Tore Asheim mimrer tilbake i oppladningen til kampen mot Rosenborg torsdag kveld. Tore Asheim mimrer tilbake i oppladningen til kampen mot Rosenborg torsdag kveld. Foto: NTB Scanpix

«Dette er noen av de beste minnene fra kamper mot Rosenborg»

Vår supporterblogger Tore Asheim mimrer tilbake.

Det er ikke ofte Viking blir bortskjemt med besøk på sin bursdag. Det blir vi strengt tatt ikke denne gangen heller, siden kampen er lagt til 11. august og dermed har RBK & NFF spekulert i at feiringen av Vikings 117. bursdag går over styr. Det gjør den nok ikke, da vi selv med salg av Jørgensen knapt nok har råd til en kasse champagnebrus fra Villa.

Det er slike forhold som møter Rosenborg, som selv så 300 millioner forsvinne på like kort tid som det tok Viking å gå opp i ledelsen mot dem tilbake i 2001. For det er det dette skal handle om, Vikings store øyeblikk mot Rosenborg de siste 25 årene. Det har ikke vært så mange av dem, som gjør at vi husker de som faktisk forekom ekstra godt.

Sviktende hukkomelse

Derfor tar vi ikke med bitre nederlag og bitre dommeravgjørelser. I akkurat denne bloggen lar vi Pelu være Pelu, og Ingebrigtsen være Ingebrigtsen. Vi lar til og med Koppinen være Koppinen, og det er ikke verst bare det. Selv om Store Stå har så rett når de synger.."lert å kryba, lert å gå, lert å hata RBK".

Tore Asheim, Viking

Det er ikke lett å skrive dette på hukommelse. Jeg har valgt å ta de 25 årene jeg selv har gått på Viking-kamper, men jeg må jo ærlig medgi at jeg ikke husker alle detaljer fra alle år. Så derfor blir det bare et par utvalgte kamper, og selv der kan hukommelsen være noe sviktende. Jeg regner med behørig korrektur i kommentarfeltet, jeg håper i det minste på det.Jeg lurte lenge på hvilken kamp jeg ville begynne det med. Jeg kunne tatt kamper jeg egentlig kun har lest om, noe som inkluderer en cuptriumf på Lerkendal tilbake på 90-tallet. Der vi for en gangs skyld hadde Tom Henning Øvrebø med oss. Dog blir det for lite håndfast. Jeg må også nevne Børge Rannestads drøye mål på Lerkendal, men igjen, det blir bare små bruddstykker.

(Krever innlogging)

Propagandafotball

Så jeg begynner heller med 2002 på Stavanger Stadion. Der vår hjemvendte sønn var Morten Berre, som hadde hatt mindre hell på Reeperbahn enn hva som egentlig bør være mulig for en mann. Med dette menes selvfølgelig at han mislyktes i FC St. Pauli.

Naturlig nok var han da noe overtent når kampen startet, og det tok drøye ti sekunder før han klippet ned Bent Skammelsrud. Det burde egentlig vært et soleklart gult kort. Terje Hauge var uenig. Dette satte standarden, og drøye 2 minutter etterpå sendte finske Toni Kuivasto oss i ledelsen.

Dette er dog ikke det alle husker. Det alle husker fra denne kampen er når Morten Berre kommer igjennom og blir fratatt en åpenbar målsjanse av Odd Inge Olsen. Jeg tror alle er enige om at det var et relativt klart rødt kort. Jeg kan i det minste ikke huske noen utstrakt diskusjon om dette i etterkant, eller at Morten Berre hadde et dårlig rykte som følge av denne nedklippingen de neste ti årene. Merkelig nok bommet Fuglestad på det påfølgende straffesparket, men det endte likevel bra. For Morten Berre sendte oss opp til 2-0 i samme omgang. Noe som også ble sluttresultatet.

Benny Lennartsson var en av få som faktisk hadde et helt ok grep på Nils Arne Eggen, og det hadde også vist seg året i forveien. Det ble nevnt tidligere at vi tok ledelsen på kortere tid enn Rosenborg mistet sin mulighet på Kypros for ei uke siden, noe som nok var en overdrivelse. Sannheten er at det tok oss fem minutter å score, og det var Erik Fuglestad som startet ballet. Denne kampen står igjen som noe av det mest underholdende jeg har sett Viking spille noensinne. Det var propagandafotball, og for all del, Rosenborg var absolutt med på notene. Det er en grunn til at det endte 4-3 tross alt.

Hangeland presenterte seg

Det jeg husker best, bortsett fra at Roy Helge Olsen ga Viking straffespark mot Rosenborg, er måten en ung Brede Hangeland styrte midtbanen på. Alle som så den kampen kan ikke ha vært overrasket over karrieren Brede viste seg å ha. Vi fikk også se Stadion-debuten for løpesettet til Ben Wright. Enkelte ting er kanskje mer ønskelige å glemme enn andre. Jeg ser på statistikken at Erik Hoftun er oppført med selvmål. Akkurat det selvmålet husker jeg ikke, men jeg kan ikke unngå å smile når jeg ser det.

Vi hopper frem noen år, nærmere bestemt 2005. Det var sist gang Viking slo Rosenborg i tellende oppgjør, og vi gjorde det både på Lerkendal og på Viking Stadion. Det var dog ikke den aller største prestasjonen det året, all den tid Rosenborg knapt nok kan sies å ha vært Rosenborg det året. Likevel, 2-0 på Lerkendal og 3-2 på Viking Stadion etter å ha ligget under med 2-0 til pause må absolutt sies å være akseptabelt.

Jeg har merkelig nok en god følelse foran denne kampen mot Rosenborg. Før eller senere må det jo løsne for Vikings del mot dem også. Selv om vi mangler Abdi på grunn av kort og Jørgensen på grunn av moldovere. Vi har jo en RBK-stopper på lån, han må da ønske å vise Kåre hva han kan. Vi kan jo få den ene syke kampen ut av Iven Austbø. Det er mye vi kan. Så jeg velger å tro at vi skal. Jeg velger å tro at vi vil. Jeg velger å tro at Viking FK endelig kommer til å vinne mot Rosenborg i Tippeligaen igjen. Jeg velger å tro at vi markerer bursdagen på beste vis.