FINNSNES: Samtidig som det i disse dager bygges et gjerde mot Russland på Storskog, sitter asylsøkere som kom over grensa i fjor enda og venter på asylintervju. Folkebladet har snakket med noen av asylsøkerne som forteller om en stressende livssituasjon der de ikke vet, eller får informasjon om, hva som vil skje fremover.
Endret reisevei
Kmaled Absi er i starten av 20-årene og fra Aleppo i Syria. Han kom som mange andre over grensen fra Russland i fjor, der han jobbet for å forsørge familien som fortsatt er i Syria.
– Jeg ble fortalt når jeg kom over grensen at alt ville gå i orden i løpet av seks måneder. Nå har det snart gått et år og ingenting har skjedd, forteller han.
Absi forklarer at situasjonen på andre siden av grensa ble uutholdelig etter at Russland begynte å støtte det syriske regimet.
– Det var som å være i Syria, sier han.
Kona og de tre barna til Alaa Raslan bor i Tyrkia. Som mange andre arbeidet han i Russland for å forsørge familien. Hver dag som går uten et svar fra Utlendingsdirektoratet(UDI), er en dag lenger der han ikke får jobbet og tatt vare på familien.
– Jeg trodde ikke det ville ta så lang tid. Familien min i Tyrkia kan ikke betale husleie, men har heldigvis naboer og organisasjoner som hjelper dem. Moren min bor i Aleppo og har ingen til å ta vare på henne der. Hun er i fare og har ingen penger eller mulighet til å flytte fra byen, forteller Raslan.
Endret reisevei
Abdulrzzak Bakri er fra den syriske byen Banyas helt vest i landet. Han bodde og jobbet i Dubai sammen med familien før arbeidsvisumet hans ble kansellert i fjor. Det hadde tidligere vært en stor massakre i hjembyen og dit kunne de ikke dra tilbake. Familien planla derfor å dra til Europa via Tyrkia, men forkastet de planene etter at de så hvor mange som døde på veien. I stedet kom Bakri seg til Norge via Russland sammen med kona og de to døtrene. Han forteller om en fortvilet hverdag der barna har begynt å snakke en del norsk, men de ikke vet hva fremtiden vil bringe eller hvor de vil havne.
– Jeg takker norske myndigheter for å ha tatt oss i mot, men ting må gå fortere, sier han.
Håndgemeng
Asylsøkerne forteller om en meget stressende hverdag der de får lite eller ingen informasjon fra myndighetene. Stresset skal også ha ført til at det ofte oppstår basketak mellom asylsøkerne på mottaket. Mottaksleder Anne Jørgensen på Heimly mottakssenter sier hun ikke kjenner til at det skal ha vært håndgemeng på mottaket, men at de forstår frustrasjonen til beboerne.
– Mottaket er et frivillig midlertidig botilbud for asylsøkere som venter på å få søknaden sin behandlet. Normalt har alle gjennomført intervju med UDI før de kommer ut til mottakene. Vi forstår beboerne sin frustrasjon, men vi har ingen påvirkning ovenfor UDI i forhold til hvem og når noen skal til intervju. Mottaket bistår med det praktiske i forbindelse med intervjuene, som organisering av reise og opphold. Vi informerer også våre beboere til en hver tid om gjeldene saksbehandlingstid hos UDI, sier Jørgensen.
– Bør være behandlet i løpet av året
FINNSNES: Den store mengden asylsøkere som kom i løpet av kort tid i fjor, var langt flere enn UDI hadde kapasitet til å saksbehandle.
I en e-post til Folkebladet sier presserådgiver i UDI, Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, at ventetiden for mange som sitter på mottak i dag er lenger enn det UDI ønsker.
– Registreringen som gjennomføres av politiet, har for syrere i flere tilfeller vært tilstrekkelig til at vi har kunnet behandle deres søknader uten å innkalle til ytterligere intervju. I enkelte tilfeller har det vist seg at vi har hatt behov for flere opplysninger og måtte innkalle til intervju hos oss likevel, og da har det tatt litt lengre tid, forteller han.
Ifølge Stakset-Gundersen vil UDI med dagens saksbehandlingstempo og lave asylsøkertall få behandlet de fleste av fjorårets asylsøknader i løpet av året.
– I år har det kommet svært få asylsøkere, så innen utgangen av året vil vi nærme oss å være ajour.