiforbundet om på stipendordningen til løperne. Før hadde de 120.000 til 310.000 kroner ut fra prestasjoner betalt av sponsorene, pluss et stipend fra hovedsponsor Sparebank1 på 120.000 kroner.
Endringen var at det siste stipendet ble borte, mot at utøverne kunne selge en egen reklameplass til en personlig sponsor. Skiforbundet betaler landslagsutøverne fortsatt et stipend på fra 130.000 til 310.000 kroner ut fra prestasjoner.
I tillegg til pengene fra forbundet og private sponsorer, tjener utøverne premiepenger ut fra prestasjoner. Til denne sesongen økes premiepotten i verdenscupen. Utøverne kan også få stipend fra Olympiatoppen (se faktaboks).
– I hvilken grad er det realistisk å tro at utøverne kan få mer betalt?
– Det er prioriteringer. Prioriterer man noe, må man nedprioritere noe annet. Det diskuterer vi hvert år. Jeg vil si vi gjorde ganske drastiske endringer til fordel for utøverne tilbake i 2020, svarer Bjervig.
Både Amundsen og Nyenget trekker frem at inntektene har økt for de beste utøverne som representerer privatlag i langløp-serien Ski Classics. Det har blitt omtalt som en gullgruve.
– Det virker å være større lønninger der. Hvis det med tiden blir mer kommersielt, tror jeg det er viktig å henge med, sier Amundsen.
Bjervig ser ikke på Ski Classics som konkurranse, men som et supplement.
– Jo flere som går på ski, jo bedre. Noen ønsker å gå langt, mens andre vil satse på å nå gjennom det syltrange nåløyet for å gå verdenscupen. Vi skal være sjeleglade vi har en sport som omfatter flere enn de fire som står på start i OL eller VM, svarer Bjervig.
Amundsen har selv bakgrunn fra privatlaget Team Norconsult, og anslår at han kunne fått i nærheten av samme stipend derfra som på landslaget.
– Har du en dårlig sesong som langrennsløper, uten gode personlige sponsoravtaler på siden, blir 130.000 kroner ganske tynt å leve på. I mine øyne kunne det vært større, sier Amundsen og konkluderer:
– Jeg synes for eksempel en utøver som Johannes (Høsflot Klæbo) hadde fortjent mer.
Vel å merke har Klæbo en særstilling der Skiforbundet betaler for hans private høydeopphold.
Landslagsveteran Sjur Røthe forstår ønsket til Amundsen og Nyenget. Men trekker også frem totalpakken landslagsutøvere får i tillegg til lønn – som smørere, fasiliteter, dekte reisekostnader og andre ressurser.
– Slik det har vært i verden vi lever i, er det mange bedrifter som har det tøft og usikkert med tanke på utgifter. Da skjønner jeg at det er vanskeligere å få inn sponsorpenger. Jeg ser fra Skiforbundets side at det er vanskelig å få inn de kronene som trengs for å øke lønnen vår, sier Røthe.
Didrik Tønseth mener man bør prioritere midler til en assistent før man snakker om lønnsøkning.
– Jeg tenker vi først må få på plass det sportslige, sier Tønseth.
Advarer unge mot timejag i langrenn: – Tror vi har bommet en del
Tar faren kraftig i forsvar etter dameprofilenes utspill: – Ikke noe morsomt for en trener å lese
Morfar Klæbos første tur utenlands etter helseproblemer: – Blir stas