Sparebank 1 Nord-Norge og Senja kommune arrangerte derfor tirsdag rundebordskonferanse på Finnsnes, for å finne løsninger på utfordringene med boligbygging og befolkningsnedgang i distriktene. Blant aktørene som deltok på konferansen, var kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik, ordfører i Senja kommune, Tom-Rune Eliseussen, og representanter for både Husbanken og Sparebank 1.

– Vi skal snakke om det viktigste her i livet — for folk trenger hus, og hus trenger folk, åpnet møteleder og ansvarlig redaktør i Nordlys, Helge Nitteberg.

Bygges alt for lite

Ordfører i Senja, Tom-Rune Eliseussen, poengterte i sitt fremlegg at med potensiale for 1000 nye arbeidsplasser i sjømatnæringa i Senja kommune innen utgangen av 2025, så vil kommunen ha behov for å bygge et sted mellom 300 og 400 nye boliger i tiden fremover. Han mener det bygges alt for lite boliger i kommunen.

– Til nå har vi bygd omtrent 50 boliger i året, men dette antallet må dobles, og det betyr at vi må bygge dobbelt så raskt. For en av nøkkeloppgavene våre fremover blir å sørge for gode botilbud for vinne kampen om arbeidskraften. Vi har gjort utregninger som viser at kommunen får 195.000 kroner i frie inntekter per arbeidsplass. Dette er inntekter som kan brukes til å drifte kommunen. Men når folk utenfor kommunen ringer på våre utlyste stillinger og spør hvordan det er å få tak i bolig i Senja kommune, så får de ofte høre at det er vanskelig. Da velger de å ikke søke på stillingene. Det bygges rett og slett alt for lite boliger i Senja kommune, sa Eliseussen, og fortsatte:

– Vi har gjort oss noen erfaringer i kommunen med å bruke startlån, og vi har økt rammen for startlån i husbanken betydelig siden vi ble Senja kommune for snart tre år siden. Nå er denne rammen på 100 millioner kroner, og på snart tre år har vi fått inn nesten 400 søknader fra folk som ønsker å bygge nytt eller rehabilitere boliger. Vi har gitt positive tilsagn på omtrent halvparten av disse søknadene. Når vi dykker ned i tallene, så ser vi at over 50 prosent av de som får startlån av oss, er barnefamilier. Det er et paradoks at disse familiene må komme til oss — fordi de får ikke lån i private banker. Og grunnen til dette er at bankene må følge utlånsforskriften. Da er det noen mekanismer som ikke fungerer som de skal ute i distriktene, sa Eliseussen, og la til at finanstilsynets nylige anbefaling om å stramme inn lånevilkårene vil gjøre det enda vanskeligere å få lån til å bygge boliger i distriktene.

RUNDEBORDSKONFERANSE: Mange aktører samlet seg tirsdag til rundebordskonferanse for å diskutere boligproblematikken i distriktene. Foto: Jøran Johansen

Momsfradrag og økt handlingsrom

Eliseussen fremhevet i sitt fremlegg momsfradrag på nye boliger som et aktuelt tiltak, og mente at siden det ikke bygges nye boliger i distriktene, så vil det uansett ikke være noe moms å tape for finansdepartementet. Han utdypet også kommunens ønske om å øke handlingsrommet og fleksibilitetskvota til bankene, slik at flere av de som ikke oppfyller boliglånsforskriften kan få lån. I tillegg påpekte han at startlånsrammen på 100 millioner kroner ble brukt på for få personer, og kom med et forslag som vil spre stårtlånsrammen på flere.

– Vi burde bruke rammen i Husbanken til nærmest ei toppfinansiering på den bevilgningen som husstandene får i private banker. Da hadde vi kunne spredt startlånene ut på flere innbyggere, sa Eliseussen i sitt fremlegg.

ENGASJERT: Ordfører Tom-Rune Eliseussen snakket engasjert om utfordringene til kommunen. Foto: Jøran Johansen

Verditapet er hovedutfordringen

Banksjef i Sparebank 1 Nod-Norge, Siri Lund, og konserndirektør i samme bank, Lasse Hagerupsen sa i sine fremlegg at mangelen på boligbygging er i ferd med å bli en hemsko for mange kommuner i forhold til næringsutvikling. Hagerupsen mener boligmangelen i distriktene bør løses dersom man skal få bukt med befolkningsnedgangen.

– Nord-Norge har en demografisk utfordring som helt sikkert har flere årsaker. Mange som forlater ytterdistriktene forlater også landsdelen. Vi antar at mangel på boliger i distriktene er med og forsterker denne trenden, og kan dermed være en av årsakene til reduksjonen vi ser i folketallet.

Hagerupsen la vekt på at bankene har en plikt til å følge utlånsforskriften, og forklarte at de ikke kan gå på akkord med kundenes betjeningsevne og gjeldsgrad.

– Det som er utfordringen og akilleshælen i distriktene er belåningsgraden, eller lånets størrelse i forhold til boligens verdi. For materialet til et nybygg er mer verdt på lastebilen enn når det er satt opp i distriktene. Og selv om vi bruker fleksibilitetskvoten aktivt, så har vi likevel en plikt til å sørge for at kundene ikke havner i økonomisk uføre, sa Hagerupsen.

INITIATIVTAKERE: Initiativtakerne til konferansen var Sparebank 1 Nord-Norge og Senja kommune. Fra venstre: Konserndirektør i Sparebank 1 Nord-Norge, Lasse Hagerupsen, banksjef i Sparebank 1 Nord-Norge, Siri Lund, og ordfører i Senja kommune, Tom-Rune Eliseussen Foto: Jøran Johansen

Nyttige innspill

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik forklarte at han ser behovet for både flere folk og økt bosetting i distriktskommunene i Nord-Norge, og mente at han hadde fått mange nyttige innspill fra representantene fra Senja kommune.

– Det er viktig å få på plass konkrete løsninger som svarer på utfordringen med at verditapet overgår byggekostnaden så fort man setter nøkkelen i døra. Løsninger her kan være garantiordninger eller å bidra med tilskudd slik at vi kan avlaste risikoen for bankene og for de som ønsker å bosette seg i en distriktskommune. Det er viktig for den enkelte kommune å legge til rette for dette, og det er også viktig nasjonalt. For dersom vi skal nå målsettingen om å kunne bo, arbeide og leve gode liv i hele Norge, så må det legges til rette på en bedre måte enn vi gjør i dag, sa Gjelsvik.

MÅ LEGGE TIL RETTE: Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik fikk mange nyttige innspill fra representantene fra Senja kommune Foto: Jøran Johansen