6 kjappe spørsmål

1. Hvilken sak brenner du for?

– Menneskerettigheter.

2. Hva gjør du for miljøet?

– Forurenser minst mulig.

3. Fisk eller kjøtt?

– Fisk.

4. Hvem vil du ta med deg til en øde øy?

– TV-pastoren Egil Svartdahl

5. Hva er du redd for?

– Krig og uro

6. Hva mangler i regionen?

– Jernbane.

+ + + + + + +

– Hvordan var det å bli mottaksleder, Rakel Elverum?

– Da jeg hoppet inn i rollen som mottaksleder, var jeg nok ikke klar over hvor krevende rollen ville bli. For det som jeg egentlig hadde tenkt ville bli hovedoppgaven, det var å sørge for husrom, mat og trygghet til flyktningene. Men det er jo blitt mye, mye mer enn det, og det har vært utrolig meningsfylt arbeid.

– Hvordan da?

– De som kommer hit har med seg mye i bagasjen som de har behov for å dele med andre. Og da selvfølgelig med oss nordmenn, for det er til Norge de er kommet. De har behov for å fortelle oss om flukten eller reisen og hvordan de hadde det i sitt hjemland. Det handler om å være medmenneske og høre mange triste historier. Mange har mista sine kjære, mista hus og hjem. All angsten og frykten de har opplevd har gjort sterkt inntrykk på meg, og jeg har grått med dem. Flere ganger har jeg tatt folk til side for at de skal kunne få snakka ut. De forteller om hvordan de har hatt det i hjemlandet, hvor vanskelig de har hatt det og om deres håp og tanker om en framtid i Norge.

– Har de vært forfulgt?

– Det vet jeg ikke. Men de forteller om det styresettet de har i hjemlandet. Vi har hatt mange velutdanna folk her. Leger, sivilingeniører og andre som ikke får jobb i hjemlandet på grunn av det politiske styresettet de har. Man kan ikke bare søke å få en jobb, man må også tilhøre rette klanen. De har problemer med å få jobb, selv om de har den beste utdannelsen.

– Spesielle historier?

– Det var en som fortalte at han fikk utlevert en sykkel i Russland for å dra til Norge. Han hadde to barn og en kone som ikke kunne sykle. Da måtte han binde den ene ungen på ryggen og den andre på brystet og holde styret til konas sykkel med den ene handa mens han sykla. Til å begynne med var det også mye flyktningene lurte på, de hadde mange spørsmål. De er ivrige etter å få bidra til driften av mottaket.

– Men du har gode minner også?

– Å, ja. Når jeg kommer på jobb og ungene kommer løpende barbeint i snøen for å ta imot meg, det er stort! De har gitt meg utrolig mye og jeg aner ikke hvordan det skal bli med meg når de siste reiser.

– Du hadde nytte av legen?

– Legen har vært en ressurs for oss. Han har kunnet skille ut de som er virkelig syke og de som har psykosomatiske plager. De får ondt i kroppen fordi de tenker så mye om framtiden, og hva som vil skje med dem. Det er noe som ofte gir deg ondt i magen. Legen ber dem da om å slappe av og når de greier det går det hele over. Han har vært en rådgiver for meg om når vi bør kontakte en norsk lege og når vi kan se det an.

– Lager du maten til flyktningene?

– Det gjør jeg. Jeg har også hatt mange flinke ansatte med meg på kjøkkenet, folk som er ansatt for denne perioden.

– Hva slags mat serverer dere?

– Ja, det var også en utfordring. De spiser jo ikke samme maten som oss. Det går mye på pasta, poteter, frukt og grønt. De fra Syria spiser ikke kjøtt som ikke er slakta på rett måte, halalkjøtt. De andre spiser lammekjøtt. På julaften hadde vi pinnekjøtt og det spiste alle, unntatt de fra Syria. De fikk kylling.

– Har du mange ansatte på kjøkkenet?

– Vi starta med seks, men da hadde vi fullt belegg, totalt 44 stykker. Men ettersom folk har reist, har antallet minka. I dag har vi ni beboere igjen og da er vi to ansatte pluss nattevaktene.

– Har du mange nattevakter?

– Vi har to nattevakter som er drilla på å håndtere situasjonen om brannalarmen går og det med å evakuere hus. Nattevaktene har også vært hyggelig selskap for voksne utover kvelden. De har drevet med norskopplæring, fortalt om norsk kultur og om hvordan vi har det i Norge.

– Har du jobba på mottak før?

– Nei, men jeg har hatt nær kontakt med asylmottaket i Målselv. Jeg er med i Norsk Folkehjelp og jobber med samfunnsoppgaver og det handler om å gjøre noe positivt for dem som er kommet hit til landet.

– Samfunnsoppgaver?

– Det kan handle om leksehjelp, besøk hos noen som trenger å ha en å snakke med og slikt. Vi har dessverre ikke nok engasjerte til å ta unna behovet for leksehjelp ved asylmottaket i Målselv.

– Men dere har engasjerte naboer her på Tømmerneset?

– Folk i Sørreisa og Finnsnes har stilt opp på en fantastisk måte. De har ringt og spurt om det er noe de kan gjøre, de kommer med kaker og små gaver til ungene. De har med seg barna sine som leker med ungene inne og ute. Vi har laga snømann, vi har laga lyslykter, hatt bål og vi har grilla marshmallows. Da vi laga snømannen mangla vi en gullerot til nese, men de sprang bare til nærmeste nabo og fikk den.

– Og julenissen har vært på besøk?

– På julaften fikk vi besøk av to nisser som hadde med seg gaver til alle sammen, også til oss som jobber her.

– Er de flyktninger eller er de arbeidssøkere?

– De som kommer fra Syria kommer på grunn av krigen der. For de andre kan det være forskjellige årsaker, men alle ønsker å få et bedre liv og kunne forsørge familien sin. Og alle snakker om å få reise tilbake til hjemlandet sitt når det blir trygt å bo der.

– Du er ansatt som bestyrer av Tømmerneset leirsted?

– Ja, jeg ble ansatt av Det norske misjonsselskap som daglig leder for en del år siden. Her er det diverse aktiviteter, som kurs, leirskole, konfirmasjonsleier og slikt. Stedet ble etter hvert ganske nedslitt, så det ble renovert og stod ferdig nyoppussa i 2008. Da det ble renovert hadde jeg en annen jobb, men kom tilbake.

– Hvem er du?

– Jeg ble født og bodde i Bardu til jeg var ni år. Da flytta jeg til Gratangen og der bodde jeg til jeg var 18. Jeg ble gift, fikk barn og var hjemme og tok meg av dem. Da barna ble store utdanna jeg meg til hjelpepleier. Jeg fikk en del helseplager, så derfor omskolerte jeg meg innen helse og sosialadministrasjon, pedagogikk for voksne, organisasjon og ledelse, Rådgiverutdanning innenfor helse, miljø og sikkerhet, og rus og psykiatri ved Høgskolen i Narvik. Videre har jeg tatt en del utdanning på universitetet i Tromsø og Bergen, organisasjon og ledelse. I en periode holdt jeg på med tre studier samtidig! Innimellom tok jeg strøjobber. Etter jeg slutta som hjelpepleier, ble jeg personalkonsulent i Målselv kommune. Så kom jeg hit, og mens stedet ble renovert var jeg husøkonom på Viken senter. Jeg har jobbet i full stilling her frem til 1. august 2015. I dag jobber jeg som pendler. Det vil si 50 prosent på Tømmerneset som daglig leder, og 50 prosent på hovedkontoret i Stavanger som leirstedskonsulent. Det trives jeg godt med.

– Hobbyer?

– Jeg liker å gå turer i skog og på fjell, sitte ved vannkanten, nyte sol, strand og vann. Det vil si at jeg bruker ferier til å reise til varmere strøk. Og så har jeg har gått fluefiskekurs.