Det loves både gode historier og historiske tilbakeblikk på samfunnshuset på Galtnes i kveld. Den 4. desember 1977 ble Unglyn Idrettslag/Bygdelag stiftet, og den innsatsen som er blitt lagt ned i løpet av de årene, vises godt i alle aktivitetene som laget har i dag: Egen lysløype, egen fotballbane og et veholdt forsamlingshus. Etter nok et travelt år er dessuten klubbhus ved fotballbanen og hoppbakke ved skistadionen kommet på plass. Ikke minst takket være lagets største ressurs: Medlemmene og ildsjelene.
Gressbane
Det var fremdeles grønnskjær i banen da noen av de yngste fotballspillerne kunne vise frem klubbhuset sammen med leder og trener Kim Vegard Johansen og trener Haavar Sandnes. Trappa foran inngangen er ennå ikke satt opp, men rampen opp til plattingen er kommet på plass, og nå ventes bare på den siste godkjenningen for at laget skal motta de siste fylkeskommunale midlene. Fem brakker er satt sammen til ett klubbhus.
– Fylket har vært her på befaring. De var imponert over hva vi har fått til, smiler Kim.
For klubben og spillerne betyr huset enda mer. Garderobe – og toalett! – ved siden av banen, og et sted å gå når det regner. Til neste år har Unglyn fire lag: to 6-årslag, ett 7-årslag og ett 10-årslag. De som overtar etter hvert med sine unger, får et bra hus, mener Haavar.
– Noe som også er spesielt, er at vi er en av få klubber som fremdeles har gressbane. Det betyr klipping hver femte-sjette dag, gjødsling hver andre uke, vanning, merking før kampene – ja, det er mye jobb, men ufattelig deilig å spille på, føyer han til.
I tillegg viser det seg ofte at de som får trene på gress, gjerne blir bedre med ball. Faktisk diskuteres det nå på høyere nivå at en av årsakene til at norske spillere ikke hevder seg i toppen, er at de spiller for mye på for godt underlag.
– Også som fysioterapeut vil jeg si at en gressbane er et bedre underlag. Vi ser mindre belastning- og støtskader enn på krøllgress. Og vi får mye skryt av spillerne som kommer hit, både for banen og hvordan alt er ordnet, forteller Kim.
Hoppbakke
Det gror i skimiljøet til Unglyn. Laget har egen skistadion og trakkemaskin. Til vinteren åpner den nye hoppbakken, og her skal alt ligge til rette for dem som vil prøve seg, mener Tore Kurt Århus.
– Vi har lys, vi har en akebakke og amfi for publikum ved siden av, og denne bakken kan trakkemaskinen preparere på ti minutter, forteller han.
Under optimale forhold skal det være godt mulig å komme over 20 meter. Her skal ungene føle at de blir tatt vare på – og tatt på alvor: Unnarennet ser ut som det gjør på TV, du tar plass på bommen, og akkurat den følelsen betyr faktisk mye, smiler Tore. Ikke bare for Unglyns egen rekruttering, men også i en større sportslig sammenheng.
– Hoppmiljøet i Troms finner vi dag i Tromsø, i Harstad i og Øverbygd. Så håper jeg det kommer en rekrutteringsbakke på Bardufoss etter hvert. Men ungene må likevel sendes sørover hvis de ønsker å satse for fullt, for anleggene her i nord er ikke store nok.
På Galtnes ligger forsamlingshuset, Unglyns base, innviet i 1992, påbygd og vedlikeholdt og brukt til barnekarneval og fester, utleid til bryllup og bursdager. Huset har fått nytt kjøkken og nytt tak utvendig. All innsats viser at medlemmene har eierskap til huset, mener Karin Mikkelsen.
Lagets hjerte
– Det er så viktig for et lag å ha et slikt samlingspunkt, både for skiavslutning, fotballavslutning, fester. Gammelhuset som stod her, ble ikke brukt å den måten. Der var det mer mer bingo og slikt. Styremøter ble avholdt hjemme. En og annen gang ble gymsalen på Gottesjord skole brukt til større samlinger. Med det nye forsamlingshuset kom også en ny måte å være et lag på. Huset ble Unglyns hjerte, forteller hun.
På kontoret i kjelleren er også lagets administrasjon. Styremedlemmer og økonomiforvaltere slipper å dra papirer med seg hjem.
– Huset er mye utleid. Det er jo også en av inntektene til laget, forteller Stein Otterstad.
I tillegg sørger Unglyns revygruppe for å fylle huset hvert eneste år: Fra scenen har de formidlet levende revytradisjon over fire tiår, hatt forestillinger sammenhengede i 34 år, siden 1992 i det nye forsamlingshuset. Unglynrevyen er blitt en egen kulturinstitusjon i bygda. Den har vært representert på revyfestivalen på Høylandet flere ganger, har mottatt priser på flere humorfestivaler, og i 2012 mottok de Sørreisa kommunes kulturpris. Hvor mange lokale kulturarrangement kan skilte med å trekke 250-300 publikummere år etter år? For det er kulturarbeid revygjengen driver med, folkelig, god forlystelse i bygderevyens ekte ånd, når de treffes på møterommet i kjelleren på samfunnshuset på Galtnes. Få bygderevyer har en så trofast tilhengerskare som Unglyn. Så velfortjent ble det både nytt backstage-område med nye garderober, plass til å skifte, rom for rekvisitter og kostymer under siste ombyggingen av forsamlingshuset.
– Gode historier
– Når vi nå samles på jubileumskvelden, spiser og koser oss, håper jeg folk vil bidra med gode historier utover kvelden. Senere, kanskje utpå vårparten i forbindelse med barnekarnevalet, vil det bli lagt opp til en markering for de yngre medlemmene, forteller Karin Mikkelsen.
– Det som har drevet laget fra starten av, er jo stoltheten og eierskapet til det vi holder på med. Folk tar vare på huset, på laget og på hverandre. Alle passer på. Unglyn er et lag vi er stolt av.
