Den russiske tråleren «Guldrangur» ligger til kai ved Troms Fryseterminal i Tromsø og leverer en fangst torsk, hyse og sei verdt rundt fem millioner kroner.
Siden krigen i Ukraina startet har 25 russiske trålere levert 20.000 tonn fisk for rundt 300 millioner kroner i Tromsø, og 600 millioner kroner totalt i norske havner.
Og det får de fortsette med. Norge innførte forrige uke forbud mot anløp av russiske båter i norske havner, men forbudet gjelder ikke fiskebåter.
– Vi følger myndighetenes opplegg og har forståelse for myndighetenes vurdering, sier administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag, som omsetter all villfisk nord for Møre.
I fjor leverte 50 russiske trålere 100.000 fisk for 1,3 milliarder kroner i Norge, der halvparten ble levert i Tromsø.
Passerer én milliard
Også i år passerer verdien av de russiske landingene av fisk i Norge én milliard kroner – så langt i år har russetrålerne levert fisk for 800 millioner kroner i Norge.
– Vi har hittil i år mottatt noe mindre fisk fra russiske trålere enn på samme tid i fjor, sier Haugland.
Tromsøs to frysehoteller for frossenfisk har tatt imot halvparten av all russisk fisk landet i Norge så langt i år.
De to direktørene på frysehotellene i Tromsø svarer kort på iTromsøs spørsmål om deres syn på at russiske fiskebåter er unntatt sanksjonene.
– Jeg har ikke noe ønske om å uttale meg om det, sier daglig leder Lars Valdermo ved Troms Fryseterminal.
– Vi følger det som norske myndigheter gjør, og er lojal mot det, sier Eirik Torbergsen, direktør for frysehotellet Tromsøterminalen.
Økte inntekter fra russiske rederier
Ved kaia til skipsverftet i Tromsø ligger den russiske tråleren «Izumrud» for service. Når de russiske trålerne leverer fisk i Tromsø, kjøper de tjenester fra skipsverft, havneagenter og en rekke andre selskaper.
– Vi har vesentlig mer russisk omsetning i år enn vi hadde under korona. Nå er vi tilbake på et mer normalt nivå, sier administrerende direktør Daniel Nyhagen ved Tromsø Mekaniske.
Selskapet har rundt 90 millioner kroner i omsetning i året. I et normalår kommer vel 20 prosent av inntektene fra den russiske fiskeflåten.
Under korona ønsket verken verftet eller rederiene å la verftets arbeidere gå om bord i båtene, noe som førte til kraftig fall i inntektene fra russiske båter.
– Nå tar det seg opp igjen og er relativt normalt. Vi har 20 prosent av inntektene fra russiske rederier, sier Nyhagen.
80 prosent av inntektene fra russere
Han mener mange firmaer i Tromsø er langt mert avhengig av inntektene fra russiske rederier enn hans firma.
– Mange firmaer i Tromsø er veldig avhengige av russiske anløp i byen. Vi har underleverandører som har 70–80 prosent av omsetningen fra russiske båter, sier Nyhagen.
I Tromsø kjøper russetrålerne tjenester fra blant annet elektrofirma, havneagenter, matbutikker, redskap- og utstyrsleverandører, oljelagre, fiskeagn, verksted og kaileie.
iTromsø har vært i kontakt med flere firma i Tromsø som selger tjenester til russiske rederier. Ingen av dem har svart på iTromsøs henvendelser.
– Jeg ringer deg tilbake, sier en direktør, som ikke ringer tilbake.
Kunne truet skreien
Mange russiske fiskebåter bruker Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes som «hjemmehavn», der de leverer fisk, får utført service og byttet mannskap.
I Nord-Norge har flere personer i fiskerinæringen gitt uttrykk for at sanksjoner mot disse 50 russiske trålerne kan sette det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i fare.
– Jeg skjønner betydningen av at sanksjonene ikke skal ramme det norsk-russiske forvaltningssamarbeidet i Barentshavet, sier Haugland
Torsken i Barentshavet har en livssyklus som skjer i norsk og russisk sone. Skreien gyter fiskeegg i Lofoten.
Fiskelarvene føres av kyststrømmen nordøst, og mye av ungfisken vokser opp i russisk sone. Torsken vokser og vender tilbake til norsk sone, der den kjønnsmoden vandrer til Lofoten for å gyte.
Norge og Russland er derfor enige om å la russiske trålere fiske i norsk sone, for å unngå at russiske båter fisker ungfisk i russisk sone. Sanksjoner som rammet russiske fiskebåter kunne i verste fall truet forvaltningen av verdens siste levedyktige torskebestand.
– Den felles norsk-russiske fiskeriforvaltningen er bærebjelken for kystsamfunn langs hele den nordnorske kysten, sier Haugland.