– Hvilken håper du smaker best?
– Jeg vet ikke om jeg våger håpe noen ting, svarer fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Knekket koden
Foran seg har han to tallerkener med torsk. Én med nyslaktet oppdrettstorsk. Den andre med høykvalitets skrei. Begge pent dandert med potet, bacon og ertepuré. Men statsråden vet ikke hvilken tallerken som er oppdrettstorsk og hvilken som er skrei. Klarer han å kjenne forskjell?
Skjæran er i Tromsø, blant annet for å besøke Nofimas avlsstasjon for torsk på Kraknes.
For nå har forskerne klart å knekke koden for vellykket oppdrett av torsk.
Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble startet i 2002. Det har vært 20 år med pågangsmot og en del feiling. Fisk har blitt syk eller deformert, men optimismen og troen på å lykkes har ligget der hele tiden.
20 år er ifølge Øyvind J. Hansen, som leder torskeavlsprogrammet i Nofima, den tiden det tar å domestisere – gjøre husdyr av – nye fiskearter.
Prestisjetung smakstest
Programmet drives på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot viktige fiskesykdommer. Nå har Nofima femte generasjons oppdrettstorsk i sine merder.
Én av dem ligger altså på fiskeriministerens tallerken. Ved siden av skreien. Og det er opp til ham å se og smake seg til hva som er hva. En uhøytidelig test stelt i stand av Nofima, men for en statsråd i Fiskeridepartementet er prestisjen stor. Han bør helst treffe riktig.
Turen til avlsstasjonen på Kraknes, et par mil utenfor Tromsø sentrum, er Skjærans første. Han har med stor interesse lyttet til Nofimas erfaringer med torskeoppdretten.
Oppdrettstorsken statsråden får en smakebit av ble klekket i et av yngelkarene på Kraknes for tre år siden. Deretter har den blitt fraktet til Røsneshamn på Ringvassøy i Karlsøy kommune og fått svømme 22 måneder i merder i sjøen. Den har blitt sultet i 10 dager før slakting slik at tarmsystemet er tømt og fiskekjøttet fått en fastere tekstur. På den måten er kjøttet mer tålbart for bearbeiding.
Normal slaktevekt er fire kilo. I år forventer Nofima at de blir å slakte 8.000–10.000 tonn oppdrettstorsk.
Ikke i Norge
Sjansen for at du har spist oppdrettstorsk fra merdene på Ringvassøy er imidlertid liten.
– Det meste går til utlandet. Spania har blitt vår største kunde på salg av oppdrettstorsk. Etterspørselen er faktisk større enn det vi klarer å levere, sier Hansen.
– Så man finner ikke oppdrettstorsk i ferskvaredisker i Tromsø?
– Nei, jeg har i hvert fall ikke sett det her enda, svarer han.
Norske myndigheter besluttet i 2002 å etablere et nasjonalt avlsprogram for torsk. For å sikre stabil tilgang på torsk gjennom hele året. Optimismen var stor. På det meste var det 15 yngelanlegg rundt om i landet. Men den positive utviklingen stoppet, og i 2014 var det slutt på kommersielt torskeoppdrett i Norge.
Men Nærings- og fiskeridepartementet nektet å gi opp, og besluttet at avlsarbeidet på torsk skulle fortsette.
– Våre visjoner var ikke feil
Skjæran er stor optimist på torskens vegne dersom man ved oppdrett sikrer tilgang gjennom hele året. Han mener lakseeventyret er en bekreftelse på at jevn tilgang er en suksessformel. Han tror også at jevn tilgang kan presse opp prisene ute på markedene, og at bearbeiding kan sikre flere helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien.
– Dette viser at våre visjoner ikke var feil, og at pengene vi har lagt ned i det nasjonale avlsprogrammet kan bli til ei ny og spennende næring langs kysten vår. Det er viktig å påpeke at torskeoppdrett selvsagt må utvikles innenfor bærekraftige rammer slik at vi unngår å påvirke de ville torskestammene negativt, sier statsråden til iTromsø.
X-faktoren avgjorde
Men smaker oppdrettstorsken like godt som en villfanget torsk?
Ut av reaksjonen til statsråden da han får servert oppdrettstorsk levner ingen tvil.
Av de to tallerkenene han har foran seg, og der han selv altså ikke vet hva som er hva, så er det oppdrettstorsken han smaker på først. Og den faller i smak. Men var det oppdrettstorsk eller skrei?
Han går løs på den andre tallerkenen – den som er skrei. Og allerede på første bit ser man på statsrådens smilende øyne at han nå vet hva han spiser.
– Der var X-faktoren, sier han da han har fått tygget seg ferdig.
– Der var skreien, slår han fast med både tilfredshet og lettelse over at han gjettet riktig.
– Det var konsistensen som avslørte skreien. Hadde det vært en kysttorsk som lå på tallerkenen ved siden av oppdrettstorsken, ville det vært vanskeligere å avgjøre hva som var hva. Oppdrettstorsken var veldig god på smak og holdt definitivt like god kvalitet som en god kysttorsk, konkluderer han.
Skreien øverst
– Men det er kanskje en god ting at oppdrettstorsken ikke når skreikvalitet? At skreien forblir på topp slik at man opprettholder eksklusiviteten med vinterfisket? Selv om oppdrett vil gjøre tilgangen på torsk stabil gjennom hele året?
– Det er noe eget med skreien. Så vinterfisket og erotikken som spiller seg rundt Lofoten og Vesterålen hver vinter med gytende torsk vil være der hele tiden. Men vi må spille kortene riktig. I det tradisjonelle torskefisket må vi ha et tydeligere kvalitetsfokus. I tillegg har vi levendelagring av torsk over en kortere periode, og nå også oppdrett. Klarer vi å få de tre til å utfylle hverandre kan 1+1+1 bli mye mer enn 3, svarer han.
– Å tilføre mer torsk på det europeiske markedet i en tid da de ikke er vant til det, har potensialet til å bli en stor suksess. Det er masse arbeid som må gjøres for å få det til – både i det politiske og i næringen selv. Men jeg har tro på at vi kan lykkes. Lakseeventyret er absolutt overførbart til torsken, avslutter statsråden.