Det var svært store forskjeller på strømprisene innad i Norge i 2022, noe som ble bredt dekket gjennom fjoråret.
Høye gasspriser i Europa, krig i Ukraina og lite vann i magasinene i Sør-Norge var med på sende strømprisen til rekordhøye nivåer i disse prisområdene. Begrensningene i overføringskapasiteten bidro til at dette ikke slo inn på samme måte i Nord- og Midt-Norge. I tillegg var vannmagasinene fullere her.
Nord-Norge og Midt-Norge hadde faktisk Europas billigste strøm i fjor, ifølge en oppsummering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Nord-Norge kom aller best ut med en snittpris på 25 øre kilowattimen i 2022, mens Midt-Norge hadde en kraftpris på 43 øre kilowattimen.
Til sammenlikning var snittprisen to kroner kilowattimen på tvers av de tre prisområdene i det sørlige Norge. Dette er de rene kraftprisene, før avgifter og nettleie legges på.
– Midt- og Nord-Norge hadde en mye bedre ressurssituasjon enn i sør i 2022, med mye snø på vinteren og magasinfylling over medianen store deler av året. Sammen med flaskehalser i nettet, både sørover i Norge og mot Nord-Sverige, ga dette betraktelig lavere kraftpriser enn sør i landet, sier direktør i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg, i pressemeldingen.
Prisøkning på gass
Den svært høye kraftprisen i Norge henger sammen med den kraftige prisøkningen på gass i Europa. Russlands kutt i gassleveransene til Europa i kjølvannet av krigen i Ukraina var med på å drive prisene oppover.
Strømprisen og gassprisen er tett knyttet sammen, fordi man bruker gasskraftverk til å produsere strøm i Europa.
Det sørlige Norge er knyttet sammen med Europa gjennom flere utenlandsforbindelser, og påvirkes derfor direkte av prisene og kraftsituasjonen i Europa.
– Den viktigste årsaken til de høye kraftprisene i sør var den vedvarende høye gassprisen. Gassprisen i 2022 var på et nivå vi aldri har sett tidligere, sier Nordberg.
Bedring på høsten
Energikrisen i Europa påvirket ikke Midt- og Nord-Norge på samme måte, fordi det er begrenset overføringskapasitet til og fra de sørlige prisområdene. Det skapte flaskehalser som holdt prisen nede.
Gjennom mye av året var det også mindre vann enn vanlig i magasinene i Sør-Norge, spesielt i sørvest-Norge, mens det var fullere lenger nord. Dette bedret seg utover høsten gjennom en rekordhøy oppgang i magasinfyllingen i sør.
– Når det er lite vann, ønsker produsentene en høy pris for å produsere kraft i dag. Vann de bruker i dag kunne de spart til et senere tidspunkt, når kraftprisen kanskje er enda høyere, sier Nordberg.
Mindre forbruk
Samtidig som strømprisene spriket her til lands, og var høye i sør, ble det brukt mindre strøm enn året før. Kraftforbruket i Norge var på 133,4 terawattimer.
Produksjonen var også betydelig lavere i 2022 enn i 2021, ifølge NVE.
Kraftproduksjonen var på 146 terawattimer her til lands i fjor. Norge var med det nettoeksportør, men direktoratet opplyser samtidig at eksporten var lavere enn i de to foregående årene.
– En viktig grunn til dette var den lave magasinfyllingen og medfølgende lave produksjonen sør i Norge i tredje kvartal. Dette er ikke vanlig på denne tiden av året, sier Nordberg.
Mens det var historisk høye strømpriser i det sørlige Norge i 2022, kom Nord- og Midt-Norge best ut prismessig av et dramatisk strømår i Europa, ifølge NVE.
Det var svært store forskjeller på strømprisene innad i Norge i 2022, noe som ble bredt dekket gjennom fjoråret.
Høye gasspriser i Europa, krig i Ukraina og lite vann i magasinene i Sør-Norge var med på sende strømprisen til rekordhøye nivåer i disse prisområdene. Begrensningene i overføringskapasiteten bidro til at dette ikke slo inn på samme måte i Nord- og Midt-Norge. I tillegg var vannmagasinene fullere her.
Nord-Norge og Midt-Norge hadde faktisk Europas billigste strøm i fjor, ifølge en oppsummering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Nord-Norge kom aller best ut med en snittpris på 25 øre kilowattimen i 2022, mens Midt-Norge hadde en kraftpris på 43 øre kilowattimen.
Til sammenlikning var snittprisen to kroner kilowattimen på tvers av de tre prisområdene i det sørlige Norge. Dette er de rene kraftprisene, før avgifter og nettleie legges på.
– Midt- og Nord-Norge hadde en mye bedre ressurssituasjon enn i sør i 2022, med mye snø på vinteren og magasinfylling over medianen store deler av året. Sammen med flaskehalser i nettet, både sørover i Norge og mot Nord-Sverige, ga dette betraktelig lavere kraftpriser enn sør i landet, sier direktør i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg, i pressemeldingen.
Prisøkning på gass
Den svært høye kraftprisen i Norge henger sammen med den kraftige prisøkningen på gass i Europa. Russlands kutt i gassleveransene til Europa i kjølvannet av krigen i Ukraina var med på å drive prisene oppover.
Strømprisen og gassprisen er tett knyttet sammen, fordi man bruker gasskraftverk til å produsere strøm i Europa.
Det sørlige Norge er knyttet sammen med Europa gjennom flere utenlandsforbindelser, og påvirkes derfor direkte av prisene og kraftsituasjonen i Europa.
– Den viktigste årsaken til de høye kraftprisene i sør var den vedvarende høye gassprisen. Gassprisen i 2022 var på et nivå vi aldri har sett tidligere, sier Nordberg.
Bedring på høsten
Energikrisen i Europa påvirket ikke Midt- og Nord-Norge på samme måte, fordi det er begrenset overføringskapasitet til og fra de sørlige prisområdene. Det skapte flaskehalser som holdt prisen nede.
Gjennom mye av året var det også mindre vann enn vanlig i magasinene i Sør-Norge, spesielt i sørvest-Norge, mens det var fullere lenger nord. Dette bedret seg utover høsten gjennom en rekordhøy oppgang i magasinfyllingen i sør.
– Når det er lite vann, ønsker produsentene en høy pris for å produsere kraft i dag. Vann de bruker i dag kunne de spart til et senere tidspunkt, når kraftprisen kanskje er enda høyere, sier Nordberg.
Mindre forbruk
Samtidig som strømprisene spriket her til lands, og var høye i sør, ble det brukt mindre strøm enn året før. Kraftforbruket i Norge var på 133,4 terawattimer.
Produksjonen var også betydelig lavere i 2022 enn i 2021, ifølge NVE.
Kraftproduksjonen var på 146 terawattimer her til lands i fjor. Norge var med det nettoeksportør, men direktoratet opplyser samtidig at eksporten var lavere enn i de to foregående årene.
– En viktig grunn til dette var den lave magasinfyllingen og medfølgende lave produksjonen sør i Norge i tredje kvartal. Dette er ikke vanlig på denne tiden av året, sier Nordberg.