Arealavgifta til kommunene som det nå ligger an til flertall for på Stortinget er ikke ønskelig i oppdrettsnæringa. Ifølge SV som har fremmet forslaget kan avgiften føre til en samlet årlig merinntekt på 400 millioner kroner for kystkommunene som har oppdrett.
Skeptisk til avgift
– Dette innebærer at de innfører en kostnad til en næring som i utgangspunktet vil ligge der fast i gode og dårlige tider. Det er vi skeptisk til, sier Williksen til Folkebladet.
– Næringa har høy lønnsomhet akkurat nå. Men tenker en i det langsiktige bildet er slike kostnader krevende for ei næring. Vi ønsker å legge igjen penger til kommunene, noe vi også gjør. Jeg har ingen problem å forstå behovet, men som sagt ikke som permanent avgift, sier han.
Fører til større velvilje
– Det hadde vært bedre om kommunene fikk mer ut av skatten fra næringa. Det ville vært en mekanisme som justerte seg bedre i forhold til gode og dårlige tider, sier han.
– Vil ikke denne avgifta føre til større velvilje fra kommunene?
– Jo, den ser vi. Men vi ønsker andre metoder som fører til større inntekter til kommunene, sier Williksen.
Stiller spørsmål
Odd Bekkeli i Salaks AS mener også dette burde vært løst ved at kommunene fikk en større del av skattleggingen. Han stiller også spørsmål ved hvordan avgifta skal fordeles mellom kommunene.
– Vi har lokaliteter i flere kommuner. Og vi er pålagt å skifte lokaliteter og brakklegge i perioder. Det kan bli spennende å se hvordan dette skal fordeles mellom kommunene. Det skal nok bli litt av en kabal å legge. Et problem er at de lager et byråkrati som de ikke engang sjøl klarer å takle, sier Bekkeli til Folkebladet.
– Men jeg synes det er heltgreit at kommunene får mer penger. Men vi betaler jo enorme summer i skatt der staten tar alt. Bare i 2016 betalte Salaks 50–60 millioner kroner i skatt. Man har forsøkt å få mer av skatteinnbetalinga over på det kommunale. Men alle regjeringer har stått steilt på at det ikke skal skje, sier han.
Kortsiktig tenkning
– Jeg synes det er kortsiktig å tenke at denne avgifta innføres fordi næringa tjener mye penger nå. Men for all del, jeg unner kommunene disse pengene. Men næringa bare i Midt- og Sør-Troms blir jo skattlagt med flere hundre millioner kroner. Hvorfor kan ingenting av dette tilfalle kommunene? Alt går i det store sluket, sier Bekkeli.
Vil snu før eller siden
Som Williksen mener Bekkeli at ei permanent avgift kan bli problematisk for næringa på sikt.
– Bekymrer det deg om det skulle komme dårligere tider for næringa?
– Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til 2011. Da tapte vi omkring 200.000 kroner for hver bil som kjørte opp bakken her. Vi vet jo at før eller siden vil det snu. Derfor tenker jeg at denne avgifta kanskje er litt for kortsiktig tenkning, sier Bekkeli.
Det var SV som fremmet forslaget og fikk støtte fra Sp, V, KrF og Ap i næringskomiteen. Regjeringspartiene H og Frp ønsket ikke å innføre arealavgiften.
