Iven Austbø og Kjell Jonevret måtte skuffet konstatere at det ble stortap på Lerkendal i helgen. Iven Austbø og Kjell Jonevret måtte skuffet konstatere at det ble stortap på Lerkendal i helgen. Foto: Ned Alley, NTB Scanpix

Rosenborg-kampen viste hvor langt bak Viking er

BLOGG: Søndag skulle Viking opp til Trondheim for å stjele til seg poeng av RBK. Den fangsten kunne de se langt etter.

Kampen viste hvilken forskjell det er på de to mannskapene per dags dato. Rosenborg har en tropp bestående av kvalitet i alle ledd og dessuten dobbel dekning på flere plasser.

Viking på sin side viser tydelig svakheter når sesongen er inne i slike tøffe perioder. Med en liten tropp er det vanskelig å rullere, og både føtter og hoder sliter med å få ut maks.

Jeg forstår godt at dette er en unnskyldning som kan bli brukt.

Johan Selvig, Viking-blogger for Aftenbladet. Foto: Jon Ingemundsen

Men hva hadde vært tilfelle hvis denne perioden kom senere i sesongen, og Viking var med å kjempet i tetstriden. Hva hadde vært inngangen til spillerne da? Hadde de vært slitne i hode og bein da?Som tidligere trener vet jeg at den mentale biten hos en fotballspiller har enormt mye å si. Er en i flytsonen og presterer bra, gir tett kampprogram og nye utfordringer ny energi. En gleder seg til å spille neste kamp, fordi en vet at en får en god opplevelse.

Etter kampen mot Brann er det naturlig at spillerne går litt i kjelleren. Å tape på siste spark i kampen gjør at du lett henger med hodet. Når du så skal opp på Lerkendal, blir det fort de negative tankene som tar overhånd. På forhånd vet en at en hovedsakelig må jage etter ballen og at RBK vil dominere banespillet.

Det var jo også tilfellet på søndag. Når RBK går opp til 1-0 kommer de negative tankene, på 2-0 gir en lett opp. Så var tilfellet her. Jeg sitter på en følelse av at både spillere og trenere ga opp å få med seg poeng da RBK gikk opp til 2-0. Hva så med inngangen til kampen taktisk?

Taktisk tror jeg Viking tenkte riktig, men de klarte ikke utføre de oppgavene de selvønsket. Hadde Abdullahi satt den fete sjansen han hadde på 0-0 kunne vi fort vært vitne til et ran. Da måtte RBK ha tatt mer sjanser og Viking kunne ha øket ledelsen med litt flaks. Da hadde alle sagt at dette var en genistrek, og helt riktig inngang til kampen.

Det er ofte de marginene som avgjør hvordan kampbildet blir. Den som scorer det første målet får ofte kampene inn i det sporet de ønsker.

Det vi må være klare på er at Viking ikke er i nærheten av lag som RBK . Jeg tror ikke det er en eneste spiller i dagens Viking lag som hadde forsvart en plass hos RBKs første ellever.

Det sier mye om maktforholdet mellom de to klubbene. Det er ikke her Viking skal ta poeng. Viking må ta poeng mot de lagene som skal ligge rundt dem eller under dem på tabellen. Gjør de det vil de havne på5— 6 plass igjen, noe som vil være en grei plassering med dagens mannskap.

Viking har ikke truffet spesielt godt med forsterkningene denne vinteren.

Inn har Kronberg, Haukås, Udo, Sale, Pedersen og Ibrahim kommet. Av de spillerne er det kun Ibrahim som har vist godt igjen. Kronberg og Haukås kom som Bosman-spillere, og har i hovedsak blitt hentet inn for å forsterke gruppen. Udo, Sale og Pedersen skulle alle være forsterkninger som skulle vise igjen på banen. Så langt har ikke det vært tilfelle.

Udo og Sale har knapt fått spilletid, mens Pedersen sliter med å ta nivået. Vi kan selvfølgelig ikke vente at en skal treffe like godt som med Adegbenro og Abdullahihver gang, men at de ikke får spilletid i et så tøft kampprogram, tyder på at de ikke er i nærheten av det nivået Jonevret og Burchnall forventer.

Hvis en ser på søndagens motstander FKH, ser en et forholdsvis nykomponert lag. Mange spillere har forsvunnet, mens andre har kommet inn. Det jeg synes er kjekt å se, er at en lokal 2 divisjonsspiller Roy Miljeteig, viser at han har noe å gjøre i eliteserien. Selv om han debuterer i tippeligaen i en alder av 27 år, viser det at det finnes spillere i andre divisjon som holder bra eliteserienivå.

Her tror jeg Viking må se seg selv litt i speilet. Selv om en spiller har passert 24 år og spiller i 2 divisjon, kan han ha kvaliteter som gjør at han fint holder eliteserienivå. I England kaller de dem "late bloomers", som vil si at de kommer sent inn i den profesjonelle fotballverdenen. Jamie Vardy er kanskje det beste eksempelet på en sånn type.

Jeg er sikker på at det er flere "late bloomers " i fotball-Norge enn Miljeteig. Det er bare nøkkelen for klubber som Viking å finne dem.

Hvilke spillere fra lokalfotballenmener dere kunne gjort en godt jobb for Viking?