(VG/Harstad Tidende): Mandag la sjefen for verdens største oppdrettsselskap, Mowi, frem tall som viste at skatteøkningen oppdrettsbransjen blir påført med regjeringens nye grunnrenteskatt, kan bli ti milliarder kroner, ikke opp mot 3,8 milliarder kroner, slik Vedum har sagt.
Grunnrenteskatt på havbruk er en skatt som oppdretterne må betale, fordi de bruker og har tilgang til våre felles naturressurser.
Les svarene fra Gratanglaks og Salaks lenger ned i saken.
Mowi fikk støtte for sine beregninger av meglerhuset ABG Sundal Collier.
I dag belyses en annen side ved Vedums påstander:
To av landets ledende fiske-analyseselskaper har ettergått finansminister Trygve Slagsvold Vedums påstand om at små lakseoppdrettere slipper den varslede skatteøkningen.
– Påstanden er feil, fastslår analysesjef Ragnar Nystøyl i Kontali Analyse, et av de fremste globale analyseselskapene innen laksesektoren.
Rådgivningsgiganten KPMG, som har sjømat som et av sine spesialfelt, har gått gjennom regnskapene til to mindre oppdrettsselskap:
– Ett av dem får betydelig økt skatt som følge av den nye grunnrenteskatten, selv om de produserer mindre laks enn den grensen Vedum opererer med for selskaper han mener skal slippe skatt. Det andre slipper, men det skyldes at de får kraftig økning i to andre skatter, sier partner og advokat Pedro S. Leite i KPMG til VG.
Sakens kjerne
Striden dreier seg om forsikringene som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ga på pressekonferansen på Blaafargeverket forrige onsdag, hvor han og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la frem sin plan for 33 milliarder kroner i økt skatt for laks- vind og vannkraftselskaper.
Vedum sa at de innfører et bunnfradrag på 4000–5000 tonn biomasse fisk (MTB), som gjør at selskapene som har mindre enn det i merdene, skjermes for skatteøkning.
Han sa at bunnfradraget på 5000 tonn gjør at «rett under 70 prosent av selskapene slipper det».
Han gjentok det i ulike former:
– Stemmer ikke
MTB er en forkortelse for maksimalt tillatt biomasse, som bestemmer hvor mye levende fisk innehaveren av tillatelsen kan ha stående i merdene til enhver tid.
Her er konklusjonene til Kontali Analyse:
– Våre beregninger viser at det ikke stemmer at oppunder 70 prosent av selskapene vil slippe å komme i grunnrenteposisjon med regjeringens forslag, sier Nystøyl.
– Snarere tvert om, sier han:
– Det ser ut til at hovedvekten av havbruksselskapene, også små- og mellomstore, trolig vil måtte betale grunnrenteskatt til staten med finansministerens forslag.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum forsvarer i en e-post til VG skatteøkningene og sier at innspill fra bransjen, inkludert som de VG refererer, vil bli vurdert i høringsprosessen. Les hele svaret hans lenger ned i saken.
Nystøyl trekker frem to viktige grunner til at han mener Vedum tar feil.
– 5000 tonn MTB høres presist ut, men er faktisk veldig upresist. Over ett år settes det stadig ny fisk ut, og laksen som har vokst seg stor, slaktes ut fortløpende, slik at selskapene over ett år har et mye høyere produksjonsvolum enn 5000 tonn MTB i biomassetak.
Han utdyper:
– MTB sier bare noe om hvor mye biomasse du kan ha i sjøen til enhver tid, ikke hvor mye du faktisk kan produsere i løpet av ett år.
Og konkluderer:
– Alle slakter mer enn biomassen man har anledning til å ha i merdene, fordi laksen «på lageret i sjø» vokser, samtidig som det tas laks ut av dette lageret som selges fortløpende. Statistikken viser at en kilo MTB ender med 1,45 kilo fisk, altså 45 prosent mer produsert fisk enn det formelle grunnlaget Vedum legger til grunn.
Han sier likevel at det er et annet forhold som er viktigere: I høringsnotatet til regjeringen knyttes ikke bunnfradraget seg til produksjonsvolum, men til en beregning av gjennomsnittlig fortjeneste i bransjen i løpet av perioden 2016 til 2020: 13,5 kroner kiloen fisk.
Han viser til tall fra den virkelige verdenen: – Både salgspris og gjennomsnittlig fortjeneste er for tiden høyere enn i perioden 2016 til 2020, Det betyr at veldig mange flere små produsenter også kan rammes av skatten, sier han.
– Hvor mye i år?
– Fortjenesten før skatt vil trolig ligge på rundt tyve kroner.
– Hvor mange selskaper ser det ut til at får skatt?
– Dersom dette var innført for 2022 vil det være atskillig flere enn de rundt 30 prosentene Vedum opererer med. Det kan dreie seg om godt over halvparten.
To eksempler
Det er Sjømat Norge, som organiserer de fleste oppdrettselskapene, som har bedt Kontali utrede konsekvensene av regjeringens forslag.
De har også engasjert KPMG for å undersøke regnskapene til to selskap som har en biomasse under 5000 tonn:
Selskapene Egil Kristoffersen & Sønner AS i Nordland har 4476 tonn og Gratanglaks AS i Troms 4685 tonn.
– Førstnevnte selskap slipper etter våre vurderinger grunnrenteskatt. Men årsaken er litt spesiell, sier Pedro S. Leite i KPMG:
– Årsaken er at de får en kraftig skatteøkning gjennom økningene regjeringen foreslår i produksjonsavgiften og gjennom en ny skatt de innfører - naturressursskatt.
Han sier at Egil Kristoffersen & Sønner får 6,9 millioner i produksjonsavgift og naturressursskatt.
– Dette er en kraftig økning i forhold til hva de i dag betaler i produksjonsavgift og gjør at skattegrunnlaget stiger så mye at de ikke rammes av grunnrenteskatten.
Skattesmell
Men Gratanglaks slipper ikke unna, selv om de har under 5000 tonn MTB.
– De ligger an til å få 7,7 millioner i grunnrenteskatt. På toppen av dette kommer økningene i produksjonsavgift og den nye naturskatten, samlet rundt 15 millioner kroner i økt skattebyrde.
Leite sier selskapene står foran en tøff jobb.
– Vi er vant til å håndtere regnskap og skatteforhold, men alle de nye detaljene og uklarhetene, har gjort arbeidet meget krevende. Her blir kraftig økning i papirarbeidet til lakseselskapene.
Leder Hanne Lundberg i Gratanglaks er nesten på gråten da VG ringer.
– Jeg er så redd for at det bestefar og far har bygget opp skal ramle sammen, sier den unge kvinnen. Hun har tatt over familieselskapet sammen med sin søster og bror.
– Det økte skattetrykket gjør at vi må stanse alle investeringene vi har planlagt for å utvikle selskapet. Jeg er redd det kan gå ut over våre 40 ansatte, og de rundt 150 ansatte som er avhengige av oss – blant annet slakteriet og serviceselskap.
Forsvarer utbytte
Hun er ikke nådig mot Vedum.
– Han kom med to skattegrep som øker våre utgifter kraftig, men jeg ble litt lettet da han forsikret at selskap med biomasse under 5000 ikke ville få den nye grunnrenteskatten, sier hun:
– Men nå viser det seg at garantien til Vedum ikke er verdt noe som helst.
– Dere har tatt ut 15,5 millioner kroner i utbytte i 2021 og 71,5 millioner i 2018?
– De 15,5 var for å betale kommende formue- og utbytteskatt. De ender på 20 millioner kroner, så vi tok ut for lite. 71,5 millioner kroner i 2018 gikk utelukkende for å bidra til bygging av nytt fiskefartøy som ville bidra til større sikkerhet for våre ansatte i fiskeri.
Lundberg sier til Harstad Tidende at Gratanglaks ser seg nødt til å levere tilbake kjøpt vekst.
– Usikkerheten rundt skatter og avgifter er så stor at vi vet ikke hva som skjer for oss i fremtiden, sier hun.
Daglig leder Ken Rune Bekkeli sier i likhet med Lundberg at Gratanglaks også ser seg nødt til å levere tilbake kjøpt vekst.
– Usikkerheten rundt skatter og avgifter er så stor at vi vet ikke hva som skjer for oss i fremtiden, skriver Bekkeli til Harstad Tidende.
– Avslørt
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge sier deres mistanke har blitt bekreftet.
– De mindre selskapene blir ikke skjermet, slik Vedum har garantert. Enten har Vedum blitt lurt av sitt eget embetsverk, eller så har han lurt oss alle.
Ystmark legger til at han mener det er uforsvarlig hvis regjeringen har solgt ut skatten på gale premisser.
– Vedum kan ikke slik han gjorde, garantere at opp mot 70 prosent av selskapene blir unntatt beskatning. Han er nå avslørt, sier Ystmark.
– Feil
Han sier det er spesielt ille, fordi Vedum har argumentert med den sosiale profilen.
– Vedum og flere tunge representanter fra regjeringspartiene sier at dette er en viktig endring siden forrige gang skatten ble diskutert: Den gang gikk både Ap og Sp mot forslaget om å innføre grunnrenteskatt på havbruket. Skjermingen av de mindre oppdrettsbedriftene var derfor viktig for å begrunne deres snuoperasjon. Nå viser det seg å være feil.
Onsdag kom det nye tall som viser at sjømatnæringen har rekordhøy eksport.
– Vedum vil si at en bransje som har opplevd at fortjenesten har økt fra 13,5 til tyve kroner pr. kilo fisk, har råd til økt skatt?
– Det vil han sikkert kunne si, men dette dreier seg om hans garantier til oppdrettere med under 4000-5000 tonn. Og når den nye grunnrenteskatten kommer på toppen av hans nye naturressursskatt, økningen i produksjonsavgiften og den særegne økningen av formuesskatten for havbruksbedrifter, da blir det rett og slett for mye skatt for mange små og mellomstore selskap.
Vedums svar
Trygve Slagsvold Vedum svarer i en mail til VG tirsdag kveld.
Han forsvarer skatteøkningene og sier at innspill fra bransjen, inkludert som de VG her refererer, vil bli vurdert i høringsprosessen.
– Som jeg har nevnt før, så er dette forslaget nå sendt på høring. Vi forventer at næringen bruker den muligheten til å gi innspill til utformingen av grunnrenteskatten, også størrelsen på bunnfradraget.
Han vil ikke svare direkte på ekspertvurderingene VG gjengir – eller det konkrete eksemplet med Gratanglaks – og det selskapet leder, Hanne Lundberg sier.
– Jeg mener det er riktig at de store oppdrettsselskapene som tjener store penger på våre felles naturressurser, bidrar tilbake med noe av overskuddet til fellesskapet. Dette er inntekter som igjen kan brukes på velferdstilbud som skole, helse og barnehage som kommer oss alle til gode.
– Tar utgangspunkt i produksjonsvolum
Én detalj kommenterer han.
– Både beregningen på grunnrenteskatten og fradraget tar utgangspunkt i produksjonsvolum.
Han avslutter slik:
– Lokalsamfunnene og kommunene skal sitte igjen med minst halvparten av disse inntektene, og vertskommunene skal sitte igjen med mer enn de gjør nå. Bunnfradraget skal bidra til at det er de store aktørene som må betale grunnrenteskatt, og at de små familieeide selskapene skal skjermes for grunnrenteskatten.