Nå er testdommen klar — og den er alt fra katastrofal til «veldig bra»

BRUTAL TEST Onsdag testet jeg maks-kapasiteten min på mølla på Stamina. Resultatet var oppløftende etter en katastrofal styrketest noen dager i forveien. Forøvrig to tomler opp til den spreke damen ved siden av meg som overlevde tung pust, svette og tårer fra den store mannen ved siden av gjennom hele testen.  Foto: Kjell-Harald Horn

sport

[Prosjekt superhardhaus]

I mitt forrige innlegg skrev jeg at formen var «søppel». Det er nok en sannhet med modifikasjoner.

For nå har jeg gjort unna tre tester for å slå fast hvordan den fysiske formen er — og dermed kunne ha grunnlag for å se om det er noe fremgang i det videre treningsarbeidet.

Den første testen var en laktat-test. Den viser i grunnen bare hva som er terskelnivået mitt — altså hvilken puls og fart på løpingen jeg kan ha for ikke å få for mye melkesyre. Den var i følge min PT (personlige trener) Kjell-Harald Horn «som forventet» og innenfor normalen for en magemann med stort potensial.

Deretter kom styrketesten. Der testet jeg styrken i kjernemuskulaturen, som mage, side og rygg. Den var mildt sagt katastrofal. Det var nesten flaut at resultatet ble så hinsides dårlig. Kjell-Harald sa, litt muntert men med litt alvor i stemmen: «Det positive med dette er at du har et stort potensial».


Onsdag denne uken stod jeg tidlig opp (det vil si at Tuva vekket meg klokken 06.10 med å stå i sengen og rope «pappa, pappa») for å være forberedt til en brutal kapasitetstest. Etter levering i barnehagen var jeg klar på Stamina for å løpe/småjogge/gå i ti minutter med ti prosent stigning for å sjekke hvordan kapasiteten min er.

Resultatet var svært oppløftende etter styrke-katastrofen noen dager i forveien. På forhånd var Kjell Harald klar på at én kilometer burde jeg klare. Alt under det ville gitt mye hodebry fremover. Et resultat på 1,2 kilometer ville være «veldig bra» for en mosjonist på mitt nivå. Og når jeg da tikket inn på 1,15 kilometer, var det tommel opp fra unge Horn. «Dette var veldig bra, Knut» hørte jeg i ørska etter testen.

Uten sammenligning forøvrig er rekorden til kiropraktor Horn drøye to kilometer. Han anslår at en mann som Eirik Haugsnes ville bikke tre kilometer på samme test.

Resultatene fra testene viser hva jeg må jobbe med fremover for å være på vei mot å bli en superhardhaus. Og det var godt å avslutte testene med positive notater på blokka.


Nå blir det full trening, kanskje spesielt på kjernemuskulaturen, men også kondisjonen, før det venter nye tester om fem uker. Da får vi svaret på om det jeg legger ned av arbeid de neste ukene gir resultater.

Det er bare å følge med og vente i spenning. Forøvrig har jeg en stoooor begivenhet førstkommende fredag, som jeg tror de aller, aller fleste vil trekke på smilebåndet av. Følg med på Folkebladet, Folkebladet-TV og på Facebook-siden «Prosjekt Superhardhaus» for å se hva som rører seg i undertegnedes aktive verden fremover.