– Samisktilbudet i barnehagen fungerer kjempedårlig, samisktilbudet på barne– og ungdomsskolen fungerer sånn halvveis og samisktilbudet til voksne fungerer ikke i det hele tatt, skriver Ronald Kvernmo i en klage til Lavangen kommune.

Han synes det er merkelig, særlig med tanke på at kommunen mottar flere millioner kroner for å revitalisere det samiske språket fra sametinget. Fylkesmannen vurderer tilsyn etter at svar er innhentet om forholdene.

Starter i barnehagen

Den samiske barnehagen skal ha språkbading som funksjon noe som innebærer at hverdagen for barna skal foregå i et miljø der all kommunikasjon foregår på samisk. Grunnet sykemeldinger og oppsigelser har det vært stor bruk av vikarer som ikke behersker samisk påpeker Kvernmo.

Vikarer uten samisk

– Det løses blant annet ved å ansette polakker. For ordens skyld vil jeg bemerke at jeg ikke har noe i mot verken polakker eller andre utlendinger, skriver han blant annet og påpeker at problemet er at vikarer som tas inn ikke behersker samisk.– Det må da være nok samisktalende både i og utenfor bygda å få tak i, ressursene finnes jo, sier Kvernmo som er forelder til barn i den samiske barnehagen. Han presiserer at han har et godt inntrykk av personellet ved barnehagen og at kritikken ikke rettes mot dem.

– Mine barn har krav på opplæring i samisk språk og kultur i den samiske barnehagen, slår han fast. I de tre siste måneden mener han den har fungert dårlig med stort fravær av ansatte som kan språket.

Skoler etter skoletid

– Når skoleungene må ha opplæringen etter skoletid i samisk, må de være igjen; det blir som en straff på linje med igjen–sitting. Det sender ut signaler om at samisk er annenrangs og ikke et fag på linje med andre og så viktig, sier Kvernmo. Han viser til at om skolen har en fridag, må ungene i småskolen likevel på skolen for å lære samisk. Samisk språkopplæring må inn i den ordinære skoletida mener Kvernmo og får støtte i synspunktet fra blant annet leder Lars Johan Halonen ved Ástávuona giellagoahtie, det samiske språksenteret.

Voksenopplæringa

Som fornorsket same ønsker Ronald Kvernmo å ta tilbake språket som hans far brukte. – Da jeg vokste opp var det jo nærmest ikke lov å bruke samisk, men nå ønsker jeg å lære det, sier Kvernmo og har tatt grunnkurs ved det samiske språksenteret. Han er kjent som leder av Isogaisa–festivalen og betegner seg selv som sjaman. Men det er ikke så enkelt i følge hans brev til kommunen der han skriver: – Vi har etterspurt oppfølgingskurs, men har ikke fått tilbud om dette. Vi fikk en lang og innviklet forklaring der det ble nevnt at jeg måtte ha søkt om opptak på universitet i Tromsø, for å kunne fortsette å lære samisk, skriver han og undrer på hvor det blir av de mange millionene som kommunen får av sametinget til å revitalisere det samiske språket.

– Vår familie blir ekstra hardt rammet siden familien består av to barnehagebarn, en ungdomsskoleelev, samt to voksne som prøver å lære seg samisk, sier han til slutt.

Klagen er også sendt til Fylkesmannen i Troms som i et tilsvar sier de vurderer et tilsyn får svar fra kommunen på forholdene.

- Vikarer

I en epost svarer oppvekstsjef Tove Hansen slik på kritikken fra Ronald Kvernmo: – Vi har hatt stort fravær i barnehagen siden oppstart av barnehageåret 2016/2017.

Dermed har hun måttet ta i bruk vikarer og viser til at å kunne samisk ikke er det eneste kriteriet for å jobbe i barnehage.

Samisk ikke viktigst

– Vi har prioritert å holde barnehagen åpen i en vanskelig tid og har engasjert vikar som ikke har behersket samisk språk, hevder hun og viser til at det kreves kompetanse og kvalifikasjoner for jobben. Videre påpeker hun at det har vært igangsatt internkursing i regi av samisk språksenter. Når det gjelder spørsmål om det har manglet pedagogisk leder i den samiske barnehagen, svarer hun at oppvekstsjefen har hatt og har ansvaret fram til 4. mars, da vil det være en ny leder på plass.

Endrer skoletida

Oppvekstsjefen slår fast at samisk språkopplæring på ungdomstrinnet har undervisning etter ordinær undervisningstid en dag i uken dvs at de er ferdige kl. 1530.

– Det er igangsatt arbeid med å endre timeplanen slik at all undervisning ir fremtida vil foregå innenfor ordinær tid, skriver hun og imøtekommer dermed kritikken fra Kvernmo.

Godt resultat

At han og samboeren ikke får ta et videregående kurs etter samisk grunnkurs, imøtegår oppvekstsjefen med at disse kursene har søknadsfrister som må overholdes fordi de utføres i samarbeide med Universitetet i Tromsø. Kursene gjennomføres av det samiske språksenteret.

– Dette har de gjort med godt resultat skriver oppvekstsjef Tove Hansen til slutt i eposten.