Folkebladet har nemlig bevilga seg et overraskelsesbesøk ved Torskenkrogen, innerst inne i Torsken.
Hovedbyggets låste dør forteller oss at vi er litt for tidlig ute denne dagen. Men på sletta nede ved sjøkanten har en bobil og ei campingvogn funnet hver si tomt - og dit går ferden.
– Vi står her hele sommeren, forteller vogneier Bjørn Sjøgren fra Lavangen, bosatt på Finnsnes.
Kona heter Tove Wilsgård, oppvokst i nabolaget, og ennå ikke ferierende. Men det er Bjørn, sammen med sine tre katter, som alle står i bånd og ikke nærer noen vesentlig interesse for kameraet.
Må si nei
Det er ei jordnær og munter stemning her nede i fjæra. Ja, så uhøytidelig er atmosfæren at det viser seg at sjefen sjøl har slått seg ned på nærmeste campingstol ved forteltet.
Sven-Arne Skogstrøm er navnet. Sammen med samboeren Mette kjøpte han etablissementet i mars 2009 og åpna det hele 1. mai i fjor.
– Vi har åpent året rundt, men de første turistene kommer som regel i begynnelsen av juni, forteller krogverten.
Men tro for all del ikke at stedet har ligget brakk hele vinteren. I vinter okkuperte en gjeng med anleggsarbeidere hyttene. Nå om dagen har filmteamet fra Hellfjord-produksjonen i Gryllefjord fullbooket alle fem hyttene, der mellom åtte og 14 sengeplasser er kapasiteten under hvert tak.
– Men det er jo litt dumt å måtte si nei til turister som vil leie hytter, innrømmer Skogstrøm.
Brygga Bar
Skjønt turistbesøk blir det jo likevel.
– Sist torsdag hadde vi åtte bobiler her nede, og da var det helt fullt, forteller 46-åringen fra Oslo. Kona er fra samme by og jobber dagene på apotek på Bardufoss.
Noen meter innafor oppstillingsplassen for caravanfolket, viser Skogstrøm fram båtoppsettet, som snart står ferdig.
Så trasker vi forbi bussen han planlegger å hente bedriftskunder med, videre mellom hyttene med sjarmerende vegetasjon og opp til bygninga som rommer restaurant, bar og stor veranda.
– Det har gått med noen timer, ja, smiler Skogstrøm og viser fram Brygga Bar, en innbydende krok i hjørnet.
Ikke lovlig
– Den her er ikke lovlig lengre, humrer den godlynte verten og peker på en gammel knipseautomat fra Røde Kors.
Han må ha registrert et glimt av barndomsminner i Folkebladets utsendtes øyne, for plutselig åpner han automaten og fisker ut en liten haug med mynter.
– Vær så god, smiler han.
Og mens pekefingeren slår mot hanken og kronestykkene slynges veggimellom inne i kassen, alt sammen til resirkulering, forteller Skogstrøm om sin videre planer for Torskekrogen.
– Men jeg har ikke lyst til å skrike så høyt. Jeg tar heller investeringene sånn litt etter litt, sier han.
Utvider
Ute på verandaen skinner sola over bygda og fjorden.
– Jeg har tenkt til å sette opp flere små hytter her nede, sier han og peker mot et villnis av gress og buskvekster lenger nede i skråninga.
Større caravanplass skal det også bli.
– Jeg leier ut båter i dag, men jeg ønsker å utvide med flyttebrygger og ei lita havn her nede, forteller Oslo-mannen, som åpenbart har tapt sitt hjerte til mer enn bare samboeren.
Sistnevnte jobber bare kveldene her, mens gubben er til stede hele tida.
– Nå ser jeg meg om etter en ungdom som kan jobbe her i sommer, sånn at vi kan starte med middagsserveringa tidligere om dagene.
Og da skulle det passe godt å avslutte med campingturist Bjørn Sjøgrens uttalelse.
– Det er god mat her. Det må du få med.
