Mens land etter land stengte ned, ble Sverige «annerledeslandet» våren 2020. Smittetallene, sykehustallene og etter hvert dødstallene steg til værs. Kritikken mot den svenske strategien var massiv, og satte i gang diskusjoner om helsemyndighetene eksperimenterte med liv.
Norge skulle slå ned viruset med inngripende tiltak, frem til befolkningen var vaksinert.
Men da Norge åpnet opp i 2022, ble det et år med høy dødelighet – og det største fallet i forventet levealder siden andre verdenskrig.
Det året var dødeligheten i Norge på linje med det Sverige opplevde i 2020.
I grafen er tallene for dødelighet i Norge og Sverige justert for aldersforskjellene i de to landene. Befolkningen i Norge er litt yngre enn i Sverige. Når vi justerer for denne forskjellen, blir det lettere å sammenligne dødeligheten i de to landene.
Lav overdødelighet i Sverige
Tidligere denne måneden publiserte Svenska Dagbladet statistikk som viser at Sverige hadde lavest overdødelighet i hele Europa i de tre pandemiårene 2020, 2021 og 2022.
Norge kommer nest best ut i statistikken, som er utarbeidet av svenskenes Statistisk sentralbyrå (SCB). Andre beregninger viser omtrent det samme – de nordiske landene kommer best ut av pandemien når det gjelder dødsfall, og det er små forskjeller dem imellom.
Hva kan forklare at Norge hadde en overdødelighet i 2022 på linje med Sverige i 2020?
– Før 2022 ble epidemien av dette viruset holdt nokså under kontroll i Norge slik at kanskje bare rundt ti prosent av befolkningen ble smittet, forklarer professor og fagdirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI).
Da samfunnet åpnet opp i 2022, ble nesten hele befolkningen smittet med coronaviruset for første gang, og da døde over tre tusen eldre og skrøpelige av covid-19, understreker han.
– Sverige hadde overdødelighet i 2020 fordi mange ble smittet der det året, før vaksinen hadde kommet. Noen av dem, særlig eldre, døde, ifølge Aavitsland.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad trekker frem at infeksjonssykdommer er en vanlig dødsårsak blant eldre mennesker.
– I 2022 fikk vi tre samtidige epidemier med influensa, RS-virus og covid-19 som bidro til noe høyere dødelighet enn i de foregående årene, men likevel på et lavere nivå enn i årene frem til 2016, sier han.
Han påpeker at en del av dem som normalt ville inngått i statistikken over dødsfall i 2020 og 2021, isteden gjorde det i 2022.
– Sett over en treårs periode er det helt naturlig at slike tall jevner seg ut, sier han.
Likt i Norden
Aavitsland påpeker at alle nordiske land kommer nokså likt ut for overdødelighet til tross for at landene hadde nokså ulike tilnærminger i 2020 og 2021.
– Det kan bety at vi må se på flere forhold som beskytter våre befolkninger, særlig de eldre, mot å bli smittet eller mot å dø etter smitte, sier han.
Nakstad peker på flere årsaker til at overdødeligheten totalt sett i pandemien er ganske lik i Norge og Sverige:
Begge land hadde ganske like smittevernråd, testaktivitet og befolkningsatferd som bidro til å holde smitten under god kontroll fram til vaksinering – med unntak av det første pandemiåret, da Sverige registrerte mer enn 13.000 covid-dødsfall – Norge mellom 600–700.
Oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet var veldig god i begge land, særlig sammenlignet med land i Øst-Europa.
Sparte tiltakene liv?
Den norske strategien var å slå ned viruset og åpne opp når folk var vaksinert.
– Sparte vi ikke noen liv på det?
– Vi sparte mange liv sammenlignet med land som ikke klarte å slå ned viruset i 2020. Så langt er det mer enn hundre land som har registrert flere covid-dødsfall per innbygger enn Norge, noen av dem 4–6 ganger flere, sier Nakstad og fortsetter:
– Om man tar høyde for den høye testaktiviteten i Norge, som har gitt svært lave mørketall, er det sannsynligvis få land som har kommet bedre ut av pandemien enn Norge om man regner i antall sparte liv.
– I 2020 og særlig vinteren 2020–21 var det færre dødsfall i Norge enn i et normalår. Det kan skyldes at vi denne vinteren ikke hadde noen influensaepidemi og lite av andre vinterepidemier også, sier Aavitsland.
Han påpeker at covid-19 også var under rimelig kontroll.
– Det betyr at en del dødsfall blant eldre, særlig på sykehjem, ble utsatt, men så fikk vi fra høsten 2021 og ut 2022 flere dødsfall enn normalt. Arbeidet mot pandemien utsatte altså en del dødsfall, og sykehusene ble spart for en stor belastning, sier han.
Da omikronvarianten hadde overtatt ved starten av 2020, var mesteparten av befolkningen vaksinert og de eldre hadde fått tre doser.
– Da avsluttet regjeringen forsøket på å holde viruset borte fra befolkningen. Det var fornuftig, synes vi, men da kom flere bølger av sykdom og død gjennom 2022: en stor vårbølge, en stor sommerbølge og nå siste julebølgen, sier Aavitsland.
– Vi får aldri vite hvordan det ville gått om regjeringen hadde gjort andre valg under pandemien.
– Et eksperiment
– Nå som vi vet mer om konsekvensene av pandemien: Burde Norge gjort noe annerledes i pandemihåndteringen?
– Vi synes det er nyttig at Koronautvalget nå skal evaluere den samlede håndteringen av pandemien. Regjeringen valgte en strategi med å beskytte de eldre gjennom å holde viruset borte fra hele befolkningen, sier Aavitsland.
Han fremhever at det innebar å hindre smitte blant barn også, selv om sykdommen i svært liten grad er farlig for dem.
– Vi synes nok at tiltakene mot smitte blant barn, som stenging av barnehager og skoler og begrensninger på fritidsaktiviteter, hadde en dårlig balanse mellom effekt og bivirkninger.
Ifølge Aavitsland er det enkelt å finne på tiltak, men vanskelig å anslå hvor godt et tiltak virker og hvilke bivirkninger og kostnader det fører med seg.
– Her fantes altfor dårlig kunnskap. Strategien i Norge, som i Sverige, var langt på vei et eksperiment, sier Aavitsland.
Nakstad trekker frem at man kan lære av pandemien og hva som kan gjøres bedre i fremtiden, selv om hovedtrekkene i den norske håndteringen var riktige, ifølge koronakommisjonen.
Han trekker blant annet frem de store geografiske forskjellene i smittepress og de ulike behovene for tilta.
– Kanskje kunne vi også droppet noe av smittevernet utendørs, der smitterisikoen uansett er lav, og lagt mer av ansvaret for smittesporing til den enkelte innbygger, sier han.
SE VIDEO: Slik var debatten om den norske og svenske coronastragien i april 2020:
– Vant vi ingenting på å ha strengere tiltak enn svenskene i starten av pandemien?
– Denne pandemien kan ha påvirket folkehelsen og samfunnet på mange måter. Overdødelighet fanger opp bare en del av disse virkningene, men i liten grad de mulige virkningene på samfunnsøkonomi, arbeidsløshet, konkurser, skolefrafall, psykisk helse og mange andre forhold påpeker Aavitsland.
Sverige hadde flere innleggelser på intensivavdelinger enn Norge det første året av pandemien.
– Blant dem som overlevde oppholdet på intensivavdelinger, var det mange som sliter med varige skader. På den annen side opplevde nok svenskene større frihet og medbestemmelse enn nordmenn under pandemien, sier han.
Nakstad trekker frem at Norge kunne opprettholde et tilnærmet normalt helsetilbud fordi vi fikk så raskt kontroll på smitten. Mange land måtte kansellere planlagte operasjoner.
– Som samfunn tror jeg også vi kom godt ut av å slå ned smitten, slik at vi kunne leve tilnærmet normalt gjennom sommerhalvåret 2020 og store deler av 2021. Som nesten eneste europeiske land unngikk vi nye smertefulle nedstengninger av samfunnet i den andre og tredje smittebølgen, og dette var særlig viktig for barn og unges skolegang, sier Nakstad.