Det fastslår Mikal Nerberg, Miljøpartiet de Grønnes førstekandidat i Troms.

- Det fylkesrådet sier i forbindelse med tildelinga i Bjørga er at de samfunnsnyttige og økonomiske konsekvensene av oppdrett her er større enn eventuelle ulemper. Dette er en veldig lettvint formulering som vi finner igjen i mange tildelinger. Det heter at det er føre var-prinsippet som skal være styrende, men vi opplever egentlig aldri at det skjer – terskelen for at nok er nok nås aldri, poengterer han.

Bekymret for trafikklyssystem

Nerberg mener tildelinga føyer seg inn i rekka av en tradisjon som har etablert seg som en konsekvens av politikken ført fra regjeringshold de siste årene.

– Det er helt tydelig fra regjeringshold at man ser for seg en betydelig økning innen  oppdrettsindustrien fremover, det er snakket om en femdobling. I praksis har det ikke vært noen produksjonsøkning de siste årene, men fra høsten av skjer det noe som kan endre på det, noe jeg tror mange ikke er klar over, sier Nerberg.

MdG-politikeren snakker om det såkalte trafikklyssystemet.

– Det er et system som skal regulere om det skal være mulighet for oppdrettsvekst eller ikke i et område. Problemet er at den eneste indikatoren for hvorvidt produksjonen kan økes eller ikke er lus. Altså tas det ikke hensyn til for eksempel kloakkutslipp, bruk av kjemiske stoffer og så videre, poengterer Nerberg.

Ikke imot oppdrett

Han mener trafikklyssystemet er designet for at man lett skal kunne iverksette produksjonsvekt innen oppdrett.

– I henhold til trafikklyssystemet må det faktisk være så ille at en tredjedel av villaksen dør på grunn av luseproblematikk før det gis pålegg om at oppdrettsproduksjonen må reduseres. Det er altså ganske vide kategorier vi snakker om her.

Nerberg understreker at verken han eller MdG er imot oppdrett.

– Vi er avhengige av oppdrett og en bærekraftig sjømatnæring, men vi ønsker ikke en oppdrettsindustri som bare kan ture på uten å stilles for de samme miljøkravene som annen industri. Det å ikke stille nødvendige miljøkrav til oppdrettsnæringa vil på sikt også ødelegge for ikke bare lokalbefolkning og kystfiskere, men også næringa selv, mener Nerberg.

Han viser til at overproduksjon innen næringa vil gå ut over økosystemene i fjordene, noe som igjen vil gjøre laksen fra Norge mindre attraktiv.

Ønsker lukka anlegg

– Hvilken oppdrettsnæring ønsker MdG?

– Vi vil ha lukka anlegg og teknologi som forhindrer miljøutslipp. Det er åpenbart at dette må til hvis oppdrettsnæringa skal stilles for de samme kravene som all annen type industri.

Nerberg poengterer at det i dag stilles svært strenge krav til annen industri i forbindelse med utslipp, mens det ifølge han nærmest er fritt frem for oppdrettsindustrien.

- Det er bare å se på kloakken fra oppdrettsnæringa i Norge, altså avføringa fra laksen. I dag utgjør denne det samme som kloakken fra 22 millioner mennesker, og dette slippes rett ut i fjordene våre, poengterer Nerberg.

– Fra oppdrettsnæringa vil man kanskje si at det er for dyrt med lukka anlegg?

– Det er litt morsomt, for når skal egentlig oppdrettsnæringa ha råd til å gjøre tiltak som gagner miljøet om det ikke er nå når de tar ut enorme gevinster? At lukka anlegg er for dyrt er uansett et håpløst argument, for her er det snakk om fremtida til fjordene våre og det maritime miljøet – og det kan vi ikke gamble med.