Lege-veteran Mads Gilbert som i årevis har jobbet ved Akuttmedisinsk klinikk ved UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge), frykter det han kaller en skarp slaktekniv på et sårbart sykehustilbud i hele landsdelen.

– Det er skrekkelig det som skjer, ganske enkelt. Hvorfor i h ... skal vi rive ned en offentlig helsetjeneste det har tatt generasjoner å bygge opp når staten går så det griner? spør Gilbert.

Han har lagt merke til helseministerens signaler om at sykehusene bør kutte enda mer i 2023.

AKTIV: Mads Gilbert har i årevis stått på barrikadene for sykehusene og det akuttmedisinske tilbudet i Nord-Norge. Foto: Frode Hansen / VG

Med et bakteppe der Helse Nord må hente inn igjen et underskudd på 850 millioner fra 2022, frykter han dype kutt.

– Regjeringens marsjordre om store, generelle kutt og fjerning av hele tilbud vil øke forskjellene, svekke nasjonal helseberedskap, svekke distriktene og jage ungdom bort fra helsearbeider-yrker, sier Gilbert til VG.

Legen ser også for seg at kuttismen vil åpne for enda mer privatisering – både private sykehustilbud og – legetilbud.

Vinker farvel til visjoner

Mangeårig styreleder ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Jorhill Andreassen, legger heller ikke skjul på at hun er svært bekymret for hva signalene om ytterligere kutt vil bety.

– Jeg er redd for at alle visjoner om å styrke tilbudet ved UNN må legges bort, sier Andreassen, som gikk av som styreleder i 2018.

Nå er hun lokalpolitiker i Senja kommune.

I likhet med Gilbert er også hun urolig for følgene av nye kutt-signaler i helseregionen, ikke minst hva gjelder kronisk trøbbel med å skaffe nødvendig helsepersonell.

HELSE NORD OG NED? Sykehuset i Hammerfest tilhører Finnmarkssykehuset som sto for rundt en firedel av Helse Nords underskudd i fjor. I år må de kutte minst 120 millioner i driften. Foto: Gisle Oddstad / VG

Overlege ved sykehuset i Hammerfest og foretakstillitsvalgt for legene i Finnmarkssykehuset, Thoralf Enge, mener én budsjettpost peker seg ut når det nå skal kuttes: administrasjon.

– Det har vokst nærmest som en kreftsvulst over lang tid, sier Enge.

Finnmarkssykehuset gikk ved årsskiftet 230 millioner kroner i underskudd og planlegger kutt på 120,6 millioner.

– Vi sitter i en situasjon der vi ikke har dekning på alle stillingene våre. Vi må dekke vakter og vi må unngå fristbrudd. Det går ikke an å piske de ansatte til å jobbe mer, sier overlegen og legger til:

– Vi skal spare 10 millioner per måned blant annet ved å gjennomføre 20.000 flere pasientkonsultasjoner i 2023. Jeg får en dårlig magefølelse av det.

– Luftslott

Det er dersom sykehuset i det hele tatt skal klare å hente seg inn igjen, noe Enge har liten tro på at de vil klare:

– Vi har hatt på programmet i to år at vi skal spare, men det blir bare verre. Jeg tror dessverre at det denne gangen også viser seg å være et luftslott.

Det har lenge vært underdekning på ansatte innen en rekke fagområder på sykehusene i helseregionen.

Bemanningsmangelen gjelder blant annet innen følgende yrker, får VG opplyst:

Bioingeniører, kirurger, geriatere, fysioterapeuter, intermediære funksjoner, anestesisykepleiere, intensivsykepleiere, jordmødre, sykepleiere og ulike spesialister.

Fungerende adm. direktør i Helse Nord, Marit Lind, hadde ikke anledning til å svare på VGs spørsmål fredag.

Hun uttalte til VG for noen dager siden at vikarbruk er en av årsakene til den anstrengte økonomiske situasjonen.

– En av hovedårsakene til situasjonen er store utgifter til vikarer. Økte varekostnader som følge av prisstigning er en annen stor del, sa Lind.

Hun bekreftet utfordringer med rekruttering på flere steder og innen mange fagmiljøer.

– Fremover vil tilgangen på kvalifisert fagpersonell bli enda vanskeligere enn den allerede er. Derfor må vi gjøre endringer i måten vi driver helsetjenesten på, sa Lind.

Helse Nord står i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon. Det er avgjørende å få kontroll på økonomien, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i den tradisjonelle Sykehustalen forrige uke.

– Jeg vet dette blir en krevende jobb for våre folk i nord, men det er ingen vei utenom, sa helseministeren tirsdag.

STRAMME TIDER: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er tydelig på at sykehusene må ta økonomiske grep. Foto: Gisle Oddstad / VG

Lege ved Nordlandssykehuset, Morten Svendsen Næss, frykter kuttene vil få negative konsekvenser for grunnbemanningen, arbeidsmiljøet og pasientbehandlingen på sykehusene i Nord-Norge.

– Vi er bekymret for at det er lettere å få godkjent et stramt budsjett enn et budsjett hvor man tar høyde for ventet sykdom og fravær – selv om det siste nok vil være det mest økonomiske på sikt, sier Svendsen Næss.

Helse Nord drifter for mer penger enn det de har, derfor var kravet fra helseministeren ventet. De jobber nå intenst for å bedre situasjonen.

– Jeg er spent på endringene som vil komme, men har ikke stor tro på at pasienter og ansatte ikke skal bli berørt av omstillingene. Det er vel ingen som tror at man unngår det, sier leder for regionalt brukerutvalg i Helse Nord, Knut Georg Hartviksen.

Hartviksen, som deltar på styremøtene til helseforetaket, vet foreløpig ikke hvilke konkrete sparetiltak som skal vurderes.

Nå er det satt ned en faggruppe med representanter fra flere av sykehusene i landsdelen som skal rådføre direktøren, opplyser Hartviksen:

– Det skal tøffe tak til for å snu skuta.

Leder for Bunadsgeriljaen i Helgeland, Line Føsker, frykter også kutt-konsekvensene:

– Det er allerede kuttet til beinet på mange avdelinger i vårt foretak, og nå skal det kuttes mye mer fordi Helse Nord er i underskudd. Hvor ille slike gradvise kutt kan slå ut ser vi nå i Kirkenes, der foretaket rett og slett stenger ned intensivplassene for å spare penger, sier Føsker.