Magnus Stamnestrø scoret to mål mot Åfjord da Rosenborg vant 3-0 og avanserte i cupen. Magnus Stamnestrø scoret to mål mot Åfjord da Rosenborg vant 3-0 og avanserte i cupen. Foto: Rune Petter Ness

Alle står på hodet for Rosenborg

SUPPORTERBLOGG: En RBK-supporters betrakning av cupen.

Norgesmesterskapet er sparket i gang, og med det sparket kommer dugnadsånden, vaflene og engasjementet rundt om i landet ettertrykkelig til syne.

I første runde reiste Rosenborg til Åset stadion for å bryne seg på fjerdedivisjonslaget Åfjord IL. Neste runde blir enda mer kortreist for å møte Byåsen.

Kjetil Gotvassli

Åfjord, undertegnedes hjemkommune, hvor det ble satt opp buss fra til Rosenborgs hjemmekamper tidlig på 90-tallet. Sammen med innbyggerne i andre Fosen-kommuner er det nok flere enn undertegnende som har opplevd at turen ble litt dyrere enn planlagt da man måtte peise på litt ekstra for og nå ferga over Trondheimsfjorden og kampstart. Ikke nok med det – Åfjord er hjemme for mange Rosenborgsupportere fortsatt. Så da er det kanskje ikke så rart at dette ble en stor begivenhet – og kanskje på sin plass at Rosenborg tok turen i motsatt retning for en tellende kamp for en gangs skyld?

Lokalavisa kjørte på med saker om kampen i forkant, flagg ble heist etter at Åfjord trakk Rosenborg opp av hatten, og ordføreren uttalte blant annet at vi måtte ha pyro. 2600, inkludert frivillige, stilte opp til kampstart – og det er vel rundt regnet to tredjedeler av kommunens innbyggere. For min egen del ble det buss fra Trondheim med Kjernen – hjem til bortekamp.

Og da må nesten bortefeltet nevnes med noen ord. En sjelden løsning for å stable på beina en tribune til bortesupporterne; lastebil med paller! Det er dugnadsånd av beste sort som ordner slikt.

I tillegg gikk deg visstnok med oppimot 3000 vafler, og statistikken for hvor mange gratis lokalsponsede pølser som røyk med er for øyeblikket ikke kjent. Presten stilte som frittgående reporter på stadion, Drillo kommenterte og TV 2 viste kampen og hele hopprennet. Og det jeg hørte sagt oftest, der vi sto på lastebilpallene, våre var en eller annen vri av; «det er dette som er artig med cupen». Og det stemmer jo det, så lenge man ikke ryker på ei blemme da.

Selv om kampen er historie nå, fortjener Åfjord IL noen flere godord; de hadde spist noe annet enn våre egne før kampen. De hadde tilsynelatende bare bestemt seg for ikke å slippe inn mål. Nå gikk det ikke helt sånn til slutt – men innsatsen skal det ikke sies noe på. Og det var vel ingen av Rosenborgreservene som akkurat spilte seg inn i noen startellever i denne kampen heller.

Byåsen i runde to er neste hinder på veien til Ullevaal.

Ikke like mye oppmerksomhet i lokalpressen, flaggheising og hva det måtte være, men lokalproduserte dugnadsvafler eller tilsvarende blir det nok der også.

Og vi skal jo dit, selv om jeg gjerne hadde tenkt meg Nardo i denne runden. Da kunne jeg kjørt på med at det hadde vært kortere vei til bortekamp enn til Lerkendal, men samme det – det bor nok en del Rosenborg-supportere på Byåsen som får den gleden.

Så får vi se om det blir noen musikalske overraskelser – og dans – av samme kaliber som vi opplevde på hjemturen fra Åfjord, da et toraderorkester dro i gang både den ene og den andre klassikeren på ferga over Trondheimsfjorden.

Heia cupen!