Med et samla driftsresultat på nesten 2,2 milliarder kroner, tredobla Salmar Nord, Wilsgård Fiskeoppdrett, Nor Seafood, Flakstadvåg Laks, NRS Troms (Nord Senja Laks), og Salaks de samla overskuddene fra 2015 til 2016.
Noe av denne summen kommer fra andre deler av Nord-Norge gjennom Salmar Nord, men i all hovedsak kommer dette fra Midt-Troms-aktører. Regnestykket tar ikke med verdiskaping fra videreforedling, settefiskanlegg og oppdrett av arter som rognkjeks.
Samfunnsrollen
Konsernsjef i Sparebank1 Nord-Norge, Jan-Frode Janson, hyller jobben næringa har gjort.
– Vi synes det er kjempeartig at de får ting til. Eierne bak har kloke holdninger, hvor det ikke er snakk om å tappe bedriftene, men å reinvestere og å engasjere seg sterkt i lokalsamfunnene. At lokalbefolkninga ser en positiv effekt av næringa, er viktig for å få folket med. Vi så det samme med petroleumssatsninga i Hammerfest, der man fikk folk med seg når de så de positive effektene rundt. Man har vært kjempeflink til dette på Senja og hos Salaks i Salangen. Her investerer man, bygger ut og skaper arbeid, sier Janson.
Høye priser
Hovedårsaken til den enorme veksten i oppdrettsnæringa, er de høye prisene. Prisene har fortsatt å stige inn i 2017, og man ser ingen umiddelbar grunn til at dette skal snu.
– Det har vær en generell trend siden 2002 med volum- og prisvekst, hvor etterspørselsveksten har vært større enn prisveksten. Prisveksten det siste året kommer mye grunna global nedgang i tilbudet, der Norge bare er en del av forklaringa, sier sjømatanalytiker for laks og ørret hos Norsk Sjømatråd, Paul Aandahl.
Sjømatrådet sier tilbudet sannsynligvis vil øke.
– Jeg vil ikke spekulere for mye i prisutviklinga, den kommer an på tilbudet. Det vi ser er økt tilbud de siste månedene. Noe av dette kommer fra Chile, som begynner å komme tilbake etter en algeblomstring som tok ut mye fisk. Også i Norge forventer vi produksjonsvekst fremover.
Populær fisk
Økt tilbud tror Sjømatrådet får begrensa effekt på prisene.
– På etterspørselssiden forventer vi at Asia kommer enda sterkere inn og etterspør mer fisk. Kjøpekraften her vil øke fremover, og de etterspør stadig mer fisk til rått konsum. Man ser at mange spekulerer i prisfall på laks på grunn av volumveksten. Ser du på den globale situasjonen er det vanskelig å se for seg at en slik nedgang skal være vedvarende. Et prisfall vil også føre til at europeerne vil kjøpe mer laks. I de siste månedene så ser vi vekst i laksekonsumet i blant annet Spania, Italia og Sverige.
De høye prisene har i stor grad kommet igjen på kvitteringa til kundene.
– Det er vanskelig å bytte ut laks med andre proteinkilder. Man kan ikke peke på en enkelt matvare som laks konkurrere direkte med.
Internasjonalt peker Sparebanken på to årsaker for den veksten.
– Godt markedsarbeid og en gunstig kronekurs gjør at vi får mer igjen for fisken.
– Risikerer man at oppdrett trekker til seg investeringer på bekostning av andre næringer i landsdelen?
– Vi ser det motsatt. Her skapes det verdier for samfunnet rundt. Verdiene blir igjen i virksomhetene, og disse kan reinvesteres. Dette gjør at man øker produktiviteten. Oppdrettsnæringa skaper verdier, hvor gründere reinvester i virksomheten. Det er dette som gir nye verdier for samfunnene rundt, sier Janson.
Vil øke veksten
Fiskeriminister Per Sandberg (FrP) ønsker å bygge opp om veksten i sjømatnæringa med produksjonsvekst.
– Det er helt fantastiske tall man ser på Senja og i Midt-Troms. Om man tok med hvitfisk, ville det som kan bli Senja kommune hatt en omsetning på en halv million per innbygger fra sjømatnæringa, sier fiskeriministeren.
Forskning og teknologi
Sandberg mener de høye overskuddene ikke er at alibi for å øke skattepresset på oppdrettsnæringa.
– Skal vi lykkes med å få bærekraft i næringa må man investere i forskning og ny teknologi. Det er viktig at vi lar næringa få investere og at vi ikke tapper unødvendig mye ut av næringa, sier Sandberg, og kritiserer produksjonsavgifta som ble vedtatt av Stortinget i juni.
Kritikken om at næringa ikke bidrar nok lokalt og at kommunene ikke får noen del av kaka, er Sandberg rivende uenig i.
– Med all respekt å melde er dette tøys. En ting er det med direkte skatter, så er det sysselsettingseffekten av næringa. For en arbeidsplass i oppdrettsnæringa, ser man seks-syv jobber rundt, som kommer kommune til gode. I tillegg kommer patriotkapitalen. Man ser hvordan for eksempel Salmar Nord sponser ulike tiltak på Senja.
Femdobling
Fiskeriministeren ønsker å øke produksjonen i oppdrettsnæringa.
– Innen 2050 ser man at fiskerinæringa kan oppleve en femdobling, dersom vi politikere gjør ting rett. Volummessig har Norge ligget stille i tre-fire år. Regjeringa har enorme ambisjoner, hvor ambisjonene er en vekst på seks prosent annen hvert år, innafor en grønt lys-ordning. 2018 blir her et veiskille. Vi har utlyst en rekke utviklingskonsesjoner, hvor 62 selskap har søkt om konsesjonene. Utvikling av fremtidens oppdrettsnæring koster penger, og vil gi enorme investerer i teknologi og forskning. Det et dette som skal til for en bærekraftig næring, som finner løsninger mot lus, sykdom og rømming.
– Fiskeri og havbruk skal bli hovedkilde til å finansiere velferdstjenestene i fremtida. Hvis vi skal være med på vekstambisjonene, må vi politikere selvfølgelig bygge infrastrukturen rundt, sier Sandberg, og sier at man bør jobbe knallhardt for å få Senja og områdene med i et pilotprosjekt for eksportveier.
