Fredag tok hun bronse i klassen jenter 13-14 på normal-distansen etter å ha skutt 8/10 treff.
På lørdagens sprint fulgte Målselv-skiskytteren opp med en ny bronsemedalje, med 7/10 treff.
– Jo, jeg er fornøyd med to bronse, men skytingen har ikke vært helt på topp i helga, forteller hun.
– Tungt
Hun beskriver lørdagens sprint på følgende måte:
– Det var greit. Først en bom på første skyting og to bom på andre. Litt kjipt med de to bommene på andre skyting, men det gikk greit. I sporet var det litt tungt, det har vært litt sykdom de siste ukene, forteller Alterskjær Eriksen.
Før helgens Nord-Norske mesterskap på hjemmebane, hadde hun ambisjoner om å være topp tre og ta medalje. Med to medaljer av to mulige så langt har hun innfridd de ambisjonene.
– Det var egentlig topp tre og medalje som var målet, så det har jo gått bra, smiler hun.
Hun hadde sett frem til NNM på hjemmebane, men hadde samtidig håpet på å toppe formen litt mer inn mot mesterskapet enn det hun fikk mulighet til.
– Jeg hadde håpet å kunne trene litt mer opp mot det. Jeg fikk ikke gjort det så mye på grunn av sykdom, men jeg har sett frem til dette uansett, sier hun, som synes det har vært fint å gå i kjente omgivelser.
– Det er artig. Man kjenner løypene godt. Det er mange som synes disse løypene er tøff, men vi er vant til dem, sier Ingrid Alterskjær Eriksen.
Sur 4.plass
For Sondre Dybvik Eriksen kunne det også blitt en bronsemedalje, men klokka gikk litt for fort for løperen som også representerer arrangørklubben og som går i 15-16 klassen.
Han endte på den sure 4.plassen, med 17 sekunder opp til Erik Mathisen fra Tromsø SSL som tok bronsen.
– Det var kjipt, det var ikke noe godt, sier han.
Han skjøt fullt hus på andre skyting, men fikk to bom på den første, og dermed totalt 8/10 treff. På fredagens normal-distanse skjøt han totalt syv bom, så forbedringen på lørdagens sprint var stor.
– Jeg hadde problemer med siktet og klarte ikke å se siktet helt i går, forklarer han.
Dybvik Eriksen hadde ingen store ambisjoner foran helgas NNM på hjemmebane, litt fordi også han har slitt med sykdom den siste tiden. Han synes det er artig å gå på hjemmebane, men kjenner samtidig at det er et ekstra press som en følge av det.
– Vi kjenner løypene, vi kjenner vinden og vi kjenner blinkene. Det er en fordel, men ulempen med å være på hjemmebane er at det blir et litt ekstra press.
