– Jeg føler meg ikke elsket, men heller ikke redd, sier Pollestad, Sps finanspolitiske talsperson, etter å ha gått av flyet på Evenes.
For to uker siden var han i Stavanger og forsvarte det Stavanger Aftenblad beskrev som «regjeringens skatteraid» av Rogaland. Da VG blir med ham nordover, skal han møte kritiske ordførere, oppdrettsaktører og hjørnesteinsbedrifter.
Det er slike aktører regjeringen har sagt at de vil skjerme med den nye lakseskatten, men også fra denne kanten har kritikken haglet.
– Jeg får jo høre det selvsagt. Men det å møtes ansikt til ansikt er fornuftig, selv når det er litt temperatur, sier Pollestad.
– Hvis vi i løpet av denne dagen går fra at de skal stoppe skatten til at de skal påvirke hvordan den blir, så er jeg fornøyd.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) øker formuesskatten og vil ha mer skatt fra næringslivet. De vil også ta inn flere titalls milliarder fra kraftprodusentene og havbruksnæringen gjennom en ny grunnrenteskatt – en slags «leie» der bedrifter som tjener penger på å bruke fellesskapets begrensede naturressurser betaler en skatt for dette.
Under siste strekke av bilturen fra Evenes til Ibestad nyter Pollestad litt kaffe med sjokolademelk på ferga, og slår av en prat med noen av de som er på vei til møtet i Ibestad kulturhus. Der skal han forsvare og svare på spørsmål om regjeringens skatteopplegg.
De han møter på ferga spøker med at han ikke hadde trengt å kjøpe returbillett.
Men når Pollestad omsider er framme og snakker til forsamlingen, er beskjeden klar:
– Jeg har ikke kommet opp her for å unnskylde noe som helst, eller argumentere mot dere. Jeg har kommet opp her for å si litt om det vi har tenkt, og så vil jeg høre hva dere har tenkt, sier han.
Pollestad snakker om de tøffe tidene i økonomien, med krig og et ønske om å stoppe renteøkning og prisvekst.
– Og jeg har lyst til å starte på noe som jeg tror flere av dere ikke synes er særlig hyggelig: Det kommer til å bli innført en grunnrenteskatt på oppdrett, og det kommer til å få relativt stort flertall på Stortinget.
Samtidig sier han at lakseskatten er en god skatt, som vil hindre at større aktører bare blir større med mindre plass til de små. Men han ber om å bli trodd på at den pågående høringen er reell, og at det er mulig å påvirke detaljene i skatten.
– Ta oss på ordet når vi sier at 70 prosent av selskapene skal slippe denne skatten, to tredjedeler skal komme fra de store selskapene, og kommunene skal få mer. Og at dette skal bidra til økte investeringer i norsk oppdrettsnæring.
– Tappekran for velferdsstaten
Det er Ibestads ordfører Sigurd Brustind (H) som har invitert til møtet, men mange Sp- og Ap-ordførere er til stede for å grille Pollestad. Det er også oppdrettsaktører fra Ibestad, Salangen, Senja, Harstad, Tjeldsund, Gratangen, Kvæfjord og Lavangen.
Under møtet blir det nesten noen tårer, blant annet fra Marianne Bendiksen, tredjegenerasjons oppdretter og Daglig leder i Northern Lights Salmon
– Det er ikke en sytekampanje som vi driver på med. Jeg er ingen lakselobbyist, men jeg er utrolig glad i jobben min, arven fra min bestefar, lokalsamfunnet vårt, kommunen vår og det livet vi har skapt her, sier hun.
De fleste er bekymret for at bunnfradraget er for lavt eller regnes ut feil. Det vil si grensen for hvor mye laks du kan produsere før lakseskatten slår inn. De peker også på økningen i formuesskatten som det største problemet.
Den vil gjøre at de ikke har en buffer når uforutsette ting oppstår, og at de kan investere mindre i lokalsamfunnet rundt seg, sier Bendiksen.
– Om Norge ønsker å bruke distriktsnæring nummer én som tappekran for velferdsstaten kommer man fort, men dessverre litt for sent, til å innse at de kortsiktige vinningene ikke forsvarer de langsiktige konsekvensene.
Pollestad sitter ved pulten og noterer. Der er det også Twist, som seg hør og bør på et slikt møte.
Sp-ordfører: Følt seg lite lyttet til
Salangen-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) har vært blant oppdrettsnæringens mest høylytte forsvarere i kampen om lakseskatten. Hun sier hun er glad for at Pollestad kunne komme opp på kort varsel.
– Som ordfører, det tror jeg vi alle kjenner på, så er det alltid innbyggerne først og partiet deretter. Jeg opplever at tonen en annen nå, og jeg opplever at Geir Pollestad kommer hit i lytterposisjon, sier hun.
Hun sier det må noen radikale endringer til for at historien om at de små skal skjermes, og at vertskommunene skal få mer, skal bli sann.
– Både kystkommuner og næring har sagt at vi skal klare å komme til enighet om en innretning på grunnrenteskatten hvis man ikke starter med å knekke nakken på de familieeide selskapene, sier hun, med henvisning til formuesskatten.
Anita Karlsen (Sp), ordfører i Gratangen, sier hun har opplevd at regjeringen har snakket mer med tallknuserne i embetsverket den siste tiden enn med næringen og ordførerne i kommunene der skoen trykker.
– Så jeg håper at den dialogen blir bedre nå, og at man blir lyttet til sånn at vi forstår de konsekvensene dette kan risikere hvis det blir sånn som høringen ligger nå.
Var selv mot lakseskatt
Langs veien som følger kysten rundt øya Rolla, en av to øyer som utgjør Ibestad kommune, er det flere merder å se. Pollestad blir med ut på Jekteberget hos Kleiva fiskefarm og får en omvisning.
Han konkluderer med at det lange møtet i kulturhuset var både bra og konstruktivt, og at han fikk mindre kjeft enn han trodde han skulle få.
– Jeg føler at politikken er litt tilbake igjen. Lenge har det handlet om «hvordan vil du bruke 20 milliarder, hvordan vil vi bruke dem». Og spesielt de siste krisene har vært løst med økt oljepengebruk. Mens nå oppleves det som ganske annerledes, og det synes jeg er veldig interessant.
Pollestad var selv blant de sterkeste motstanderne av lakseskatt da det ble foreslått innført i 2019. Under besøket i Ibestad har han blitt konfrontert med dette flere ganger.
Men han sier det er noen store forskjeller på lakseskatten regjeringen vil innføre og det som har blitt foreslått før: I stedet for en statlig skatt skal den fordeles mellom stat og kommune, og den kommer med et betydelig bunnfradrag som skal gjøre at de minste aktørene slipper unna.
– Jeg mener reelt sett at denne skatten var nødvendig å gjøre noe med – og jeg tipper at det hvis det bare hadde fortsatt som før, så ville de store bare blitt større og større. Vi ønsker en utvikling der det er rom for de mindre aktørene, og nye aktører inn.
– Likevel sa du på møtet at du kanskje ikke ville innført skatten dere foreslår nå hvis tider ikke var like dårlige. Hvorfor det, hvis du mener det er en riktig skatt?
– Jo, fordi det kommer med en kostnad. Det er mange ting man kan mene at er rett å gjøre men som en lar være å gjøre av ulike praktiske grunner. Hadde du hatt hemmelig håndsopprekning på Stortinget én og én om hvorvidt man skulle hatt taxfree-ordning i Norge eller avvikle den, så hadde den jo blitt avviklet, sier han.
– Burde det vært flere hemmelige avstemninger i Stortinget for å få gjennomført ting som er riktig for landet?
– Hehe.
– Taxfree-ordningen hadde nok ikke blitt avviklet hvis man hadde en håndsopprekning blant alle innbyggere i Norge?
– Neinei, men hadde du spurt om du skulle avvikle den og bruke alle pengene man sparer på å senke prisene på polet, så kunne resultatet blitt et annet, sier han og ler.