[Rett på sak ]

– Hva er det spesielle med fingerbøl, Inger Enoksen?

– De er fine samleobjekt, de er små, krever liten plass, og de er interessante med mye historie bak. Det er blitt en mani å samle på dem. Når jeg reiser, så tenker jeg alltid fingerbøl.

– Men er ikke et fingerbøl bare et redskap du bruker når du skal sy?

– Hva var det som fikk deg til å bli fingerbølsamler?

– Det var på grunn av et fingerbøl jeg fikk i USA av engelsklæreren min i 1962. Det var et spesielt fingerbøl, som var laga av forskjellige typer sand. Det var det som fikk meg til å begynne å samle, mange år senere.

– Hvor lenge har du samla?

– Omkring 25 år. Jeg reiste mer før og samla mange selv. I dag er det mange venner og kjente som vet om hobbyen min og som kjøper til meg. En venn her i bygda, Kjell Gulmælæ, reiser mye og han leverer alltid.

– Finnes det noe fingerbølsamlerforening?

– Det er ikke noen som jeg vet om. Det var en dame her i bygda, som nå er gått bort, som også samla fingerbøl. Hun er den eneste jeg vet om.

– Er alle fingerbølene forskjellige?

– Ja, og hver enkelt er et lite kunstverk. Jeg har også tidligere tiders fingerbøl, fingerbøl som har vært i bruk som verktøy. Men dagens er mest suvenir. Til og med hurtigrutene har sine egne fingerbøl. Jeg synes det er en spesiell hobby, og den er som sagt lærerik. I dag har jeg 618 fingerbøl.

– Du har et stort engasjement for Rossfjordbygda?

– Ja, Rossfjordbygda er i mitt hjerte. Rossfjordbygda omfatter alle de sju tidligere skolekretsene, deriblant Sultindvik, hvor jeg kommer fra. Jeg føler det naturlig å engasjere meg i ting som kommer bygda til gode. Det er mange ildsjeler her på mange områder, og for meg var det naturlig å være med å jobbe for Rossfjordposten og Rossfjordkalenderen. Begge disse vet vi folk setter pris på, ikke minst utflytterne. Så det blir mange hyggelige telefonsamtaler i forbindelse med dette arbeidet.

– Du liker å fotografere?

– Ja, det gjør jeg. Men jeg har ikke noe avansert utstyr. Ser jeg et motiv, så tar jeg opp telefonen min og knipser. Det holder til mitt bruk, og telefonen min tar faktisk gode bilder. Det er motivet som er det viktigste, men jeg har ikke sansen for manipulerte bilder. De må være ekte.

– Du er reporter for Rossfjordposten?

– Rita Myrvang og jeg jobber med den. Hun har hovedansvaret for redigeringen og jeg hjelper til med å skaffe stoff og bilder. Vi blir veldig glade hver gang bygdefolket og utflyttere bidrar.

– Har du noe med Luksuskakebordet i Sultindvik å gjøre?

– Jeg bidrar med to kaker hvert år og er selvfølgelig der og spiser. De har hatt noen logistikkproblemer i tidligere tider, men nå går alt på skinner. I år hadde vi 40 kaker og det var bare nydelige smaker. Tenk at der betaler du en fast pris, og så kan du spise så mange biter av alle de deilige kakene som du klarer.

– Hva med hjemplassen din i Sultindvik?

– Den har vår eldste datter, Marte, overtatt. De har begynt å pusse opp og har flere planer framover. Men fjæra der inne, den bruker også vi.

– Du liker å fiske?

– Ja, det gjør jeg. Det har jeg gjort siden jeg var liten. Den gangen måtte vi være med i fjæra for å hjelpe. Vi satte garn, stakk flyndre og hjalp til med fisken.

– Men du fisker i elva også?

– Det er noe jeg begynte med for fem år siden. Da jeg fylte 70, fikk jeg vadebukse og utstyr fra den samme Marte og familien. Og da ble det mer system på det fisket.

– Hvor mye fikk du i fjor?

– Jeg leverer fiskerapport til grunneierlaget hvert år, og i fjor hadde jeg fått 148 ørreter. Vekta var 68 kilo. Så det var mange fine steikfisker.

– Hva gjør du med så mye fisk?

– Jeg gir bort til venner og kjente, og så spiser vi masse ørret i løpet av året.

– Du var lærer?

– Ja, jeg jobba som lærer i 40 år, og av dem 36 år i Lenvik kommune. Jeg jobba i mange år i ungdomskolen i Rossfjord, og de siste åtte årene på Voksenopplæringa på Finnsnes.

– Og så liker du å danse?

– Det har jeg alltid gjort. Folkedans er det som vi har holdt på med mest. Vi begynte i Gisund leikarring i 1997, og så ble det Trolldanslaget i 2000.

– Hvem er du?

– Jeg er født og oppvokst i Sultindvik. Etter folkeskolen ble det hybel og framhaldsskole i Rossfjordstraumen. Så var det fire år i Finnfjordbotn på landsgymnas, og etter det lærerskole i Tromsø. Jeg var også et år i USA som utvekslingsstudent. Senere ble det også videreutdanning i Oslo. Resten har vi nevnt.

– Hobbyer?

– Fingerbøl, fisking, hage, drivhus og dans.