Det har blitt sendt ut en rekke permitteringsvarsler den siste tiden til ansatte i flere store lakseselskaper.
Normalt må arbeidsgiver betale lønn til permitterte ansatte de første 15 dagene, før staten og Nav tar over. Men særregler gjør at dette ikke gjelder for fiskeforedlingsbedrifter.
For fiskeforedlingsbedrifter, det være seg de som både foredler villfisk og oppdrettsfisk, betaler staten dagpenger til permitterte ansatte fra dag én.
Bare for oppdrettsnæringen har dette kostet staten om lag 15 millioner kroner de siste fire årene, viser beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Utgjør 30 prosent av de permitterte i industrien
I store deler av fireårsperioden 2018 til 2021 som direktoratet har gjort beregningene fra, var lønnsplikten først 10 dager, mens den fra mars til september i coronaåret 2020 bare var på to dager.
Direktoratet har tatt hensyn til dette i beregningene, som de understreker er basert på en rekke forutsetninger og «er svært usikre»
– Direktoratet har anslått at oppdrettsnæringen utgjør 30 prosent av de permitterte i fiskeindustrien, skriver arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i det som er et svar på et skriftlig spørsmål fra SVs Kirsti Bergstø.
Den siste tiden har flere politiske partier og fagforeningen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) stilt spørsmål ved om oppdrettsnæringen bør utelukkes fra disse særreglene om fritak fra lønnsplikt for permitterte.
Vil se på om reglene fungerer etter hensikten
Nå varsler regjeringen at de vil se på reglene.
– Vi ser at dette er en relevant problemstilling som har blitt aktuell den siste tiden, sier statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Hun begrunner det med at fiskeforedlings- og sjømatindustrien har endret seg fra den gang særreglene ble etablert, hvor råvaretilgangen var basert på tradisjonelt fiske.
– Særreglene ble begrunnet med at råstofftilgangen innenfor denne næringen er mindre forutsigbare enn for de fleste andre næringer. Vi vil se nærmere på om ordningen nå fungerer etter hensikten, sier Walberg.
– Ingen logikk
Parallelt på Stortinget, foreslår Rødt at det ikke lenger skal være «gratis» for oppdrettsnæringen å permittere sine ansatte.
«Det er vanskelig å se noen faktorer som rettferdiggjør at havbruksnæringen trenger andre permitteringsregler enn annen industri i Norge», skriver stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hege Bae Nyholt og Mímir Kristjánsson i sitt representantforslag.
– Jeg mener tiden er overmoden for å endre på permitteringsreglene i havbruksbransjen. Oppdrettsnæringen preges av jevn tilgang på råstoff, og er en av våre aller mest lønnsomme næringer. Det er ingen logikk i at det skal være lettere å permittere på anlegg som videreforedler rød fisk, fremfor de som videreforedler rødt kjøtt, sier Rødts mann i næringskomiteen på Stortinget, Geir Jørgensen.
Han sier han regner med at det er bred støtte til forslaget. Siden det er så ferskt, er det få partier som enda har fått behandlet det i sine respektive stortingsgrupper.
Mener oppdrettsindustrien har vært «nisse på lasset»
Men så langt har SV, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne (MDG) vært åpne for endringer i permitteringsreglene for laksenæringen, mens Venstre har satt døren på gløtt.
MDGs Rasmus Hansson understreker nå at de vil støtte Rødts forslag.
– Det var kanskje ikke så smart av oppdrettsindustrien å bruke massepermitteringer som våpen mot regjeringens skatteforslag når de samtidig minnet Stortinget om at de har fått være nisse på lasset i villfisknæringens permitteringsunntak. MDG mener oppdrettsindustrien bør ha samme permitteringsregler som øvrig næringsliv, sier Hansson.
Høyre har på sin side allerede kommet frem til at de ikke vil støtte forslaget fra Rødt.
– Høyre mener det kan være gode grunner til å gå gjennom permitteringsregelverket generelt, men dette bærer preg av at Rødt ønsker å gjøre en politisk markering mot oppdrettsnæringen mer enn en vurdering av hva som skaper et best mulig arbeidsmiljø og trygghet for de som jobber der. Det er i seg selv spesielt, særlig fordi usikkerheten er skapt av regjeringen, ikke næringen, sier nestleder og arbeidspolitisk talsperson Henrik Asheim (H).