Rett på sak

1. Hvilken sak brenner du for?

- Distriktspolitikk.

2. Hva gjør du for miljøet?

- Kaster ikke.

3. Fisk eller kjøtt?

- Fisk.

4. Hvem vil du ta med deg til en øde øy?

- En av ungene mine.

5. Hva er du redd for?

- Miljø og folkevandring.

6. Hva mangler i regionen?

- Bedre fylkesveier.

+ + + + + +

- Hvordan var det å få kulturprisen, Aud Marie Brustad?

- Overraskende, jeg kan ikke si noe annet. Det var skikkelig stas. Jeg visste ikke at det fantes noen kulturpris lenger. Jeg mener det må være lenge siden de har delt ut noe slikt. I alle fall kan jeg ikke huske at jeg har hørt noe om kulturpris på mange år.

- Hvem fortalte deg at du hadde fått prisen?

- Det kom to fra komiteen på besøk, Asbjørg Utby og Britt Andreassen, som er leder i Kulturpriskomiteen. De fortalte at jeg hadde fått prisen.

- Hva synes du om opplegget rundt tildelingen?

- Det var veldig bra. Det var et flott opplegg og meget bra underholdning. Og det var mye, mye bedre enn et kommunestyremøte. Dette var i høyeste grad et kulturarrangement og det er jo i et slikt arrangement en kulturpris hører hjemme. Her fikk de også presentert mange musikktalenter i tillegg til det rent formelle. Og så var det artig at det var så mange ungdommer som var på scenen.

- Du ble berømmet for innsats for håndball?

- Det var helt fra tenårene. Jeg var med fra starten av med håndball i Øverbygd og det var fint å bli dradd med den gangen slik at man ble en del av det flotte miljøet.

- Laget deres gjorde det meget bra?

- Ja, det gjorde det. Det med håndball i Øverbygd tok fullstendig av da vi fikk Gimlehallen. Da dukket det opp en nyutdannet håndballtrener, som kjørte oss på en måte som til da var ukjent i Nord-Norge. Det var Kristian Eldnes, som nettopp hadde fullført Idrettshøyskolen med håndball som valgfag.

- Dere endte opp i 2. divisjon til slutt?

- Ja, dit kom vi etter fire år.

- Du var trener du også?

- Dette med håndball smitta og alle jenter ville være med. Jeg trente fire aldersbestemte klasser. Og det var så mange aktive at vi hadde både at a-lag og et b-lag. Før Kristian kom, var jeg spillende trener for damelaget.

- Og så drev du med orientering?

- Det var friidrettsklubben Jerven som stod for det. Jeg var med en del, blant annet på Kalottlaget og var med på arrangementer i Norge, Sverige og Finland.

- Hvor lenge drev du med orientering?

- Noen år, men så måtte jeg trappe ned fordi håndballen tok så mye tid.

- Du var i sin tid aktiv inne Øverbygd musikkorps?

- Jeg var med på øvelser fordi min sønn spilte i korpset. Og så ble det til at jeg ble med jeg også og spilte tenorhorn på stevner.

- Dølakoret?

- Det er den fritidsaktiviteten jeg har brukt mest tid på. Opprinnelig hadde vi et mannskor, men det ble det slutt på. Så var det en masse aktive damer som ville ha et kor og det var en gjeng som dro det i gang. De ville ha meg som dirigent, men det kunne jeg ikke, så da ble jeg sendt på et kurs. Og etter det var jeg dirigent i koret i vel 20 år.

- Var det en fin gjeng?

- Ja, Dølakoret trakk til seg en masse dyktige folk som kunne mye. Det ble kabareter, konserter, forestillinger av alle slag og samarbeidsprosjekter i fleng. I tillegg til at det var flinke sangere der, så var det også mange flinke skuespillere i kortet.

- Og dere var på turneer også?

- Dølakoret og Midt-Troms orkester, som var ledet av Odd-Halvdan Jakobsen, dro på turne i hele Troms. Vi hadde seks forestillinger med en noe avkorta ”Spellemann på taket”, teater med musikk og koret som statister og bakgrunn. Vi besøkte Finnsnes, Skaland, Malangen, Moen, Sørreisa og Øverbygd.

- Hvorfor gav du deg i Dølakoret?

- Det ble etter hvert vanskeligere og vanskeligere å finne på noe nytt og holde den standarden som vi hadde hatt, så jeg gikk rett og slett tom.

- Og så ble det et generasjonsskifte?

- Ja, i dag er det faktisk min sønn Roar, som leder koret. De maste lenge, men han sa nei, men så bestemte han seg for å prøve. I dag er de noe mer jasspreget enn de var i min tid.

- Du leda i sin tid noe som het Distriktsgruppa for Øverbygd?

- I en periode prøvde Målselv kommune seg med en del grupper rundt om i kommunen som skulle representere bygdene, og jeg leda Øverbygdgruppa. Jeg tror de kaller det grendeutvalg i dag.

- Og oppi alt dette var du også lokalpolitiker?

- Jeg var i kommunestyret og formannskapet i åtte år for Senterpartiet. Jeg kan ikke holde meg unna noe, jeg er nysgjerrig og skal prøve det og prøve det. Så prøvde jeg politikken, men ble lei.

- Og så ble det Montessoriskole?

- Skolen på Øvergård, hvor jeg var rektor ble lagt ned og vi ble flytta til naboskolen. Det likte ikke foreldrene og de begynte å jobbe med en privat løsning. Man falt ned på Montessoriskole og så ble det til at jeg tok montessoriutdanning på nett og på samlinger i Oslo, samtidig som jeg jobba som lærer. Da jeg var ferdig montessoripedagog, starta vi opp og jeg ble rektor.

- Etter du ble pensjonert, havna du på museum?

- Jeg ble med i Kongsvolltunets venneforening og der er jeg den dag i dag. Det er en god del å gjøre for å holde tunet oppe å gå, vedlikehold, arrangementer og slikt. Økonomien er heller ikke av den beste, men der veldig artig å jobbe sammen med engasjerte mennesker.

- Hvem er du?

- Født og oppvokst i Øverbygd. Etter folkeskolen, diverse folkehøyskoler og så lærerskole i Tromsø og Levanger, og senere Nordnorsk Musikkonservatorium. Etter fire år som lærer i Tromsø, ble det Øverbygd og her har jeg vært siden.

- Hobbyer?

- Alt mulig!