Det var mer enn hektisk om bord, men på slutten av kastet hadde et par av mannskapet tid til å finne fram mobilkameraene.
- Det er ikke ofte at knølen er så nærgående som dette. De som stod ved rekka kunne stirre langt ned i svelget på kvalen, forteller styrmann Jøran Birknes til Kyst og Fjord.
- Om vi hadde hatt tid, kunne vi kunne fått mye bedre opptak. Men vi hadde en jobb å gjøre.
Enormt med liv i havet
Opptakene ble gjort på Østholla, 10-12 mil rett nord av Vannøya, for et par uker siden.
Dette var årets siste sildetur for båten som er fra Fensfjorden, Sognefjordens nærmeste nabo på sørsida.
– Vi er kjempefornøyd, og kom presist i mål med kvota, etter et sistekast på 600 tonn, forteller styrmannen fra Byrknesøy.
Han mener bestemt at havet byr på langt flere slike opplevelser nå enn for 20 år sida.
– Både i sild- og makrellfisket opplever vi det samme, med horder av knølkval, staurkval og markellstørje, på jakt etter de samme ressursene. Det er egentlig en plage, men godt å se at det er liv i havet.
Glefset i seg
At det er mye knøl i havet, ser de som regel på blåsten, mens staurkvalen (spekkhoggeren) kjennes lettest på den store ryggfinna som stikker opp av havet.
– Du kan telle hundrevis, om du gidder, sier Birknes.
Men så var det denne ene knølkvalen da, som gjorde samme det samme «kunststykket», igjen og igjen, der den dukket opp helt inntil skutesida for å glefse i seg litt av sildefangsten.
- Det var ganske spesielt. Jeg vet ikke hvor mange ganger den gjorde dette, det var mange, den ble liksom aldri ferdig. Da det begynte å roe seg på dekk og i styrhuset, var det flere av mannskapet som hentet fram mobilen. Vi la det ut, og Råfisklaget delte opptakene. Det var Ole Gustav Gullaksen som stod sammen med meg oppe i styrhuset og gjorde dette opptaket, forteller Birknes.
- Det er artig å kunne vise litt av hvordan vi har det der ute, sier han.