Ytterst på Senja i Botnhamn, møter Folkebladet Marianne Wilsgård, en 20 år gammel kvinne som snart er klar til å ta fagbrevet som industrimekaniker. At det var dette hun skulle bli stor, var ikke nødvendigvis i planen.
– Det var ikke noe jeg gikk å tenkte på, men jeg ble blendet av motorer som var så fin og blankt å se på. Som industrimekaniker jobber man med flere ting. Jeg skrur både på motor, sveiser, monterer og gjør vedlikeholdsarbeid. Men når jeg kommer hjem legger jeg bort arbeidet og går tur eller slapper av med hunden min, forteller Wilsgård.
Linjer viskes ut
Hun foretrekker å jobbe i et mannsdominert yrke, og sier hun er godt vant med slikt miljø.
– Jeg vokste opp i Mefjordvær, hvor det var knappe tre jenter når jeg startet på skolen og slik var det frem til videregående. Det er mindre drama med guttene. Jeg er vant til å være en av gjengen. Så må man tåle å bli skitten på hendene. Linjene blir visket ut og det spiller ikke noen rolle hvilket kjønn en er, så lenge jobben blir gjort, sier hun.
– Er det anderledes nå, enn før?
– Jeg tror de som utdanner seg nå ikke ser på jobben og tenker at det er en manns jobb, kjønn er ikke så viktig. Jeg tror det har begynt å nøytralisert seg, det er arbeidet man ønsker å gjøre som er viktig.
Trivsel
Som eneste kvinne i arbeidshandsker, forteller at hun har det godt blant de andre gutta på Botnhamn Sveis AS.
– Det er en flott arbeidsplass og de er veldig flinke de jeg jobber med. De viser meg ting og stiller veldig opp. Spør du om hjelp, så får du det. Det er klart det er en del grove vitser ute å går, men jeg svarer med samme mynt. Man må jo bare flire med og jeg føler meg ikke støtt. Går man til et mannsdominert yrke, blir det sånn og man må vite hva man går til, forteller Wilsgård.
Reaksjoner
I tilbakemeldinger på jobben hun gjør fra både kunder og familie, er det stort sett bare gode ord.
– Det er ingen i nærmeste familie som har dette yrket, så jeg gikk ikke i noen fotspor. De forteller ,eg at de synes det er tøft at jeg har gått denne veien, men det er ikke alle til en hver tid som synes det. Det er sjelden, men det skjer at noen er skeptisk over at en jente som meg ikke kan gjøre samme jobben som mannfolkene. Jeg blir jo litt provosert av det, men man kan ikke ta seg nær av det. Sånn er det i yrket. Mange tuller med det, men man kan ikke ta seg nær av alt, sier Wilsgård.
Født til jobben
Marius Berntsen, daglig leder i Botnhamn sveis, har bare lovord når han snakker om Wilsgård.
– Hun er fantastisk, talentfull og utrolig dyktig. Det er som hun er født til jobben hun gjør. Hadde alle vært slik som henne, kunne vi ha hatt flere lærlinger her, smiler han.
Han tror jentene kan sparke like godt fra seg som guttene i jobben, kanskje litt bedre på noen måter.
– Jenter er mer modne og er mer voksne i mange settinger. Her har mannfolkene litt å gå på. Jentene er litt mer frempå og på det grunnlaget skulle vi gjerne hatt flere jenter hos oss, sier Berntsen.
Han forteller at tilbakemeldingene fra kundene også går på samme oppfatning.
– Jeg har fått gode tilbakemeldinger på Marianne, kundene forteller at hun er dyktig i jobben hun gjør og er svært positiv. Hun får mye skryt, sier Berntsen og smiler til Wilsgård.
Han håper hun blir værende i mange år i jobben.
– Jeg er veldig glad at huner her, og håper hun blir her. Det beste hadde vært at hun kjøper hus og får seg masse unger så hun blir værende. Her er får hun i alle fall være så lenge hun vil. Hun er yttersiværing og har et ønske om å være i yrket. Da er det viktig at vi kan tilby jobb, slik at hun slipper å flytte. Dyktig og lokal ungdom er viktig for oss, poengterer Berntsen.
Mer skole
Til sommeren er hun klar til å ta fagbrev etter to år på skole og to år som lærling.
– Jeg er vel sånn høvelig klar til det. En kommer jo som alle andre å møte på noen ting som man ikke har vært borte i før, men jeg skal nok klare det, spennende blir det i alle fall. Jeg håper å kunne fortsette i jobben her i Botnhamn, sier hun.
Videreutdanning
Selv om fagbrevet blir tatt, er hun ikke helt ferdig på skolebenken. Planene er å ta generell studiekompetanse for å sikre muligheten til høyere utdanning i fremtiden, skulle hun ønske det i fremtiden.
– Planen er å jobbe videre som industrimekaniker, mens jeg tar generell studiekompetanse som privatist. Dette er både med tanke på om dette går skeis, selv om jeg ikke håper på det da, og hvis jeg ønsker å legge på noe til denne utdanningen, sier Wilsgård.
– Hvordan blir det å kombinere jobb med skole?
– Det kommer nok til å bli tøft, men det koster og da må jeg bare stå på og jobbe. Kanskje en kan gjøre en avtale å få fri en dag i uken eller noe slikt for å fokusere på skolen.
Hun tror at hun blir værende på Botnhamn i lang tid fremover.
– Man vet jo aldri hva som skjer i fremtiden, men nå trives jeg godt her og kommer i alle fall å jobbe her noen år fremover, så får vi bare se hva fremtiden viser, smiler hun.
