Den strenge asylpolitikken fra regjeringen seiler fram som en åpenbar trussel for Salangen-samfunnet slik vi kjenner det i dag.

Det er ingen garanti for at kommuner som bygget opp et apparat gjennom mange år for å ta imot asylsøkere og flyktninger får fortsette. Folkebladet ønsket derfor å se nærmere på hvor stor betydning asylsøkere og flyktninger har for lokalsamfunnet i Salangen. Det avdekket blant annet at 66,5 årsverk er direkte knyttet opp mot gruppen asylsøkere og flyktninger innenfor kommunegrensa. Nærmere 25 prosent av de ansatte i Salangen kommune jobber med denne gruppen. Mange av disse stillingene er deltidsstillinger, så det omfatter svært mange mennesker.

Stor reduksjon av antallet

Fra 2015 til 2016 gikk antallet asylsøkere til Norge ned med 89 prosent, viser ferske tall fra EUs statistikkontor. Ingen andre land i EU eller EØS land gikk ned tilsvarende. I januar 2016 bodde det 28.935 asylsøkere i alle aldersgrupper på norske mottak. I desember samme år var tallet redusert til 13.451. Samme trenden har fortsatt i 2017. Ved utgangen av februar var det 11.544 igjen. I 2016 søkte kun 3 460 personer om beskyttelse i Norge. Det er det laveste antallet siden 1997. Den ferskeste prognosen for 2017 og 2018 fra UDI er 7.000 asylsøkere per år. Og det antas å komme om lag 750 enslige mindreårige asylsøkere til Norge i 2017.

Samtidig som det er 24,5 millioner mennesker på flukt i verden har asylpolitikken her hjemme og stengte grenser i Europa ført til at en rekke asylmottak er nedlagt og det bosettes færre og færre flyktninger i kommunene.

Millioner til handelsstanden

Salangen har en lang tradisjon både å ta imot asylsøkere og bosette flyktninger. Så langt har ikke UDI hatt Sjøvegan asylmottak på nedleggingslista. At det bor omkring 200 asylsøkere og flyktninger i kommunen betyr også mye for handelsstanden. Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) beregnet i 2012 hvor mye mat en familie handler, fordelt på hvert enkelt familiemedlem i forhold til alder. Bruker en et gjennomsnitt av disse tallene og et forsiktig anslag havner en på omkring 2.000 kroner per person per måned. Om Salangens 200 asylsøkere og flyktninger handler for tilsvarende legger de igjen seks millioner kroner bare i matbutikkene i året.

– Disse tallene er nok realistiske for matvarer. Jeg tror ikke det hadde vært to matbutikker på Sjøvegan uten asylmottaket, sier lokal Coop-kjøpmann Agnar Fossbakk.

– Men ser en helheten rundt mottaksdrift, bosetting og alle involverte ansatte med familier tror jeg dette genererer 10–12 millioner kroner i året totalt for handelsstanden på Sjøvegan. Skulle mottaket forsvinne ville det være en katastrofe. Dette er en av de viktigste sakene en bør jobbe politisk med fremover. Det genereres veldig mye til Salangensamfunnet fra denne gruppen, sier han.

Negativ spiral

Leder av Salangen næringsforening, Cato Sørensen deler bekymringene i forhold til om mottaket skulle bli borte.

– Ja, om vi skulle miste så mye er det bekymringsfullt. Det er sikkert mange familier der kanskje en av dem jobber innenfor dette området. Da kan det i verste fall bli slik at hele familien flytter. Vi kan fort få en negativ spiral. Både flyktningene og de som jobber med dem handler jo lokalt. Det blir veldig viktig å jobbe for å sikre mottaket fremover, sier Sørensen.

– Helt forferdelig

Sjøvegan asylmottak har 136 ordinære plasser og 40 plasser for enslige mindreårige flyktninger. Det er i alt 23,5 årsverk tilknyttet mottaket der tre av dem er finansiert av UDI. Daglig leder Jenny Sørensen Myrvoll er bekymra for mottaksdriften fremover.

– Ja, det er jeg i forhold til den asylpolitikken vi har i Norge og ute i Europa i dag. I fjor var dugnadsånden hos folk veldig stor, alle ville hjelpe de som kom. Vi fikk inn masse utstyr og klær. UDI gjorde også en fantastisk jobb i den situasjonen. Men mye har endra seg, nå legges ordinære plasser og 40 plasser for enslige mindreårige flyktninger. Det er i alt 23,5 årsverk tilknyttet mottaket der tre av dem er finansiert av UDI. Daglig leder Jenny Sørensen Myrvoll er bekymra for mottaksdriften fremover.

– Ja, det er jeg i forhold til den asylpolitikken vi har i Norge og ute i Europa i dag. I fjor var dugnadsånden hos folk veldig stor, alle ville hjelpe de som kom. Vi fikk inn masse utstyr og klær. UDI gjorde også en fantastisk jobb i den situasjonen. Men mye har endra seg, nå legges mottak etter mottak ned på grunn av asylpolitikken som føres. Samtidig ser vi hver dag hva som skjer, som i Syria. Mennesker blir bombet, utsatt for overgrep, sulter i hjel og dør. Og dette skjer samtidig som vi har et velfungerende ferdig oppbygget mottaksapparat i Norge som ikke tas i bruk. Det er helt forferdelig. Det er snakk om mennesker som tenker som vi gjør. Jeg mener Norge som et av verdens rikeste land må ta sin del av dugnaden. Jeg opplever det som skjer i dag som veldig kaldt, sier hun.

Bosettingstjenesten i Salangen kommune er også en stor aktør, de har ansvaret for 27 enslige mindreårige flyktninger og 54 andre bosatte flyktninger. Ved tjenesten er det 22,6 årsverk.

Viktig undervisning

Sjøvegan videregående skole har også ansvar for grunnskoleopplæringen (ungdomstrinnet) av flyktninger og asylsøkere i Salangen.

– For oss har jo denne undervisningen alt å si. Både i forhold til grunnskoleopplæringa og ordinære elever på de videregående linjene. Her har vi et veldig godt samarbeid med Salangen kommune, sier rektor Kjell Arne Giske.

– I dag har vi omkring 150 elever med flyktning- eller asylsøkerbakgrunn. Ved skolen er 9,5 årsverk knyttet til denne undervisningen. Denne opplæringen er av uvurderlig betydning for oss, sier han.

Kjedereaksjon

Salangen skole har 27 elever fra gruppen asylsøkere/ flyktninger, noe som utgjør om lag 10 prosent av elevmassen. Dette er elever som enten er asylsøkere som kommer sammen med familien eller enslige mindreårige asylsøkere. Nærmere to årsverk ved skolen er direkte knyttet opp mot denne gruppen elever. Rektor Lars Georg Nordhus mener det kan føre til konsekvenser dersom arbeidsplassene utenfor skolen knyttet til asylsøkere forsvinner.

– Da vil man kunne oppleve en kjedereaksjon av hendelser som vil kunne medføre færre arbeidsplasser på skolen. Færre arbeidsplasser på mottak gir færre barn i barnehage/ skole fordi ansatte i kommunen flytter etter nye jobber, færre innbyggere gir dårligere kår for privat næringsliv og andre, som igjen medfører færre elever til oss, sier Nordhus.

Fargerikt fellesskap

Kultursjef Kurt Jan Kvernmo forteller at gruppen ikke direkte utløser noen stillinger ved kulturetaten, men at de likevel utgjør store indirekte positive konsekvenser.

– Vi har jo flyktninger med på kulturskolen. De er med å opprettholde stillingene vi har der. I tillegg er de storbrukere av både Velvet og Salangshallen. Også Idrettsheia blir mye brukt av flyktninger. Jeg har ikke helt oversikten, men vet at det er en god del på barne- og ungdomssiden som spiller fotball og er med på andre aktiviteter. Flyktningene i Salangen er med og lager et fargerikt fellesskap. Og kultur og idrett er veldig gode aktiviteter for integrering. De er viktig for å opprettholde aktivitet i Salangen. Asylmottaket og bosetting er en veldig viktig grunnpilar i Salangen-samfunnet. At det er 66,5 stillinger knyttet til denne gruppen forteller veldig mye hvor viktig dette er, sier Kvernmo.

Bedre tilbud til alle

Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) mener Salangen kommune tok en viktig beslutning da mottak og bosetting ble igangsatt for 28 år siden.

– Sysselsetting og aktivitet er skapt, og mottaksdrift og bosetting gir et bedre tilbud til oss alle. Det styrker vår økonomi og tjenestene vi kan tilby. Som et eksempel kan vi også peke på at det gir idrettslagene nok aktive til at vi i kommunen har fotballag i bortimot alle aldersklasser. Vi ønsker å fortsette dette arbeidet, blant annet jobber en politisk oppnevnt arbeidsgruppe med nye og bedre tiltak for inkludering. Med mange millioner mennesker på flukt i verden, ser vi at det fortsatt vil være behov for den kompetansebanken Salangen har utviklet seg til å bli, sier Wiggen Prestbakmo.

– En av hjørnesteinene

Rådmann Frode Skuggedal er klar på at arbeidet med asylsøkere og flyktninger har blitt en naturlig del av den kommunale drifta.

– Ja, dette er jo integrert i alt vi gjør. Siden 1989 har Salangen bygget opp en veldig høy kompetanse på dette området. Vi har fortsatt med oss ansatte som har vært med siden starten. Vi blir spurt om faglige råd fra statlige instanser som UDI, Bufdir og IMDI. Jeg vurderer dette feltet som svært viktig for Salangen på mange områder. Jeg vil si det er en av hjørnesteinene i Salangen, sier Skuggedal.

– Men det viktigste er den mellommenneskelige delen av det å ha denne gruppen i kommunen. Vi har for eksempel en skoleklasse med elever med ni ulike nasjonaliteter. De får en spesiell start og opparbeider seg en stor kompetanse fra de er unge, helt annerledes enn min generasjon har gjort. Det er her snakk om store og viktige gevinster, sier Skuggedal.

– Hva hadde Salangen vært uten asylsøkere og flyktninger?

– Vi skal ikke svartmale situasjonen og lage et for dystert bilde, men vi hadde i hvert fall vært et helt annet samfunn. Og jeg er ganske sikker på at vi hadde hatt et annet nivå på tjenestene våre om dette forsvant. Nesten alle enhetene i kommunen er jo styrka på grunn av dette arbeidet. Det er en konsekvens av at vi har asylmottak og bosetting. Dette høyner kvaliteten og nivået på tjenestene og utgjør utvilsomt en forskjell i det daglige. Som sagt dette er en av hjørnesteinene i Salangen, avslutter Skuggedal.

Flyktningfeltet legger årlig igjen millioner i handel på Sjøvegan. Leder av Salangen næringsforening, Cato Sørensen mener det blir veldig viktig å jobbe for å sikre mottaket fremover. Foto: Morten Dokka
Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (til høyre) mener mottaksdrift og bosetting styrker alle i Salangen. Til venstre: Økonomisjef Heidi Sund Aasen. Foto: Morten Dokka
Rektor Kjell Arne Giske ved Sjøvegan videregående skole er klar på at undervisningen av asylsøkere og flyktninger er svært viktig for skolen. Foto: Morten Dokka
Rådmann Frode Skuggedal mener asylmottaket og flyktningfeltet er en av hjørnesteinene i Salangen. Foto: Morten Dokka