Kutteren «Norden» med sine 73 engelske fot og 74 bruttotonn må ha vært et flott skue i sine velmaktsdager. Mens vi her til lands vanligvis forbinder begrepet «kutter» med en spesiell skrogform, står det engelske «kutter» mer for en viss riggtype. Vanligvis var disse sloop-rigget, det vil si at de bare hadde en mast, gjerne med store seil, noe som gjorde dem til raske fartøy som ofte gikk som lossement og førte fisk.
«Norden» ble bygd ved et skipsverft i Brixham i England i 1875. Ifølge engelske salgsdokument datert 18. juni 1894 ble kutteren solgt til Albert Christian Jacobsen av Sandefjord for 225 pund. Seilskipet het da «Rachel Anne», og selger var J. Joseph Marr av Kingston upon Hull. I 1907 skjøtes fartøyet over fra H. Bogstrand til Hans Svendsen, Tromsø, for kroner 7000, og sannsynligvis er det med dette eierskiftet at kutteren får navnet «Norden».
Siste reis
Den 16. februar 1926 foretok «Norden» sin siste reis. Lasten var 665 hm salt «løst i rommet» samt 60 tomtønner, og kutteren var på tur fra Tromsø til Lofoten da ulykken inntraff under landleie ved Finnlandsnes. I skipsmatrikkelen hos byfogden i Tromsø finnes ingen opplysninger om at skipet hadde fått innsatt motor, og det kan nok sies at det var uvanlig å basere seg utelukkende på seil så sent som i 1926. Besetningen bestod av fem mann i tillegg til to løsarbeidere, og journalutdraget som ble opplest i sjøretten 22. februar samme år, belyser dramatikken i fartøyets siste døgn, her gjengitt i originaldokumentes ortografi:
Mandag 15/2
Gik seil fra Sørreisa. Vinden flau O. Tildelst stille. Kl. 2 efm. tvers av Solberg, trak det over med snetykke. Vinden flau N.O. svag. Kl. 5 efm. tvers av Finlandsnæs, og bestemte at søge havn der. Ankrede for B.b. anker utstukken 30 favne Kjetting, dybde 9 fv. Vand. Kl. 9 aften gik alle tilkøis. Veiret det samme. Lens skib.
Tirsdag 16/2
Kl. 2 fm. tørnede alle mand ut, idet mann merket at det blæste storm av O.S.O. Fant da fartøiet i drift, og før mann fik oversat kjetting paa s.b. anker var fartøiet drevet i land. Den hugget sterkt i bunden og sjøen slog helt over. Sjøen falt saa mann intet kunde gjøre. Den blev derfor liggende med baugen mot fjeldet, akter var det sandbund og sten iblandt. Paa lavvand maatte fartøiet forlades av manskapet men var endnu tæt. Stormen vedvarte utover hele dagen, og pumperne regelmessig forsøgt. Kl. 4 em. blev vi opmerksom at Forstevnet og kjølen forut var brukket samt plankerne begynt at løsne fra stevnet forut. Fartøiet blev nu saa læk paa kort tid fyltes rummet med vandstanden uttenbors. Ved nærmere eftersyn viser det sig at fartøiet har saa stor skade, at mann anser vanskelig istandsettelse.
Fartøiet er ikke assureret. Men derimot 400 hl. salt med utstyr fra Kr.sund N. Tromsø eventuelt Senjen Lofoten Forsikret for 2000 kroner i Kr.ania sjøforsikring.
I Tromsø indlastet 265 hl. salt – 60 ledige tønder med viddere utstyr til Lofotturen, som er forsikret Sjøforsikringsselskapet «Patria» ved I. Austad for 2.000 kr.
Per telefon
I sjøretten blir det bemerket at man ikke hadde kjennskap til om Kristiania Sjøforsikring hadde noen representant i Tromsø. Dermed forsøkte man å underrette I. Austud per telefon.
Skipper Rønne, ved forliset 48 år gammel, erklærte seg kjent med «vidneansvaret og edens betydning» og forklarte ifølge byfogdens journaler videre:
«Paa denne siste tur kom baaten fra Tromsø med bestemmelsessted Lofoten for aa kjøpte fisk. Der blev ved Finlandsnes ankret paa selve havnen. Den utsatte kjetting var 14/16 toms, ny d.v.s. kjøpt i fjor. Den blev anset som helt brukbar. Ankret var et stokanker paa 340 kilo. I nattens løp hadde kjettingen trillet sig om plugget, saaledes at ankeret ikke kunde faa tak. Der blev ingen feil begaatt fra førerens eller mannskapets side. Foruten skib og ladning gikk intet tapt. Fartøiets utstyr var ikke forsikret. Mannskapets effekter var ikke forsikret. Ingen kom til skade. Bøkerne blev saa vaate at man ikke fant det værd aa ta de med. Det er kotyme at natvakt ikke settes under normale forhold paa den slags turer, og der var om aftenen intet som tydet paa at uvær var i anmarsch. Barometerstand 750 mm.»
Ekspedisjonsture
Sakens andre vitne, Sigurd Toralf Rønne, skipperens 24 år gamle sønn, også han sjømann, kunne dessuten tilføye «at der ikke var nydt alkohol om bord, og at man i de aar vitnet har reist med «Norden» ikke har pleiet aa sette nattevakt. Turene har vært ekspedisjonsture.»
Retten ble hevet, og forretningens kostnader, til sammen kroner 37 fordelt på kroner 15 til statskassen, kroner 16 til sjørettens to medlemmer og kroner 6 til leie av to lokaler, ble betalt.
Relieff
Slik endte «Norden» sine dager i fjæra på Finnlandsnes. Båtvika, heter det, der skuta møtte det siste brottet mot svaberget. For ikke mange årene siden kunne man se spantene ligge igjen som beingrind etter det en gang så stolte fartøyet. Når det er storfjæra og man sparker litt i sanden, er det ennå mulig å støte på en rest av kjølen.
Men seilkutteren «Norden» blir ikke glemt med det første: På «Bølgen», forsamlingshuset til Dyrøy båtforening på Finnlandsnes, har Hartvig Hartvigsen laget et eget minneskjold over den forliste seilkutteren, med messingplate over de historiske data og et trerelieff over selve skuta.
