Streiken avsluttes umiddelbart og folk kan gå tilbake til jobb så snart det lar seg gjøre, opplyser LO og NHO.
Her er resultatet, etter det VG erfarer:
Lønnsvekst på 5,2 prosent. Det er det samme som skissen som riksmekleren la frem søndag.
Det generelle tillegget ble på 7,5 kroner (2,1 prosent), mot 7 kroner (1,9 prosent) i skissen LO sa nei til søndag.
Lavlønnstillegget heves til tre kroner (5.850 kroner).
En større andel enn normalt av lønnsveksten gis sentralt. Da vil det bli en mindre andel igjen til de lokale oppgjørene enn det som er vanlig.
Det siste punktet var en av de viktigste for LO å få gjennom, fordi sentrale tillegg sikrer at lavtlønte får en økning, i stedet for å belage seg på lokale forhandlinger.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid møter pressen hos Riksmekler Mats Ruland klokken 17.
I tillegg står dette i avtalen:
Lavlønnstillegget for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett ble fire kroner timen (7800 kroner). I tillegg gis det en krone til overenskomster uten lokal forhandlingsrett og lavere lønn enn industriarbeiderne.
For å nå 5,2 prosent må det legges til at overhenget, tillegg som ble gitt i fjor, men som statistisk gjelder i år, er 1,4 prosent.
Riksmeklerens forslag til skisse som NHO sa ja til søndag og LO nei til, var 7 kroner i generelt tillegg (1,9 prosent), et lokalt tillegg på 1,9 prosent og 1,4 prosent overheng, som er lønn gitt i fjor som statistisk gjelder for 2023.
I tillegg var lavlønnstillegget på to kroner.
25.000 i streik
Partene har hatt dialog de siste dagene og riksmegleren bekreftet torsdag formiddag at han hadde kontakt med partene, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), LO og YS.
Det er heller ikke kjent om YS har akseptert resultatet.
Mandag morgen gikk 25.000 arbeidere fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) ut i streik. Dette var første gang siden krigen at det ble streik i et såkalt mellomoppgjør, der partene bare forhandler om lønn.
Streik i fire dager
Meglingen startet fredag i forrige uke etter at forhandlingene brøt sammen før påske.
Gapet mellom tallet som sto på papiret, og det medlemmene våre faktisk ville fått, er det jeg kaller «lekepenger», uttalte LO-leder Peggy Hessen Følsvik etter bruddet.
LOs hovedkrav i forhandlingene var økt reallønnsvekst til sine medlemmer. Dette betyr at lønningene må stige mer enn prisveksten, som er ventet å ligge på 4,9 prosent.
Under meglingen ble det av riksmegleren lagt frem en skisse til lønnsforslaget. Ifølge lekkasjer til pressen inneholdt forslaget totalt 5,2 prosent i lønnsvekst, altså mer enn den ventede prisstigningen.
Det takket LO nei til.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik ville ikke kommentere tallene, men mente det som ble lagt på bordet ikke ville ført til en reell lønnsøkning for spesielt lavtlønte yrker.
Les mer om streiken i denne saken.
Allerede før LO bestemte sine lønnskrav i februar var frontene steile og sentrale LO-ledere truet med streik, blant annet fordi lederlønningene i deler av privat sektor føyk i været i 2022.
Like fullt var det få som virkelig trodde at det kom til å ende i konflikt, fordi det ikke har vært konflikt i et mellomoppgjør i moderne tid.
Men mandag var streiken et faktum.
Utover våren fortsetter andre sektorer med forhandlinger og meglinger, hvor det spesielt er skapt forventninger i kommunene om at de skal få noe mer i år, fordi de har sakket noe akterut.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik er en av dem som har tatt til orde for det.
Derfor var det streik
Etter megling 17 timer på overtid ble det brudd i meglingen mellom LO og NHO søndag.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er i konflikt med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Fellesforbundets hovedkrav i forhandlingene har vært økt reallønnsvekst til sine medlemmer, noe som betyr at lønningene skal stige mer enn prisene. LO mener at lavtlønnede er hardest rammet av den pågående økonomiske krisen.
NHO uttalte søndag at LOs medlemmer ville fått økt kjøpekraft hvis skissen som ble lagt frem av riksmegleren hadde blitt godtatt, noe LO er uenige i.
Streiken rammer bredt – alt fra bryggerier, godteriprodusenter, industribedrifter, hotell og fergesamband blir påvirket.