Marit Oline Bartolfsen har oppskriften klar:

– Skal du leve lenge og holde deg frisk, så må du spise sunn kost, trimme, leve i et sunt miljø og ikke minst, drikke et glass kefir om dagen!

Lørdag er det 100 år siden hun kom til verden og dagen skal feires hjemme hos henne på Laukhella, sammen med familie, venner og gode naboer. Hun ble født og vokste opp på Laukhella og har bodd der mesteparten av sitt lange liv.

– Jeg gikk på skole i Vasshauglia og hadde min svigerinne Signe Paulsen som lærer. Den gangen var det ingen skoleskyss eller noe slikt, vi gikk de to tre kilometerne til skolen hver dag. Det var heller smått med pløying av vegen til skolen også, så om vinteren måtte vi elevene grynne. Men det var slik det var den gangen og ingen reagerte noe på det. Min svigerinne ivra for at jeg skulle forsette utdannelse etter folkeskolen, men det gav det seg dessverre ikke anledning til. Signe var ei veldig flink lærerinne og var på mange måter et midtpunkt i bygda. Men selvfølgelig var det de som ikke kunne akseptere det, forteller hun.

Jobbe

Da hun var 15 – 16 år gammel begynte hun å jobbe på Grand gjestgiveri på Finnsnes. Baker Krøytz Johnsen hadde bakeri i første etasje og drev gjestgiveriet sammen med kona. For å komme dit, gikk Marit Oline til Silsand og tok ferga over.

– Vi hadde alle mulige slags jobber for å drifte gjestgiveriet. Vi vaska og stelte rommene, vaska sengetøy, stod for matlagingen og serverte gjestene. Den gangen var mange av gjestene det vi kalte for handelsreisende og de var sannelig en rase for seg selv. Det var ikke fritt for at mange av dem kom med forslag om både det ene og det andre, sier hun smilende med glimt i øyet.

Senere traff hun en mann, ble kjæreste med han og fikk en sønn. Men så ble kjæresten borte, hun måtte overta alt ansvar og for å tjene penger dro hun da til Henningsvær, hvor hun fikk jobb på et fiskebruk og kokte til de som jobba der. Der ble hun kjent med Mathis fra Harstad, som jobba på et fiskebruk og han ble hennes mann. Da han senere flytta til Finnmark, hvor han styrte et fiskebruk, ble hun med han.

Marit Oline var den yngste av 12 søsken og da mora begynte å skrante og de eldste søsknene hadde forlatt, måtte hun overta driften av heimen. Faren hadde en kutter og dro på både Lofotfiske og Finnmarskfiske og hun minnes godt at han pleide å ha med seg en gave når han kom hjem fra fiske. Det kunne gjerne være et stoff som de fikk ei sydame i nærheten til å sy en kjole av.

Gårdsdrift

Da faren noe senere også gikk bort, overtok den yngste broren i søskenflokken, Even, sammen med sin kone driften av gården. Når de ikke var i Finnmark, bodde Marit Oline og Mathis på gården og hjalp til med arbeidet der. Mathis tok seg i tillegg jobb som maler.

De hadde fire melkekyr, fire fem geiter, åtte sauer, hest, høns og av og til en gris.

– Jeg pleide å koke ost av geitemelka og det ble både kvitost og brunost. Folk likte osten min, så den solgte jeg en god del av. De som hadde krøtter hadde det godt, vi mangla aldri noe. Vi slakta hjemme på garden, solgte noe av kjøttet og noe av det salta vi i tønner og hadde til eget bruk. Vi dyrka også poteter, neper og korn og solgte mye av det lokalt og til folk på Finnsnes. Jeg hadde en eldre bror, Harald, som gikk landbruksskolen og som var hjemme en tid og han var veldig flink med blomster og grønnsaker. Så fra huset og ned til fjæra hadde vi blomster på ene siden og en kjøkkenhage på andre siden av veien.

Men det var stor forskjell på folk den gangen, det var mange som var fattige og trengte hjelp.

Marit Oline forteller videre at hun hadde to søstre, en som bodde i Vika og en som bodde på Olsborg. Den ene hadde ti unger og trengte hjelp til barnepass. Den andre hadde seks, men da hun fikk tvillinger måtte Marit Oline også trø til. Men det var sånn det var, man hjalp alltid hverandre. Men det gjorde at hun bestemte seg for at hun ikke ville ha mange barn og hun og Mattis hadde derfor bare en datter sammen. Så hun hadde to barn (i dag er sønnen gått bort), har fire barnebarn, åtte olderbarn og et tippolderbarn.

– Da jeg var liten, hadde vi ikke noe slikt som radio, men det fikk vi etter hvert. Da tyskerne under krigen forlangte at de skulle leveres inn, lurte vi unna vår og kunne høre nyhetene fra London under hele krigen. En gang gjorde vi ikke det, det var den gangen en del tyskere var ute og gikk på ski og var blitt så forsinka at de måtte overnatte på gårdene på Laukhella. Men de var veldig høflige og greie, jeg har de beste minner fra det besøket. Jeg synes egentlig vi hadde det ganske greit under krigen, det var ikke å nøye med mange ting som det er i dag.

En annen ting som jeg savner er den sosiale kontakten vi hadde for noen år siden. Da gikk vi på besøk til hverandre, du trengte ikke være invitert, du bare stakk innom. I dag er det mange som ikke kjenner naboene sine en gang, sier hun.

Trim

Marit Oline Bartolfsen bor den dag i dag i det huset hun og mannen hadde sammen. Det er toalett i kjelleren og soverom i andre etasje, men hun vil ikke ha noen form for ominnredning.

– Slik som jeg har det nå er jeg nødt å gå i trapper og da får jeg den mosjonen jeg trenger. Man kan ikke bare bli sittende foran TVen, da går det galt, kommer det meget bestem fra 100 åringen.

Dattera flytta hjem i fjor og gir henne en hjelpende hånd. I tillegg har hun hjelp av hjemmetjenesten, både med medisiner og andre ting. Hun kan ikke få fullrost dem nok for den innsatsen de gjør.

Og i dag, på lørdag den 20. mai 2017, er det 100 år siden Marit Oline ble født og dagen feirer hun som sagt hjemme på Laukhella. Og den første bursdagsgaven har hun allerede fått, nemlig bursdagshilsen fra HM Kongen!

Kong Harald gratulerer med dagen! Foto: Birger Caspersen